Kjønn fra Disneyland

Jeg er en jente som er elendig med menn og aner ikke hvordan jeg skal vekke interesse i det motsatte kjønn. Vanligvis er jeg ikke så kvinnelig av meg, og jeg er for ærlig. I tillegg har jeg trøbbel med å vise følelser. Jeg er redd jeg aldri vil møte noen i hele mitt liv fordi jeg er for merkelig. Kan man være for merkelig for en fyr? Hva kan jeg gjøre for å trekke en mann sin oppmerksomhet? 

Hilsen Draconia (sukker bruker) I like Dragons.

 

Hei ”Draconia”. Ja, det finnes vel kvinner som er like håpløse som menn når det gjelder å knekke koden. Dette til tross for at det ikke trenger å være så veldig vanskelig, i teorien. Du skriver veldig kort her, men mailen din virker likevel å likevel være såpass informativ at jeg gir et svar, med et forbehold om manglende informasjon. Så, kallenavnet ditt, og signaturen: ”I like dragons”, får meg til å tenke på det som kanskje er ditt mannlige motstykke. Menn som heller ikke ser ut til å være særlig fokusert på å knekke koden overfor det motsatte kjønn. Jeg tenker på de unge mennene som går rundt i lange ”Matrix”-skinnfrakker og høye støvler og med langt, gjerne farget hår (men ikke helt inn til hårrøttene). Man får inntrykk av at de går og tenker, innerst inne, at hadde bare omstendighetene vært litt annerledes, så hadde de vært trollmenn eller jedi-riddere. Med din fascinasjon overfor drager og valg av fantasy-inspirert kallenavn, er du en slags kvinnelig ekvivalent? Eller, la meg stille deg et annet spørsmål: Tar du virkeligheten på alvor?

Ikke misforstå. Det er både fint og en god egenskap å kunne drømme seg bort. Problemer oppstår derimot når det tar for stor plass, og trenger bort det som er det vesentlige, i kjønnsmarkedet, vel å merke. Akkurat som de gutteaktige Matrix/trollmann/jedi/World of Warcraft-mennene ikke helt fikser ”mannegreia”, kan det hende at du ikke kan, eller er villig til å gå inn i ”kvinnegreia”. Det feminine og det maskuline er ikke uavhengige størrelser. ”Kjønnsrollene” eksisterer like mye for hverandre som for seg selv. Man kan definere og analysere dette både fra biologiske og sosiale innfallsvinkler, med dett er er ikke så viktig i denne omgang. Poenget er: I kjønnsmarkedet handler det minst like mye om hva du kan tilby den andre, i konkurranse med andre, som hvem du er og hva du gjør for deg selv. Ofte er det ikke kreativiteten, eller ambisjonene som trumfer gjennom. Det er anerkjennelsen, ressursene og anseelsen som kommer etter at man har hatt suksess med det man holder på med. Eller, i noen tilfeller, et løfte om suksess. Tilsvarende er det ikke noe som er mer turn-off for en jente, eller en gutt, hvis en person går og dagdrømmer og har store tanker om seg selv og sine planer, hvis det er tydelig at dette ikke er forankret i virkeligheten.

Så til deg. Din fascinasjon for drager, eller dine daglige syssler generelt. Hvor mye av dette handler om selvrealisering for din egen del, og hvor mye er fokusert mot å konkurrere med andre kvinner ut fra menns prioriteringer og definisjoner av den ideelle partner? Er det noe du i det hele tatt forholder deg til? For de fleste kvinner jeg kjenner til, så er ikke det å gå i høye heler og å sminke seg noe som kommer fra fødselen av. Det har heler ikke alltid vært like naturlig for dem å mestre den ”feminine greia”. Det samme gjelder å velge realistiske karrierer som kan bidra til familieøkonomien. Ja, menn ser også etter en businesspartner når de skal slå seg til ro, noen de kan regne med, og som ser verden noen lunde likt som dem selv. I tillegg til dette kommer de mer primitive tingene, som fysisk og psykologisk tiltrekning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å mestre kjønnsrollen kommer selvsagt lettere når man interesserer seg for den, men det vil være urealistisk å ikke si at det spiller en rolle, uavhengig av det. Derfor kan det være viktig å mestre den til en viss grad, slik at man kan ha det i verktøykassa som skal fikse det du vil ha. På samme måte er det ikke like naturlig for alle menn å jage karrierer som gir sikre, høytlønnede jobber, og like urealistisk å si at også dette ikke spiller en rolle når kvinner entrer den mer pragmatiske fasen av livet sitt, og ser etter en permanent partner. Drager og skinnfrakker er da ikke særlig tillitsvekkende, for å si det mildt.

