Masochistiske kvinner

Hei Preben. Jeg har et par spørsmål som jeg håper du kan svare/gjøre deg opp noen tanker om. Selv om dette ikke har noe direkte sammenheng med Sukker, så er problemstillingen tydeligvis aktuelt for ganske mange. Har lenge forsøkt å finne noe stoff om det, selv om det hekt sikkert finnes, har jeg ikke lykkes. Vel vel, det er en kjent sak, i alle fall sånn passe kjent, at jenter har lett for å falle for menn i følgende kategorier: badguyer, rikinger, kjendiser eller helst de med alle egenskapene på en gang.

En kan jo tenke seg til at de to siste kategoriene har noe om ønsket om å bli forsørget, alt snakket om likestilling til tross. Det jeg egentlig ville høre hva du tenker om hvorfor jenter ofte faller for de "slemme", eller dyssosiale, hyggelige i starten, men som kjent forandrer dette seg. Så hvorfor greier ikke enkelte jenter å bryte ut, og om de så greier det faller de for en av samme karakter neste gang og. Jeg ser på meg selv som relativt snill og med svært lavt temperamentsnivå. Har av og til blittkalt for konfliktsky, selv om jeg ønsker meg en jente som er meg likeverdig på alle måter, en jeg får "brynt" meg på. Så hva er så da lurest, forandre væremåte, ikke gjøre det rette? Ikke vet jeg, men jeg er verken, dyssosial, kjendis eller rik. Så blir det litt åpne flåsete spørsmålet, skal en forøke, selv om det nok er nærmest umulig, å forandre personlighet?

 Får høre av mange at jeg absolutt har utseende med meg, så det ligger nok ikke der. Nok om meg, og over til et av de snodigste fenomen på kjærlighetsfronten. Dette er ikke bare et fenomen i Norge, men i hele verden. Hva tror du er årsaken at menn som sitter inne for svært grov kriminalitet, drap, voldtekt, væpnet ran, grov vold ++, får haugevis av fanpost i fengselet, tilbud om giftemål og Gud vet ikke hva. Var en slik episode i Canada for et par år siden da et slikt par giftet seg en uke etter endt soning, før han slo henne ihjel med bare nevene en uke senere igjen. Ja til og med A. Breivik får jo stabler med slik fanpost fra kvinner. Har du eller har du hørt om noen andre med teorier om hvorfor dette fenomenet, et ganske sykt et, er så utbredt? Og til slutt, vil du råde meg til å bli hardere i stilen for å bli mere sett?

 Interessant å høre noen tanker omkring dette

 Hilsen Jon.

Hei Jon. Her var det saktens veldig mye å ta tak i, og jeg tror ikke at jeg får gitt et skikkelig svar på alt. Dette med dragning mot voldskriminelle innsatte er et veldig interessant fenomen, som nok heller handler om noen, snarere enn de fleste, selv om det nok også finnes en universal komponent i det, et eller annet uidentifisert sted. Noe hyperfeminint og hypermaskulint, kanskje. Det er lettere å drodle litt rundt de mer generelle tendensene du peker på, som kanskje ikke er så ekstremt som ”voldsfangefetisjen”, eller hva vi nå skal kalle det.

Det finnes mange forklaringer på hvorfor kvinner velger badguys. La oss vente med ”badguys-med-penger/makt”. La oss starte i dyreriket, med apene, våre nærmeste slektninger. Evolusjonsteorien kan gi oss en rasjonell forklaring: En apemamma og en apepappa med en liten apeunge, vil kunne få en rivaliserende apehann etter seg som forsøker å drepe apeungen. Apepappaen vil forsøke å jage rivalen bort og beskytte apeungen, for klarer han ikke det, risikerer han ikke bare å få avkommet sitt drept. Sannsynligheten er faktisk stor for at apemammaen blir med apen som drepte barnet hennes. Hvorfor, kan man så spørre. Vel, tydeligvis er ikke hennes nåværende make i stand til å beskytte avkommet hennes, så å parre seg igjen med ham vil være bortkastet tid. Man kan ikke overføre atferd fra aper direkte over til mennesker. Men at kvinner faller for menn med et nokså tydelig potensiale for vold kan være rester etter en lignende mekanisme. OK, fyren er ikke snill, men hva skal jeg med en snill fyr som ikke klarer å beskytte med og avkommet mitt? Du skjønner tegninga.

