La meg spise kake

Hallo herr Møller. Unnskyld, jeg må spørre deg om noe jeg håper ikke er for dumt. Er grunnen til att flere og flere forblir single virkelig på grunn av av kvinners høye krav?. Er dette grunnen til att flere norske menn finner seg koner fra Thailand og Filipinene? Jeg synes dette er vanskelig selv, og har krav. For eksempel er begge nabojentene single, men jeg er totalt uinteressert fordi de har problemer med litt av hvert. Hva er grunnen til disse høye krav kvinner har tror du? Er det fordi kvinner drømmer seg bort i Hollywood-verden og vil ha slike som Brad Pitt og George Clooney? Eller er det noe annet. Materialisme, rett og slett, kanskje? For all del, jeg klager ikke på damer, jeg bare er nysgjerrig på årsaken til att flere og flere blir single. Beklager skrivefeilene (som Preben retter opp). Jeg har dysleksi. Håper på svar fra deg. Ha en riktig god dag:)

Hei, mister Dysleksi. Tja, har damer så høye krav i forhold til menn? Jeg er slett ikke sikker på det. Men la meg først bare få rope ut noe først:

Ingen bryr seg om kravene dine. Det eneste som er interessert er hva du har å tilby!

Dette gjelder om vi er menn eller kvinner, gjerne med en urokkelig tro på at det er viktig å være bevisst egne krav. Som om det å være kresen er et kvalitetstegn på en selv, eller det å kunne skille den heite dama eller fyren fra de andre var en prestasjon.

Kjønnsmarkedet er hva det er. Et marked. Ok, noen ønsker å bo i enebolig på landet, andre i leilighet i byen. Men alle vil ha utsikt, balkong, høyt under taket, lydisolering, vaskemaskin, egen parkeringsplass, gode naboer, lett adkomst, og så videre. Og så kjøper man det beste man har råd til. Se for deg en visning på Tøyen. Ettromsen er full av mennesker. Alle virrer rundt og prater om at leiligheten de foretrekker egentlig ligger på Frogner. En nyoppusset loftsleilighet på 250 kvadrat med to balkonger og privat heis rett opp i stua. Ingen som gjør det.

Vi har vett nok til å være realistiske, og å tilpasse ”drømmeleiligheten” i hodet. Så er det nok slik at dette prinsippet, som fungerer i eiendomsmarkedet, ikke fungerer i kjønnsmarkedet. Eller hvert fall ikke i like stor grad. Selv om alle egentlig vi ha det samme, og ”prisstigningen” følger tilbud og etterspørselen mer eller mindre perfekt, akkurat som i eiendomsmarkedet. Menn vil stort sett rangere en kortstokk med bilder av kvinner i samme rekkefølge, rangert etter attraktivitet, og det samme vil kvinner gjøre med en kortstokk med menn. Legger man til ”indre” egenskaper endrer ikke dette enigheten.

Når vi ikke har råd til penthouse på Frogner, så skjønner vi at vi må ordne oss mer ressurser før det er vits å være med i anbudsrundene. Vi står da plutselig ikke og maser på eieren om at han må senke priskravet. Tror hun at dette er Hollywood? Nei, det er det ikke. Det er Frogner, i Norge. Og her er alle gode sosialdemokrater. Vi er rettferdige, og viser måtehold. Rå markedskynisme, da gitt!!? Det må også være lov å ikke selge hvis man ikke får prisen man mener leiligheten er verdt. Men da får man bo der, alene.

Hvorfor skjønner vi ikke at det samme gjelder i kjønnsmarkedet? Vinner du ikke anbudsrundene må du ordne deg mer ressurser. Enkelt og greit. Er det latskap? Selvbedrag?

OK. Sammenligningen er ikke helt fair. Alle må vi bo et sted. Men alle må ikke ha en partner. Hadde en guds inngripen medført at alle kvinner og menn som ikke hadde funnet seg ”en stol” innen musikken stopper, ble drept, så hadde vi nok sett en ”rettferdig inndeling” blant kvinner og menn. Men dette blir bare enda mer meningsløst dagdrømmeri.

Kvinner er født ekstra kresne. Det er sant. Å få barn medfører en enorm psykologisk og fysiologisk tilleggsbelastning  for kvinner (bortsett fra vår del av verden i de senere år). Du nevner Thailand. Et land hvor kvinner ikke har støtteordningene vi har i Norge, og hvor menn heller ikke blir tvunget til å betale barnebidrag. Femtenåringer som blir gravide på landsbygda ender opp som prostituerte i byene. Kjærlighet til barn de sitter igjen med alene, får dem til å gjøre ting de ellers ikke ville gjort. Mennene er ubrukelige. Som bråvoksne femogtjueåringer sier flere av disse jentene at de aldri skal gifte seg. De har rett og slett ikke bruk for menn. Og den gleden de får, er ikke verdt alt bryet. De lever i stedet gjennom barna de mer eller mindre vellykket har tatt hånd om alene.

Tilreisende menn er ikke nødvendigvis bedre. På go-go barene kan man finne halvblonde jenter, som genetiske rester etter vestlig kjærlighetsturisme.

