Aldersforskjell

Hei Preben! Tusen takk for en interessant spalte i møte med stadige utfordringer i det å finne den rette. Jeg har møtt en på mange måter flott mann her på sukker; sjarmerende, oppmerksom, interessert og snill for å nevne noe. Han sjarmerte meg helt fra starten av med mailskriving fordi han er flink til å uttrykke seg, og fra første kaffekopp ble jeg også sjarmert av hans vesen. Fikk følelsen av å bli bombardert med meldinger om hvor flott jeg var fra 20 min etter første møte, og i starten var det hyggelig, men også litt skremmende. Opplevde han som veldig åpen og direkte, og jeg er nok mer tilbakeholden (uten at det er noe bedre..).

 Uansett, etter noen dager med meldinger, ble kjærestetema brakt på banen (fortsatt på sms) og jeg fikk kalde føtter og lot være å svare (noe jeg forklarte grunnen til etterpå og beklaget). Men det resulterte i at han reagerte ganske kraftig, ble rett og slett sur, ufin på meldinger og avlyste mer kontakt. Til tross for at varsellampene lyste svakt, klarte jeg ikke å slippe han helt, og tok på ny kontakt. Vi snakket sammen, men han holdt avstand. Fikk så en ny melding dagen etter, hvor han angret på at han holdt igjen, og savnet meg...fortsatt basert på et møte. Uansett, vi møttes på nytt, og jeg ble igjen sjarmert, og er det i grunn fortsatt. Men klarer ikke helt å slippe det at han har vist seg fra så to ytterpunkter på relativt kort tid, er dette noe jeg bør legge vekt på?

 Vi har begge tre barn hver, hans bor ikke lenger hjemme, mens mine er relativt små. Han har et godt forhold til sine barn, ekskone og eksfamilie. Vi har bare kjent hverandre i noen uker, og det er for tidlig til å introdusere barn. Allikevel viser han stor interesse for mine barn, og det virker som om han oppriktig ønsker å bli kjent med dem og ta del i livene deres. Tenk så flott! Har egentlig sett for meg singeltilværelsen i mange år p.g.a alderen til mine barn. Han er nesten 10 år eldre enn meg, og i utgangspunktet tenker jeg ikke så mye over det. Utfordringen eller problemet ligger i det at jeg føler på hva andre kan komme til å si eller mene om dette, og det verste er at jeg ikke klarer å la være å bry meg om det.

 Jeg liker fyren kjempegodt, jeg liker å være sammen med han, jeg ler sammen med han, jeg liker å sitte i armkroken hans, jeg liker å spise middag sammen med han. Vi bor i en ganske liten by, og ryktene spres fort. Jeg har et godt forhold til min eksfamilie nå, men det var litt betent da min eks og jeg gikk fra hverandre. Er redd for at forholdet til dem skal bli dårligere også, selv om alle vel burde være innforstått med at det kommer noen andre på et eller annet tidspunkt. Men dette med at jeg tenker på hva andre skulle mene om han, irriterer meg at jeg bryr meg om. Jeg vil jo ha en kjæreste, og noen ganger kan det virke som om ingen er bra nok for meg. Det er jo ikke det, men heller det at jeg har så lav selvtillit og selvbilde på dette område, at jeg lar være å la mine følelser styre hva jeg vil. Noen tips?

 Mvh Randi

Hei Randi. Takk for ros. Tips? Jeg ser vel egentlig ikke problemet, skal jeg være helt ærlig. Han er ca førti og med barn, du er ca tretti, med barn. Ti års aldersforskjell er ingenting, spesielt ikke når kvinnen passerer tjueårene. Det får meg til å tenke på en venninne av meg, og en samtale jeg hadde med henne. Hun er nå 33 år og singel, og jeg har kjent henne siden hun var 18 år. Da hun var rundt nitten, og jeg var 22, hadde vi en affære sammen. Siden den gang har vi holdt mer eller mindre kontakt, og jeg har lært henne å kjenne. Ikke som kjæreste, men som person. Det som slo meg den gang, og som har vært et nokså vedvarende kjennetegn ved henne, er at hun har en slags aversjon mot menn som er eldre enn henne. Til og med når hun hadde passert midten av tjueårene, når også hennes jevnaldrende gutter begynner å bli unge menn, valgte hun gjerne å være sammen med de litt barnslige av dem. De som fortsatt var opptatt av snowboard, wakeboard, skateboard, og så videre. Helst skulle de være litt sånn ”surfere”, lette til sinns, på alle måter. Kanskje man kan gå så langs som å kalle dem for mannlige bimbos.