 Når man ikke mestrer noe, er det lett å vende det ryggen, ja, kanskje idiotforklare det, eller på andre måte innta en nedlatende holdning overfor det. Noe blir lett ”overfladisk” eller ”kroppsfiksert” eller ”harry” når vi føler at det er utenfor rekkevidde. Prøv heller det motsatte. Studer det feminine som en spion. Ta det som en utfordring. Noe du skal infiltrere og mestre. Det kan være uendelig interessant. Selv mener jeg å ha opparbeidet meg en refleksivitet både overfor det feminine og det maskuline. Men selv om jeg kanskje skjønner mer av det, og kan analysere og plukke ting fra hverandre, så betyr ikke dette at jeg kan gjøre så mye mer med det enn du kan. Også jeg er underlagt det kravet som kommer med kjønnsrollen jeg er tildelt. Hvor mye mann jeg ”er”, er det sentrale. Ikke hva jeg mener om saken. Det driter det motsatte kjønnet i. Det samme gjelder for deg. Dessverre. Jeg tar gjerne et oppfølgingsspørsmål fra deg, hvis du vil. Men skriv da mer utfyllende.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

17 jan. 12 00:27

Ta initiativ, vær ærlig og åpen, så ordner det seg!

Sukkerbruker

19 jan. 12 08:17

Lol svar.. Der fikk du henne helt sikkert "opp" på beina igjen :P

Sukkerbruker

25 jan. 12 21:55

Svaret til preben virker til å kunne gjelde for ganske mange, men absolutt ikke alle. Det er fler guttedominerte miljøer der fantasy-kvinner bare kan velge og vrake. Men disse er gjerne litt bortgjemte, da vi stort sett trives så godt med det vi holder på med til å skulle tenke stort på det annet kjønn på en "realistisk" måte, da omtrent alle kvinner er så fordømt feminine og kjedelige. Finn deg et lan-party, spilltreff, eller prøv å heng rundt en fantasy-butikk - vær aktiv, og før du vet ordet av det er du ikke singel lenger.

Jeg liker *virkelig* ikke rådet om å trakte mot "tilgjort" femininitet. Hvor mange kvinnner har egentlig blitt ødelagt for meg på det viset?

(eventuelt kan det være andre faktorer enn fantasy interessen din som skremmer folk bort)

Sukkerbruker

28 jan. 12 19:14

Jeg vil ikke forandre meg siden jeg ikke er desperat, tror bare det kunne vært hyggelig å ha noen å være med. Kanskje litt elendig å formulere meg selv. Dessuten er det ingen skikkelig spillebutikker utenom "spiderman" hvor jeg er, ingen "outland" eller "avalon". :(
Problemet mitt er egentlig... at... jeg er manne blind.
Faktum er at jeg ikke ser fyrer om de spør meg om å danse siden jeg ikke hører dem prate igjennom øredøvende idiot musikk. En venninne av meg kaller meg blind. Jeg vil egentlig vite hvordan man kan starte en samtale selv med en fyr, fordi jeg kanskje har større muligheter om jeg kan se fyren og vet han eksisterer i stede for å være fanget i mitt eget lille hodet når en fyr prater.

Sukkerbruker

6 feb. 12 00:32

Tror det er mulig å overanalysere og farliggjøre det her til det uendelig. Man må ikke glemme at i andre enden er det en helt alminnelig person. Vanlig samtale begynner ofte med hei. et smil. osv.. ;)

Syns forøvrig noe av det som står skrevet over er satt på spissen. Jeg kan se poenget dersom man lever i en litten boble av uvirkelighet, men fordi man syns matrix var en kul film eller spiller world of warcraft, er ikke det synonymt med at man er en taper på sjekkefronten. Spiller selv world of warcraft, og har ikke noe problem med å finne noen som ikke spiller. (Men så er ikke jeg hardcore heller. ;) hint hint)

Sukkerbruker

21 feb. 12 22:02

Hva med å sjekke opp noen via ett mmorpg? Vet at det virker litt søkt men...

Sukkerbruker

1 mars 12 18:58

Jeg er ingen hardcore gamer egentlig, aldri spilt wow og spiller oftest bare 50 timer i uka. Hardcore rpgere bruker ofte 125 timer i uka eller mer. ^_^'
Og å sjekke opp noen via et mmorpg er allerede utelukket (ingenting gøy å være i lag med noen fra USA eller Frankriket og ikke kunne henge irl). Vil heler ha et ekte forhold, men når jeg ser på fyrer på den måten blir jeg rett og slett stum og savner faktumet at jeg ikke kan skrive ting i stede på en data og sende det via en chat... for ikke å snakke om blindheten.