Så kan man gå lenger tilbake i menneskets historie, så langt tilbake at det får konsekvenser for vår evolusjonære utvikling. Hvor viktig var det ikke da å være kresen når man skulle gjøre seg gravid? Et dårlig valg kunne innebære liv eller død. For både henne og barnet. Det sitter i fremdeles.

At kvinner ikke fikk lov til å ta hånd om seg selv, økonomisk, har vært en av faktorene i det moderne samfunn som har gjort at kvinner har giftet seg med uelskverdige menn. De måtte finne seg ”en stol å sitte på” før musikken stoppet. Men slik er det ikke i likestilte land som Norge. Kvinner sørger for seg selv. De jobber og har utdannelse. Og skulle hun være så fulle av østrogen at hun aldri har tenkt tanken på en skikkelig jobb, blir hun likevel tatt hånd om gjennom trygdeordninger. Dette har ikke bare vært gode nyheter for menn. Flere kvinner enn menn får barn. Det vil si, kvinner resirkulerer noen menn. Mens mange menn forblir barnløse. Men jeg tror ikke at dette bare er fordi kvinner er så kresne. Jeg tror at også flere menn ikke lenger gidder gjøre det byttet som familielivet krever.  Som tross alt innebærer et nokså rutinepreget liv, og som koster penger, som skal fremskaffes gjennom å bøye seg bakover for arbeidslivet. Det finnes så mange muligheter. Ja, vi har Thailand, Filipinene og Viagra. Guttedrømmen finnes der ute. Så får man heller bite tenna sammen i innspurten av livet, alene.

Familien som en organiserende samfunnsenhet er i oppløsning. Selvrealisering gjennom barnefødsler passer ikke alle. Og alt annet tar tid. Mye tid. Egoet skal pleies. Hva er det jeg vil ha? Jo, jeg vil ha en intellektuell pornostjerne og penthouse på Frogner. Det vil jeg ha. Hva du vil ha er meg revnende likegyldig.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

4 juli 12 14:34

Bra tema, og flott svart Preben.

Jeg får ganske mange henvendelser fra menn på sukker, jeg har truffet flere, men mange avviser jeg fordi jeg ser fra profil/bilde/det de skriver til meg at de ikke er riktige. Jeg prøver på en hyggelig avvisning eller svarer ikke. Dette blir hatt dårlig i mot av og til, og jeg får meldinger om at sånne som meg ender opp med å være evig singel, jeg er for kravstor (jeg som ikke engang har spesifikke krav på profilen min, bortsett fra at det bør være en del til felles med meg), ikke rart jeg aldri kommer ut av sukker etc.

Men det er mitt valg! Jeg er i midten av 30 årene, men har et langt ekteskap bak meg, barn som begynner å bli store, leilighet, høy utdannelse, krevende jobb, gode venner og på mange måter et godt liv. Selvfølgelig ønsker jeg å finne en kjæreste, ja kanskje til og med gifte meg og få flere barn - men ikke for en hver pris.

Jeg vil finne en mann der vi er på like stadier eller ha samme mål. Vi må kunne utfordre og forstå hverandre, ha god kommunikasjon, le sammen og ha den fysiske tenningen. Han må være stolt av meg, og jeg av han. Gjensidighet er viktig. Vi trenger ikke være helt like, men vi må ha en del sammenfallende interesser og verdier. Ja dette er vanskelige "krav og ønsker", men jeg håper og tror at jeg finner en passende kjæreste etterhvert.

Citygirl :-)

Sukkerbruker

8 juli 12 10:47

"så full av østrogen at hun aldri har tenkt tanken på en skikkelig jobb"

I alle dager????????

Sukkerbruker

10 juli 12 14:29

Citygirls ønsker og krav er slik jeg ser det helt legitime, det er naturlig å ønske en partner som er noenlunde på samme stadium i livet. Selv er jeg mann og litt eldre enn henne, men har et sterkt ønske om å få egne barn. Jeg er ganske sikker på at det skal være mulig å finne en kvinne som deler dette ønsket her til lands, men om det så hadde vært helt umulig ville jeg heller søkt i retning høyt utdannede kvinner fra andre europeiske land (eksempelvis østeuopeiske land) enn å slå meg ned med en norsk kvinne som var ferdig med barnefødsler og småbarnsstadiet. Jeg er ikke så gammel at jeg føler meg klar for å finne en kvinne å dele de rolige "når barna har blitt store"-årene med. Jeg ønsker meg min egen familie, så for meg vil f.eks kvinner som Citygirl være uaktuelle samme hvor godt vi ellers måtte passe sammen på det personlige plan.

Sukkerbruker

11 juli 12 17:29

hallo
Mitt navn er Miss Mary, jeg har mye på
diskutere med du vennligst kontakt meg med i e-posten min Utedass
[mary_real@ymail.com] jeg vil sende deg mitt bilde for mer informasjon

hello
My Name is Miss Mary, I have a lot to
discuss with you please contact me with in my privet mail
[mary_real@ymail.com] i will send you my picture for more information.