Samtidig har jeg også merket meg et annet trekk ved henne. Hun kan ofte komme med nokså nedlatende bemerkninger overfor menn generelt. Og da mener jeg menn med stor M, og som menn, forventer en viss respekt fordi de har seriøse livsprosjekter. Det verste hun vet er menn som ”tror de er noe”, men jeg har aldri hørt henne peke på et eksempel hvor disse mennene som ”trengte å bli satt på plass”, var arrogante eller nedlatende overfor henne. Tvert imot har det bare vært vanlige og veltilpassede voksne menn. Jeg merket det også i omgangsformen hennes senere, når vi var sammen med det som etter hvert ble felles kompiser. Små forsøk på å latterliggjøre, eller gjøre narr av dem. Det ble helt malplassert, for latterlige var de ikke, og heller ikke dumme nok til at spydighetene hennes ikke ble oppfattet på god avstand, og parert med den største letthet. Hva var det som gjorde at hun hele tiden følte at menn trengte å bli ”satt på plass” på denne måten, og hvorfor foretrakk hun ”unge”, dumme menn? Og hvorfor reagerte hun på seriøse, voksne menn?

Vel, hun har vokst opp i en familie der moren hennes har vært sjefen, og hvor faren har vært en tøffel som hele familien alltid har hatt det moro på bekostning av. Hun har også en tøff søster, tøffere enn henne. Hun har vel egentlig alltid vært den minst tøffe blant de tre kvinnene som har sjefet over den litt latterlige faren. En mor med bein i nesa og med pengene, en tøff søster som startet sin karriere allerede som nokså ung, og så henne, som egentlig har slitt litt. Både med jobb og menn. Men heldigvis har den tøffe moren hennes kommet henne til unnsetning. Den tøffe søsteren har passert henne, både jobb- og familiemessig. Det handler vel om at hun har vokst opp uten en skikkelig mann i livet sitt. I stedet har hun hatt en klovn til far. Og så er det selvsagt det at hun har hatt problemer med å finne noen i livet sitt. Man blir gjerne litt ekstra bitter og tverr av det.

En kveld vi var ute, tok vi en liten prat. Jeg tror jeg sa noe sånt som at: ”Du har ikke vurdert tanken at du kanskje har et litt problematisk mannesyn?” Det er selvsagt vanskelig å falle for menn man ikke respekterer, og like vanskelig å holde på menn som krever en viss respekt, når man har problemer med å gi dem denne respekten. Noen menn skyver hun dermed fra seg, og de som hun ikke føler et behov for å ”sette på plass”, går hun naturligvis lei av nokså fort. Som jeg sa så er hun 33 år i dag, og singel. Fremdeles vil hun gjerne ha en mann som ikke er for ”mannete”. Problemet er, at når en kvinne passerer tretti, begynner hennes jevnaldrende menn gjerne å gå for kvinner som er yngre enn dem selv. Kvinner i midten av tyveårene er gjenre de mest attraktive, i menns øyne, livet ut. Dette betyr at aldersforskjellen mellom menn og kvinner strekkes når hun passerer tretti, med mindre de da har vært et par en stund. Det trenger selvsagt ikke være slik, men det er nesten som en slags rekyl som setter inn. Når vi er unge, går gjerne jenter for de litt eldre guttene, og velger bort gutter på sin egen alder. Men når kvinner og menn blir eldre, ”hevner” guttene seg, og velger også bort jevnaldrende kvinner. Altså, ”prisen” 16-17 år gamle jenter betaler for å velge kjærester med bil og som ”kjenner dørvakten”, er at jevnaldrende guttene sender avvisningen tilbake, femten år senere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For min venninnes del, så betaler hun denne prisen i dag. Menn på hennes egen alder, vurderer henne sammen med kvinner i midten eller i slutten av tyveårene. Og siden hun er kresen, er dette gjerne også menn som har valgmuligheter. Det er selvsagt ikke lett for henne å konkurrere med jenter på 26-27 år. Jeg har sagt til henne at hun må går for de litt eldre mennene, som er førti. Men det vil hun selvsagt ikke, for attraktive menn i førtiårene kan man hvert fall ikke drive gjøn med. Heller blir det motsatt. Hun blir den barnslige og trassige jenta som ikke klarer å kontrollere situasjonen. Problemet hennes er rett og slett at hun ikke liker menn, men likevel vil ha en kjæreste. Kall det manneforakt.

Det er ikke meningen å ta deg med på en lang avsporing. Det jeg prøver å si at det er helt normalt for en kvinne som er tretti, at på til med barn, å gå for en ti år eldre mann. Hvis jeg forsto deg riktig så var det ikke ti år mellom dere engang. Hvis det eneste problemet ditt er hva andre tenker om aldersforskjellen, så kan jeg nok trøste deg med at det er helt vanlig. Herregud, du har truffet en mann som du liker. Du har ikke ”issues”, slik som venninnen min. Du liker menn. Jeg vil også anta at de fleste jevnaldrende parene over tretti, i omgangskretsen din, med barn, ble et par flere år tidligere, og har hold sammen siden den gang. Blir det brudd, skal du ikke bli overrasket om han ender opp med en kvinne som er litt yngre, mens hun ender opp med en mann som er litt eldre. Så er det selvsagt også ”problemet” med at menn ofte er litt eldre en kvinner når de først får barn. Du er i en alder hvor mange menn fremdeles er barnløse. Dette snevrer inn markedet ditt ytterligere, da barnløse menn foretrekker barnløse kvinner.