En annen rasjonell forklaring er det som enkelte evolusjonister kalle ”honest signaling”. Mange, spesielt unge menn ønsker å gi et inntrykk av seg selv om tøffe, sterke og uavhengige. Flere enn som faktisk er det, fordi damer liker selvsagt styrke, risikovillighet, utholdenhet og mot som typiske maskuline egenskaper. Asosial atferd blir ”ærlig signalisering” i den forstand at de faktisk risikerer noe ved det de gjør. Dette skiller dem fra de som bare later som. Asosiale gutter debutere seksuelt tidligere enn andre gutter, og de har også tilgang på flere seksualpartnere.

Det må også legges til at selv om kanskje tenningsmønsteret til kvinner fremdeles kan være giret mot ”badboys”, så er det ikke dem som ender opp som den foretrukne partneren når kvinner til slutt velger sine livsledsagere og barns fedre i dag. Vi lever ikke i en naturtilstand. En rekke andre egenskaper kreves for å være en dominant mann i dag. Alfastatus oppnår menn i dag langt på vei i et disiplinerende arbeidsliv som krever kommunikasjons og samhandlingsegenskaper. Kanskje man til og med kan si at vellykkede ledere i dag faktisk skal besitte en god del ”kvinnelige” egenskaper som høy testosteronproduksjon ikke er så forenlig med. Fortidens eller ungdommens ledere, blir dagens og voksenlivets tapere. Dette betyr at kvinner ofte ikke går for de samme mennene når de blir eldre. Eller at disse til slutt velges som den ideelle make. De fungere ikke like godt i høyt kvalifiserte stillinger,

Kvinner krever i dag større personlig frihet og en partner som evner å samarbeide og gi plass til dem. Så er det selvsagt slik at seksualiteten ikke evner å tilpasse seg like fort. At kvinner velger visse menn, betyr ikke at det er de samme mennene som tenner dem mest seksuelt. Sagt på en annen måte. I dag er snille aper bedre skikket til å beskytte avkommet enn de slemme apene, for det er ikke vold og muskler som gjelder, men det å kunne mestre arbeidslivet. Og så er det selvsagt slik at noen kvinner er mer primitive enn andre, akkurat som noen menn er det. De hyperfeminine og hypermaskuline, der testosteron og østrogenproduksjonen har gått av hengslene.

Også i den kliniske litteraturen finner man fenomenet hvor noen kvinner finner frem til nye voldelige partnere etter å ha forlatt en mann som slo og voldtok dem. For disse kvinnene er vanlige menn ”kjedelige”, og de har en tendens til å forveksle angst og utrygghet med spenning og opphisselse. Et reaksjonsmønster som de selv lider under. Man kan også gi dette en rasjonell forklaring, som vi allerede har vært inne på. Men la oss heler gå over til irrasjonelle forklaringer.

Med irrasjonell så mener jeg at atferden eller reaksjonsmønsteret ikke er funksjonelt i en evolusjonær forstand. Det er ikke en biologisk tilpasning eller et resultat av noe som har eller har hatt en funksjon, men snarere et resultat av mistilpasning og en dysfunksjon. Kvinner som har blitt mishandlet opp gjennom barndommen, eller har vært i destruktive forhold kan ha fått ”kompasset” sitt ødelagt, slik at de ikke lenger vet hva som er normalt eller best for dem. De kan ha blitt så nedbrutt at de ender opp i et slags psykologisk avhengighetsforhold til volden og misbruket. Det kan vel også ses på som en form for selvskading, hvor hun til slutt mener og tror at hun fortjener det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En mindre psykologisk, men også irrasjonell forklaring kan være at kvinner har blitt sosialisert inn i en patriarkalsk kultur som hjernevasker dem i den grad at de bevisst søker menn og forhold hvor de havner i en submissiv rolle. Selvsagt vil denne forklaringen inkludere en seksualitet som er sosialt konstruert av det samme patriarkatet. Denne kulturforklaringen anvendes gjerne for å forklare de voldelig og dominante komponentene i mannlig seksuell og sosial atferd, og vil da nødvendigvis også gjelde for kvinners seksuelle og masochistiske atferd. Dette blir ofte en politisert forklaring, som begrunner et behov for å endre maktforholdet mellom kvinner og menn, og sosialiseringen av menn. ”Mannsrollen i krise” går inn i denne retorikken. Nok om det.

