Forgiftet

Hei Preben. Jeg har et problem. Jeg er ei utadvendt jente på 22 år, som kom ut av et forhold i Juni, han jeg var sammen med traff jeg her og vi hadde en høy match på 98 tror jeg det var, i nærheten av det i alle fall. Vi traff hverandre dagen etter at vi begynte å snakke, og ble sammen like etter det igjen. Det endte med ett samboerforhold som varte i ca to år. Problemet mitt er nå som jeg er singel og tilbake er jeg litt redd for å ta kontakt eller bli kontaktet av menn/gutter med like høy match eller i nærheten. Det er ikke til å legge skjul på at samboerskapet med eksen har satt sitt preg, jeg er livredd for at de som tar kontakt med meg igjen skal være som ham: En utro, lyvende, egoistisk drittsekk. Jeg har blitt vanvittig kresen og det minste tegn til at personen noe i nærheten av eksen min er totalt uakseptabelt og jeg mister interessen med en gang. Det samme om personen jobber innenfor samme yrke osv.

Jeg har en del venninner som sier at jeg bare skal sleppe meg litt løs, leve litt, treffe mange og ta ting som det kommer, men problemet er at jeg ikke er en sånn person. Jeg er veldig sosial og elsker å ha det moro og å prate med folk. Det er bare det at jeg er ei jente som liker å være i forhold. Jeg er ikke ei som kan hoppe fra gutt til gutt for moro skyld. Jeg vil ikke ha dårlig tid - men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal endre tankegangen min slik at det ikke ender sånn. Når jeg tenker over selv hva jeg "krever" av en mann kjenner jeg jo selv at jeg er altfor kravstor - hvordan skal jeg endre det?

-Merete-

Hei Merete. Jeg tror at problemet ditt er veldig, veldig enkelt. Og du kan puste lettet ut for alt kommer til å gå deg vel i kjærlighetslivet. La meg først komme med en analogi som kanskje kan illustrere noe av reaksjonen din på andre menn. Here goes: Jeg elsker asiatisk mat. Forrige gang jeg var ute og reiste, klarte jeg selvsagt ikke holde meg borte fra gatematen. Den er veldig god, billig, og jeg elsker å sitte på et gatehjørne og ved hjelp av maten, ha lov til å sitte et sted og studere alle de andre menneskene rundt meg. Og jeg elsker asiatisk gatemat fremdeles. Men, forrige gang så ble jeg matforgiftet. Det er selvsagt en litt annen standard på hygienen når de vasker og holder rent på de små mobile kjøkkenene de lager maten i. Og selvsagt, når man kommer fra Norge, hvor alt er veldig renslig, er jeg ikke like resistent overfor alle baseluskene. Det jeg merket i tiden etterpå, var at lysten på asiatisk mat forsvant. Det var som om kroppen helt på egen hånd hadde opprettet en assossiasjon mellom mellom all asiatisk mat, og forgiftning. Det er heller ikke overraskende at kroppen veldig fort venner seg til slike, potensielt livstruende situasjoner ved å opprette en aversjon. Helt rasjonelt er det ikke, for det er jo ikke asiatisk mat i seg selv som er farlig. Bare den urenslige sorten. Men alle psykologiske reaksjoner er ikke rasjonelle. Det er som om kroppen heller benytter seg av tommelfingerregler.

Jeg skrev at dette er en analogi til ditt problem, fordi jeg tror at problemer er noe av det samme. Du husker alle kjennetegnene til en mann som ”forgiftet deg”, og hodet dit klarer ikke sortere de relevante fra de irrelevante. At du har høy match med en person, eller han jobber i et bestemt yrke, henger ikke sammen med sannynligheten for at at han er utro. Nå er det slik at jeg liker asiatisk mat igjen, og assossiasjonen har blitt brutt ned. Slike forbindelser styrkes og svekkes hele tiden, i tråd med våre erfaringer, og er i bunn og i grunn det samme som læring, på et veldig basalt nivå. At du samtidig har gjort deg så kresen at du har blitt utilnærmelig, understreker bare det jeg nå skal si: Du er ikke klar for et nytt forhold enda. Bare vent. Med tiden, etter at giften har forlatt kroppen din igjen, vil appetitten din komme tilbake. Det er selvsagt et sjokk for systemet når en samboer du har hatt i to år er utro. Og spesielt når man er så ung, vil jeg tro. Det truer virkelighetsbildet og troen på kjærligheten. Ikke minst har det konsekvenser for selvbildet.

