Er ikke damer morsomme?

En av de mest underholdende debattantene jeg noen gang har sett er Christopher Hitchens (1949-2011). Han går også for å ha vært en av de mest innflytelsesrike skribentene og forfatterne i nyere tid, og han ble naturligvis dypt savnet etter at han døde i fjor, etter en lang kamp mot kreft. I 2007 gav han ut boken, God is Not Great. How Religion Poisons Everything. Det måtte vel skje. Et angrep på selveste Gud ble det logiske endepunktet for en Alfamann som har sablet ned det som finnes av menneskelige opponenter. Jeg anbefaler deg å sette deg godt til rette foran datamaskinen en kveld, og på YouTube, kose deg med alle opptakene som finnes av ham. Jeg tror jeg har fått med meg det meste. Selv synes jeg at debattene pro et contra guds eksistens er litt kjedelige. Ikke på grunn av Hitchens, men fordi det nødvendigvis er mindre interessant å høre religiøse debattere. Men nok om det..

Det er kanskje en side av Hitchens som kanskje er litt mindre kjent, som jeg har merket meg. Oppi den nesten unisone hyllesten (bortsett fra religiøse som ganske sikkert ser på kreften som guds straff) vil jeg tørre påstå at han hadde sexistiske tendenser. Men han var sjarmerende, og så skarp at til og med hardbarkede feminister begynte å fikle med håret og kvitre når han med et lurt smil og fortalte at kona hans ikke trengte jobbe, eller at kvinner ikke trenger jobbe fordi de er så ”skjøre skapninger”. Skillet mellom en gentleman og en sjåvinist ser i stor grad ut til være avhengig av en manns kapasiteter i en kvinnes øyne. Se bare på dette klippet:

http://www.youtube.com/watch?v=bpA7pfR0FIc

Noe fandenivoldsk har han også skrevet et essay hvor han sier at kvinner ikke er morsomme, i den forstand at de ikke klarer å underholde med sin humoristiske sans. Han spør: Du har sikkert hør kvinner fortelle om en flott fyr de har møtt, og så lister de opp alle de flotte egenskapene hans. Blant disse vil de nesten alltid si at han ”er så morsom”. Derimot vil du aldri høre en mann fortelle om en flott kvinne, og så trekke frem humoren som en av hennes attraktive egenskaper. Hvorfor? Spør han så.

http://www.vanityfair.com/culture/features/2007/01/hitchens200701

Hitchens sier at menn er morsommere enn kvinner fordi de er nødt til å være det. Hovedoppgaven til menn er å gjøre inntrykk på kvinner, og naturen er ikke like snill med menn som den er mot kvinner (jeg antar og håper at han i en annen sammenheng ville moderert seg med tanke på naturens relativt brutale inngrep i kvinnekroppen når det kommer til forplantningen). I følge Hitchens har den gjennomsnittlige mannen gjerne bare ett forsøk på å gjøre inntrykk. I dette forsøket så bør han få henne til å le. Menn som ikke klarer det, er sjanseløse i kjønnsmarkedet, mener han, og jeg kan vel legge til at mye av sjekkingen har påfallende likhetstrekk med stand-up komikk. Hitchens sier at det å få kvinner til å le, har naturlig nok vært en av hans hovedbedrifter i livet. La meg få sakse inn det flotte språket han bruker når han beskriver hva slags latter det er snakk om:

 I am talking about that real, out-loud, head-back, mouth-open-to-expose-the-full-horseshoe-of-lovely-teeth, involuntary, full, and deep-throated mirth; the kind that is accompanied by a shocked surprise and a slight (no, make that a loud) peal of delight—well, then, you have at least caused her to loosen up and to change her expression. I shall not elaborate further.

I motsetning til ham selv, så trenger altså ikke kvinner være morsomme, hevder Hitchens. Menn liker kvinner som de er. Kvinner liker menn ut fra hva de gjør. Det er en viktig forskjell. For å underbygge sin påstand trekker han frem en studie som ble gjennomført ved Stanford University School of Medicine. Et eksperiment viste at kvinners hjerne prosesserer humor på en annen måte enn menn. For det første så har de lavere forventing til punchlinen i en vits, som både betyr at de har større glede av den når den først kommer, og at de oppfatter vitsen ”tregere” enn menn. For det andre er de flinkere enn menn til å identifisere ”humor” de ikke synes er morsom. Lakonisk legger Hitchens til:

 Slower to get it, more pleased when they do, and swift to locate the unfunny—for this we need the Stanford University School of Medicine? And remember, this is women when confronted with humor. Is it any wonder that they are backward in generating it?

Det finnes morsomme kvinnelige komikere, innrømmer Hitchens. Men det finnes også flere dårlige kvinnelige komikere enn mannlige. Og de fleste morsomme kvinnelige komikere er enten overvektige, lesber, jødiske (som har en maskulin humor mener han), eller en kombinasjon av disse tre.

Nettopp fordi humor er et tegn på intelligens, kan det også hende at menn blir truet av kvinner er for morsomme, og foretrekker kvinner som publikum. Ikke som rivaler. Eller kanskje kvinner er av den oppfatning at menn ikke ønsker at kvinner skal være for morsomme. Kanskje det er like greit. Vi menn hadde vært lette ofre om dere skulle sette i gang å gjøre narr av oss på samme måte som vi gjør narr av dere, i form av blondinevitser, eller kommentarer hva angår  lukeparkeringsevner.

Her er svaret en gruppe kvinnelige komikere ga Hitchens:

http://www.vanityfair.com/culture/features/2008/04/funnygirls200804

Og her får han siste ordet, som vanlig:

http://www.youtube.com/watch?v=I7izJggqCoA

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

11 juli 12 17:29

hallo
Mitt navn er Miss Mary, jeg har mye på
diskutere med du vennligst kontakt meg med i e-posten min Utedass
[mary_real@ymail.com] jeg vil sende deg mitt bilde for mer informasjon

hello
My Name is Miss Mary, I have a lot to
discuss with you please contact me with in my privet mail
[mary_real@ymail.com] i will send you my picture for more information.

Sukkerbruker

22 juli 12 15:26

Jeg har aldri skjønt at menn får seg damer ved å få dem til å le. Jeg kjenner noen morsomme menn, men det er ikke noen automatisk kobling i hodet mitt som sier idet de slår en spøk: "Åh, det var morsomt! Nå vil jeg ha sex". Jeg synes også en klassisk kvinne-uttalelse som "Han får meg til å le" er litt underdanig på et vis: Mannen er aktiv og morsom, kvinnen er søt og fnisete. GRØSS, tenker jeg. Jeg vil ha en mann som synes at jeg er morsom (uten at han er verdens kjedeligste, han heller). Et av de største komplimentene jeg får som kvinne, er faktisk at jeg er morsom. Jeg vil heller høre det enn at jeg har en fin kropp, for eksempel.