Så til slutt: Badguys  med penger og makt. Husker du sluttscenen i Wallstreet, der Gordon Gekko skriker til sin forræderske lærling, Charlie Sheen: ”I gave you your manhood!”. Vel, man kan se på det slik at inntil en mann kommer høyt nok opp på strå, er han nødt til å innta en beta-hann rolle, fordi han er avhengig av mer dominante hanner for å komme seg videre opp. Igjen, det har med arbeidslivets disiplinering av maskuliniteten. Men kommer man så høyt nok opp, blir det mulig å innta er mye mer dominant rolle, rett og slett fordi han kan. Og det er sannsynligvis ikke bare siden åttitallet det har vært slik. Menn er nødt til å forholde seg til andre menn i et hierarki, siden vi tross alt er sosiale dyr.

Dominant drittsekk-atferd hvor menn tar seg til rette fordi de kan, blir dermed en indikator på at man også er dominant i forhold til andre menn. Med alle fordeler dette innebærer for en kvinne. I et slik perspektiv så er det ikke drittsekkatferden i seg selv som er motoren, men besittelse av visse egenskaper som gjør at en mann kan dominere andre menn, og innta en dominant drittsekk rolle etter hvert. Når ingen er over deg kan du gjør hva du vil. Røkke går ikke med sokker, men resten av gutta  på styrerommet gjør det. Thon går med nisselue, alle under ham går i samme dressuniform. Rimi-Hagen kler seg opp som en kjøpmannsklovn fra 1800-tallet, etc. Egoet sprer sine vinger. Ikke bare i klesveien. Vi kunne selvsagt fortsatt dette ut i flere bøker, men jeg stopper her.

Og ja. Endre personligheten. Jeg vet ikke. Jeg synes ikke det. Men vær obs på signalene du sender ut og kommuniser det du vil, innfor det som du er komfortabel med.  Ikke vær selvutslettende. Noe som definitivt er turn-off for kvinner er manglende selvsikkerhet og naivitet. Unngå det så godt du kan.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