Så til dette med reaksjonsmønsteret hans. Det virker litt ”despo”, eller rart at han er så pågående og vanskelig etter bare ett møte. Jeg ville tatt det sakte hvis jeg var deg. Det som taler for ham, er at han har et godt forhold til sin eks og sine barn. Her kan han selvsagt være uærlig, hvis du bare har ham på ordet. Alle vet at det er lurt å si at man har et godt forhold til eksen. Kanskje du kan finne ut mer via en tredjepart? Det kan også hende han bare er ensom, og svært betatt av deg. Jeg vet jo heller ikke hvordan første møte mellom dere to var. Kjør på.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

18 mai 12 21:52

Tenk deg godt om før du går for denne mannen. Jeg synes 10 år er mye i aldersforskjell, Og Preben her inne lever jo i villfarelsen om at alle kvinner mister draget litt opp i tredveårene. Etter å ha lest flere innlegg av han så virker han en smule mannssjåvenistisk...menn blir hottere, og damer skal være glad til om du får deg en mann som er 10-15 år eldre etter fylte tredve.
Gladnyheten, Randi, er at det er ikke sånn i virkeligheten. Selv om jeg er over 40 er det mange menn i 30 årene som har vært seriøst interessert. Ikke ta til takke med en som du allerede nå føler det skurrer litt med...det blir bare verre lengre ut i forholdet. Og det er helt sikkert mange menn på din egen alder som fortjener en jente som deg:)

Sukkerbruker

18 mai 12 22:07

Alder er absolutt ingenting å bry seg om!! Har dere det bra, så hvorfor ikke prøve??? Jeg mener ikke at du skal ta til takke med en mann som er 40 bare fordi du vil ha en og føler dette er siste sjanse, for det trenger det absolutt ikke være! :)
Lev, tenk på deg selv og ha det godt! Har du det bra med han så ta sjansen! Det er aldri for sent å snu!
Jeg har ei venninne som er 21 og er sammen med en på 30-40. De har det KJEMPEBRA sammen og venter nå en unge.
KOS DEG! og ikke tenk på andre og hva de syntes, da blir du bare gæærn! ;) Husk at du lever kun en gang, så ta sjanser!

Sukkerbruker

22 mai 12 12:05

Det er vel ikke aldersforskjellen som er problemet her?!!!
Det er reaksjonsmønsteret hans. Etter èn date.
Skremmende tendens til eieholding, litt småpsykotiske trekk.
Hvordan blir det når hverdagen kommer tror du?
Styr unna!!!
Tenk på deg selv og barna dine, tenk rasjonell fremtid......

Sukkerbruker

22 mai 12 12:14

Beklager Randi, jeg mente "litt småpsykopatiske" trekk.
Håper det ikke stemmer,
-ønsker deg tvitvi :))

Sukkerbruker

11 juli 12 17:22

hallo
Mitt navn er Miss Mary, jeg har mye på
diskutere med du vennligst kontakt meg med i e-posten min Utedass
[mary_real@ymail.com] jeg vil sende deg mitt bilde for mer informasjon

hello
My Name is Miss Mary, I have a lot to
discuss with you please contact me with in my privet mail
[mary_real@ymail.com] i will send you my picture for more information.

Sukkerbruker

24 aug. 12 00:33

Enig i at Preben lever i sin egen verden!!!
Ikke alle menn vil ha yngre damer..kjenner flere meget attraktive menn i 40 årene, som leter etter en dame på sin egen alder, eller eldre!!
Mange yngre gutter i 20 og 30 årene...ønsker seg damer over 40! Og ikke bare for sex.
Jeg ble singel som 41 åring, etter et langt forhold med en som var 10 år yngre enn meg, og tenkte at nå er det slutt på alt.... Hva skjedde?? Jeg fikk så mange beilere som jeg aldri har hatt!
Det er noen år siden. og jeg kan fortsatt velge velutdannede, veltrente og vakre menn som er 10-15 år yngre enn meg!
Det er mange vakre damer i 40 årene, mens menn i samme alder ofte er noen halvfeite satte gubber, dessverre!
Så, kjære jente tenk deg godt om, så du ikke ender opp med en gammel knark om noen år...kvinner holder seg bedre...finn en yngre er mitt råd.
Og Preben, se deg omkring!!!!!