Vilkårligheten i ting

Hei Preben. Jeg har nå vært på sukker en måneds tid, og har sendt noen meldinger til jenter som virket interessante å komme i kontakt med. Ganske tidlig kom jeg i kontakt med en spesiell jente som hadde en kjempefin profiltekst, nydelige bilder og på alle mulige måter ei som jeg definitivt kunne tenkt meg å bli bedre kjent med. Jeg sendte henne ei melding, og så at hun leste den ganske raskt. Det drøyde et par dager før det kom et utrolig positivt svar tilbake, som jeg svarte på ganske umiddelbart. Jeg så at hun leste meldingen innen ikke alt for lang tid, men svaret lot vente på seg nesten like lenge som forrige gang. Når svaret først kom, var det så hyggelig at jeg selvsagt glemte at jeg syntes det tok litt lang tid før det kom. Og sånn gikk det et par ukers tid.

Jeg tenkte til slutt at nå tar jeg motet til meg og spør om hun har lyst til å møtes. Den meldingen svarte hun raskt på, og så at det ville hun veldig gjerne:) For et par uker siden hadde vi en sjeldent trivelig første date. Vi hadde et hyggelig måltid på en restaurant, vi pratet og lo mye. Så gikk vi videre til en kafè, tok en øl, og plutselig hadde vi sittet der to timer og pratet om alt mellom himmel og jord.

Når hun skulle ta bussen hjem sa jeg at jeg veldig gjerne ville treffe henne igjen, og hun svarte raskt ja og en avtale ble gjort:) Så hva i all verden er det som er problemet? Jeg har ikke hørt fra henne på et par dager, hverken på sukker eller mobil. Basert på at jeg vet hun tidligere har vært litt sen med å svare, er ikke dette pr. def. et dårlig tegn. Jeg har tidligere brent meg på å for tidlig engasjere meg i en spesiell, samtidig er jeg ikke en som er komfortabel med å spille på andre hester når jeg begynner å bli "noget følelsesmessig engasjert" i denne ene flotte jenta. Hun har et barn som hun har tilnærmet eneansvaret for, jeg har selv ingen.

Jeg antar at kortversjonen av denne historien er: Må jeg bare smøre meg et par brødskiver med tålmodighet? Det er en ingrediens jeg ikke alltid har mye av... Tror du hun setter pris på at jeg sender henne meldinger av og til selv om hun ikke svarer meg, eller blir det oppfattet som litt masete? Jeg blir kanskje litt stresset av at jeg ikke kjenner hele regelboka for dette spillet:)

 Mvh, Mann 36.

Hei Mann 36. Virker å være et temmelig standard opplegg dette, og en av de mange grunnene til at man skal vente med å gjøre seg selv eksklusiv for en person. Jeg vil tippe at det finnes flere om beina hennes, slik det ofte er, og uten at du har gjort noe galt, eller skulle gjort noe annerledes. Det handler kanskje om timing. Eller la oss kalle det person/situasjon-dilemmaet: Ting går ikke glatt. Skal man gi det en situasjonell forklaring eller en personlig forklaring?

Det fine med situasjonelle forklaringer er at de ofte fritar en selv for ansvar. Det er også grunnen til av vi ofte foretrekker situasjonelle forklaringer når man forsøker å forstå hvorfor man mislykkes. Det kjipe med slike forklaringer er at de åpner opp for mye vilkårlighet, og gir oss langt mindre kontroll over utfallet. Derimot foretrekker man gjerne personlige forklaringer når man selv lykkes. Man vil jo ikke bare kreditere suksessen flaks (la meg legge inn unntak hva angår depressive mennesker). Derimot er vi raske til å gi andres suksess en situasjonell forklaring, og andres fadeser en personlig forklaring.

Nå er det slik at du står midt i mellom suksess og fiasko. Du vet ikke hva ut fallet blir, og hvordan du velger å forstå situasjonen vil påvirke din strategi videre. Egoet ditt har foreløpig ingen stor gevinst å hente noen steder. Likevel er det ubehagelig å ikke kunne ta kontroll over situasjonen. Vilkårlighet gir en følelse av avmakt og usikkerhet. Det liker vi ikke. Dette tror jeg også er grunnen til at vi ofte klamrer oss til personlige forklaringer når man ”står i det”, slik du gjør. Hva gjorde jeg feil, slik at jeg unngår at det skjer igjen? Hva kan jeg gjøre nå slik at jeg får det som jeg vil? Faktorer du kan påvirke er personlige.