Jeg tror ikke at du skal være så fokusert på å hoppe rundt fra mann til mann. Du er en kjærestejente, og kjærestejenter finner alltid kjæresteguttene til slutt. Verre er det for dem som har en tilbøyelighet til det motsatte. Mennesker som lett kjeder seg, som er rastløse og som ikke trives så veldig godt med å være i forhold over tid. Vi er forskjellige, og det finnes nok spesielt en overvekt av jenter som faktisk trives med å finne den beste mannen det kan, og så bygge et langt samliv sammen, med trygge rammer og lange fremtidsplaner. Bli med vennene dine ut. Drikk deg sanseløs og dans. Ha de gøy og la tiden gå. Menn, eller gutter i ditt alderssegment kan du bare drite i foreløpig. Du gjenkjenner ham når du møter ham, men ikke før du er klar. Du er sosial sier du, vær glad for det. Så kan du heller være den utilgjengelige jenta i gjengen som alle guttene blir nysgjerrig på, fordi du ikke bryr deg om å gi dem oppmerksomhet. La dem jobbe for å underholde deg, og tenkt på deg selv. Ta en velfortjent ferie fra kjønnsmarkedet.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

4 feb. 12 04:16

Godt svar

Sukkerbruker

14 feb. 12 01:05

Hei Merete,

Preben gir deg et helt utmerket godt svar - og du kommer til å komme over "skrekken".
Jeg har vært i omtrent samme situasjon som deg, møtte en kar her på Sukker, og vi flyttet sammen. Vi bodde sammen litt over et år, før jeg fant ut at han både løy, stjal og var utro - dessuten var han en psykopat av rang... det var ikke mye igjen av selvbildet mitt da jeg endelig kom meg ut av det forholdet!
Det nærmer seg nå to år siden det ble slutt mellom oss, og jeg begynner så smått å savne noen å dele livet med igjen.... Men jeg kjenner at jeg fortsatt er litt skeptisk og har vanskelig for å stole på folk... eller ihvertfall åpne meg helt 100%..

Men jeg kjenner at jeg kommer over det - ønsket om en ordentlig kjæreste blir nemlig sterkere og sterkere....
Du er fortsatt ung, og har god tid på deg - så ikke fortvil!!

Ønsker deg all mulig lykke til - ikke gi opp troen!! Det finnes en der ute, både for deg og for meg :-)

Sukkerbruker

18 feb. 12 10:51

Veldig godt svar Preben, og jeg trengte den selv, så takk for det! :))

Sukkerbruker

18 feb. 12 15:47

Tusen takk for kjempe fint svar! Skal absolutt ta rådene dine på alvor! :D

Sukkerbruker

18 feb. 12 20:24

Jeg har vært singel i mange år, men hatt 2 forhold på 5-6 mnd i løpet av 2 år. Og jeg er veldig skeptisk til dateing på nett, samtidig som jeg sjelden er ute på byn. Helsen min er ikke helt god, fordi jeg er overfølsom for mye mat, så det styrer mye av livet mitt. MEN analogen du skrev, Preben, får meg til å trekke likhetstegn hos meg selv. Virker som det er lettere å motstå materielle "ting" enn psykiske, men jobber med det. Derfor er jeg allikevel her, og takk for back-up til oss "sære" :)

Sukkerbruker

16 april 12 12:45

Alt bra, men drikk deg/dere ikke sanseløse!