10 aug. 12 16:00

Veldig interessant å lese akkurat dette. Jeg har kun vært i forhold med kvinner som senere har hoppet over på badguys..både før og rett etter det har blitt slutt mellom oss faktisk!
Jeg har heldigvis en noenlunde grei evne til selvinnsikt og vet at jeg har en hang til å være litt selvutslettende. Jeg er ikke selvutslettende fra start av forhold, da er jeg gode sjarmerende flotte meg, men blir det liksom litt etterhvert føler jeg. Jeg er heller ikke konstant selvutslettende, men "dupper" opp og ned gjennom forholdet. Som regel innser jeg alltid at jeg har vært det og innser i hvilke sammenhenger jeg har vært det, men da er skaden allerede gjort. I etterpåklokskapens lys blir jeg rimelig forb...a på meg selv og lover meg selv å skjerpe meg, men går alltids uti det igjen litt senere. Jeg VET hvor turnoff det er for damer, jeg føler meg rimelig idiot også. MEN, hvorfor gjør jeg dette når jeg kan identifisere mitt eget handlingsmønster og følgene av det så godt, har jeg lurt en del på.. vet ikke helt enda om jeg blir slik fordi jeg kun har vært i forhold med kvinner som egentlig søker badguys og at jeg "senser" dette og derfor legger et slags press på meg selv..hvilket igjen resulterer i at jeg heller vender andre veien og blir noe selvutslettende istedenfor. Og hvorfor har jeg kun vært sammen med slike kvinner mon tro. kan det være at jeg på en eller annen måte selv velger de ut? Aner ikke! Mitt siste forhold ble det korteste jeg har hatt, men også det som virket som det mest stabile. Jeg hadde der forandret mine kriterier til noe jeg aldri har prioritert før. Resultatet var helt genialt syntes jeg, et forhold med god samstemt humor, en (trodde jeg) stabil partner som var selvstendig. Hun var ute etter det som skulle bli det rette, der var vi enige. Vi var begge lei av useriøsitet og vi nøt livet sammen.. Helt til..! Plutselig går humøret ned, jeg merker stemningen mellom oss blir mutt og stille, spør om alt er bra, men hun virker heller irritert over at jeg bryr meg. Deretter blir hun mer og mer irritert, jeg (som den selvutslettende personen jeg er) prøver å fokusere på hennes humør og gjøre henne til lags, vise enda mer følelser og "peile meg inn" på hennes. Dette gjør alt bare værre så klart, jeg skulle kanskje heller tenkt på meg selv og mine følelser, "Gidder jeg dette?!" Tenkte jeg i mitt stille sinn, men handlet ikke ut fra det.. Ikke før det (nok en gang) var for sent. Etter en særdeles kjip dag da målet var å kose oss i anledning min bursdag, men ble fullstendig forsuret av hennes dårlige humør og mine forsøk på å være koselig tilbake, da tok jeg tak i meg selv. Jeg tok det opp, saklig og greit, men bestemte oss for at vi skulle ta en tid hver for oss til ettertanke. Hun slo opp etter en dag. Jeg VET mine issues, men jeg vet også hennes..Ikke noe vits i å gå gjennom alt det nå, men hun hoppet ihvertfall umiddelbart over på en helt annen type kar. En slik type kar hun hadde hatt å gjøre med før, en slik type kar hun sa hun var så ferdig med, en slik type kar sa hun hun aldri kunne ha noe stabilt å bygge på; En forb*****es badguy!! Jeg er ikke kjedelig, jeg har et meget bra utseende om jeg så må si det selv, jeg har plenty med ambisjoner og mål, jeg er veldig dreven sosialt, hardt hardt arbeidende, intelligent..MEN, jeg treffer alltid slike jenter og de treffer meg, som tydeligvis trenger å jobbe enda mer intenst med min hang til selvutslettelse..arrrgh! :P Ble litt langt detta, skulle bare være et svar på et interessant innlegg, men pytt..noen innspill anyone? Bra innlegg forresten Jon :D

Sukkerbruker

14 feb. 13 00:12

Til mister anonym ovenfor

Kan starte med å begrunne valget hennes av type etter deg. Etter en dame har hatt noe som er veldig på den ene siden søker de ofte etter noe som er totalt på motsatt side. Sånn det fremstår fra det du skriver så har du gått veldig over i "the good guy" rollen mot slutten av forholdet noe som gjør at hun søker "bad boys". Og det at hun hoppet så umiddelbart over kan være tegn på utroskap, spesielt dersom de har kjent hverandre lengre.

Så er med andre ord ikke sikkert du tiltrekker den typen damer, men snarere påvirker dem til å velge som de gjør etter forholdet.

Men sannsynligvis har du ikke møtt helt din type damer. Eller snarere, det bildet du prosjekterer av deg selv til damer kan være feilaktig i forhold til slik du egentlig er. Dette vil da igjen føre til at du tiltrekker visse grupper med damer med gitte preferanser(høres veldig mekanisk og lite romantisk ut, så ta det med t-skje). Og de preferansene de forventet at du skulle oppfylle vil du da kanskje ikke oppfylle ettersom du ikke er kanskje helt ærlig med deg selv om hvem du egentlig er.

Hvis du ønsker lange forhold så er det vanskelig å holde på et gitt bilde av deg selv hvis du ikke har gjort det så lenge at du er overbevist om at det er slik du er selv(altså at det faktisk har blitt slik du er).

Men er bra du jobber med det, var det jeg gjorde selv, og til slutt ble jeg helt kvitt det. Kjente meg igjen på et par punkter fra det du sa, spesielt med det at det plutselig kan komme frem, og så er skaden gjort. Men har nå intet problem med slikt lenger:)

Stå på videre!