De situasjonelle innbefatter så veldig mye mer, som du ikke har kontroll over. For eksempel kan det være at hun også dater en annen person som hun ikke er helt sikker på enda. Hun sier derfor ingenting til deg, for det ødelegger hennes valgmuligheter. Likevel merker du at det er mindre plass til deg i hennes oppmerksomhetsspenn, en det er for henne i ditt. Dette gir da en følelse av en maktforskyvning i hennes favør. Er man da litt desperat leder dette i noen tilfeller til en oppførsel som reduserer din verdi i hennes øyne, og maktforskyvningen blir reell. Det er vel på grunn av slike mekanismer man har alle disse tåpelige reglene om ikke å ringe før tre dager etter, etc. I realiteten så handler det om at man vil gi inntrykk av at man har ting gående på andre kanter, og hvert fall ikke trenger den andre mer enn den andre trenger deg.

I stedet for dette psykodramaet kan man heller forsøke å akseptere vilkårligheten i tingene. Og tro meg. Mye er vilkårlig. Derfor hjelper det lite å pugge reglene i ”regelboka”. Det finnes ikke et system man kan lære seg som fjerner vilkårligheten. Verken hva angår kjærligheten, livet eller døden. Vi er prisgitt omstendighetene, og å akseptere dette vil nok være en lettelse for mange, selv om det nok også kan virke litt ubehagelig.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg slått meg til ro med at alt er gjort riktig, og at det ikke er så mye annet å gjøre enn å håpe på at brikkene vil falle på plass. I mellomtiden handler det om å ha det bra, og å maksimere ens egne muligheter. Inntil du har fått en klar forpliktelse fra henne, så skal du selvsagt spre risikoen oppi vilkårligheten. Det er eneste måten du kan redusere den på. Oppretthold, eller opprett kontakt med andre jenter. I likhet med henne så er det alltid bra å ha valgmuligheter. I tillegg så reduserer det risikoen for at man ender opp alene om man blir valgt bort av den andre parten. Så kommer selvsagt bonusen: Du oppfører deg ikke desperat.

Du trenger ikke sende henne koselige meldinger i hytt og pine. Det provoserer alltid frem en eksplisitt avvisning om timingen ikke passer for dere, selv om hun egentlig liker deg.

Se for deg følgende scenario:

Hun dater den andre fyren. Han er ikke bedre enn deg, men han har datet henne lengre. Dermed har han en fordel. For å lande henne har han gjort en nokså stor gest. Invitert henne med et sted, eller noe slikt. Eller kanskje de nettopp har hatt sex for første gang. Et eller annet har gjort at hun føler det mest naturlig å avvikle kontakten med deg, selv om hun liker deg veldig godt. Problemet ditt er bare at han hadde god timing. Det hadde ikke du.

Så kan du enten sende henne meldinger som gjør henne stresset. Først kanskje bare et par hyggelige, men før eller siden vil det handle om å møtes. Nei? Hvorfor ikke? Så hun lyver fordi hun vil være hyggelig, eller ikke være ubehagelig konfronterende. Men du tar ikke hintet, for det er så svakt hintet fra hennes side, og du er så håpefull. Så du tilpasser heller forespørselen. Nei, du kan ikke møtes da heller? Til slutt kommer den uunngåelig meldingen fra henne: Beklager, jeg tror ikke vi kan møtes. Alt vel. Ingrid (eller whatever). Du har gitt henne følelser av ubehag og tvunget frem en eksplisitt avvisning hun senere må gå tilbake på hvis hun skal gå med på å møte deg. Og så er det selvsagt masingen som ikke setter deg i et bra lys.

Eller så kan du akseptere vilkårligheten i universet og heller gjøre investeringer andre steder, mens hun finner ut at denne fyren ikke var riktig for henne likevel, to måneder eller to uker senere. Kanskje hun ligger hjemme på sofaen og går gjennom mobilen, hun ser deg på Facebook (som alltid er godt å koble seg til, så fort som mulig). Så kommer kanskje meldingen: Hei, hva gjør du på? Eller kanskje du sender henne en melding: Lenge siden, hva gjør du på om dagen? Hun har ikke noe annet enn gode minner. Faktisk så skjønner hun ikke hvorfor det ikke ble noe mer mellom dere. Denne gangen har du timingen på din side, og du har heller ikke ødelagt noe mellom dere i mellomtiden. Kanskje du ikke har tid til henne engang. Dårlig timing for henne.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

29 juni 12 20:58

Jeg er mor med aleneansvar for barn og noen ganger leser jeg meldinger men har ikke tid til å svare der og da for noe skjer, så er man opptatt en stund, har glemt at man skal svare ikke fordi man vil men fordi andre ting kommer litt i veien der og da og det går litt i glemmeboka.

Så tregt svar trenger ikke bety at hun holder på å snakker med andre samtidig eller at hun ikke er interessert, men det kan jo selvsagt bety det og.

Gi henne litt tid til å svare, ikke skriv hundrevis av meldinger på en dag om hun ikke har svart deg etter hver selvsagt :)
Hvis hun har løpt rundt som en gal hele dagen med barnet sitt så er det koselig å finne en hyggelig melding fra deg men 5-10 meldinger da virker du desperat og kvelende.
Men det er lov å sende en ny melding om hun ikke har svart på 2-3 dager (en melding) og får du fortsatt ikke svar kan det være greit å la henne gå litt i glemmeboken og se deg rundt etter andre.
Det kan jo hende hun kommer tilbake senere med en veldig god forklaring på sin treghet og da kan du jo ta det fra der.
Og har hun ikke noen forklaring så kan du jo spørre om hun egentlig er så veldig interesse for deg eller om hun faktisk har tid til en kjæreste i livet sitt om hun ikke har tid til å ta kontakt på dagevis av gangen.

Sukkerbruker

3 juli 12 15:06

Utrolig bra svar fra Preben.

Kjenner meg godt igjen fra begge sider. Til tider så har jeg så mye med jobb, barn, etc at jeg ikke klarer å være så på. Noen menn blir da nesten desperate, og jeg blir stresset og trekker meg unna.

Andre ganger er det jeg som virkelig liker en mann, men det utvikler seg ikke som jeg håper. Jeg prøver da å unngå å sende meldinge, mase etc, selv om det er det jeg har lyst til. Sier til meg selv er han interessert nok så hører jeg fra han.

Det du sier Preben, er jo at timing is everything. Det er ulike årsaker til at det ikke blir noe av, behøver ikke å betyr at han/hun ikke liker deg - men han/hun liker deg kanskje ikke så mye? Det suverene ville jo være å treffe noen der det var gjensidig tiltrekkelse med en gang, og begge vil bare møtes igjen, og igjen.. Men min erfaring er at de forholdene som starter med "pang" ikke nødvendigvis utvikler seg noe mer enn de som utvikler seg litt over tid, da flere kanskje forelsket mer i fasinasjonen over å bli betatt enn en personen. Jeg kan ofte trenge litt for å finne ut om det er det rette.

Sukkerbruker

11 juli 12 17:25

hallo
Mitt navn er Miss Mary, jeg har mye på
diskutere med du vennligst kontakt meg med i e-posten min Utedass
[mary_real@ymail.com] jeg vil sende deg mitt bilde for mer informasjon

hello
My Name is Miss Mary, I have a lot to
discuss with you please contact me with in my privet mail
[mary_real@ymail.com] i will send you my picture for more information.

Sukkerbruker

22 juli 12 15:48

Men du, hvis dun dama her dater en annen samtidig som hun dater deg, så er hun ikke verdt det uansett. Herregud, folk behanler hverandre som om man bare kan bytte ut en annen person med en annen, som om det er likegyldig hvem man har seg med og kanskje skal leve med. Hvis hun dater flere på en gang, er hun bare desperat. Hvor er det blitt av eksklusivitetsfølelsen til folk, egentlig? Og dette skal man liksom bygge kjærlighet på senere? Det er kanskje sånn folk gjør det, men speseilt romantisk er det ikke ...