Ungkar på prærien

Hei. Jeg er en 29 år gammel mann som har vært bruker av sukker i nesten 9 måneder nå. Jeg har vært superbruker og (i mine øyne) aktiv hele tiden. I studietiden var jeg en sosial og aktiv person som var ute og deltok i det sosiale studentlivet i nesten for stort omfang. Jeg jobber for øyeblikket i Oslo som sivilingeniør i et mindre firma og trives godt der. På min fritid spiller jeg litt golf og ellers liker jeg egentlig å være sammen med venner eller pusle hjemme. Hjemmekos er vel noe som i ganske stor grad passer meg. Jeg kan umiddelbart virke bedagelig, men jeg bor på en gård som gjør at jeg bruker en del tid og er ganske aktiv der. Det er en gård hvor det ikke er dyr og hvor jeg ikke driver noe jord, så det er egentlig bare en stor villa på stor tomt.

I løpet av min tid her på sukker har jeg vært på 1(!) date med bruker herfra. Dette er også den eneste da jeg ikke har vært på date med noen som jeg har møtt andre steder heller. Jeg har ikke (noensinne) vært i et forhold. Det lengste "forholdet" jeg har vært i var når jeg datet den samme jenta i ca 3-4 måneder en gang. Ut over dette har jeg aldri kommet lenger enn maks 2 dater med kanskje 2-3 jenter. Noensinne.... Jeg (har jeg innsett) hadde en noe overdrevet tro på sukker, men jeg hadde i det minste trodd jeg skulle få møte noen jenter.

Jeg har laget en profil som jeg anser som ærlig. Jeg legger mye vekt på at min profil ikke skal lyve/være uærlig på noen måte. Dette da jeg selv syns at en uærlig profil er den (nesten) ultimate skuffelse. Selv om det kanskje viser seg at man må selge et glansbilde her inne..... noe som virkelig ikke hjelper da jeg hittil i livet ikke akkurat har surfet på mitt utseende og evne til å sjekke opp jenter på bar/utested eller andre steder.

Det jeg sliter med er vel egentlig ALT! Jeg sender meldinger til jenter som jeg finner interessante. Jeg legger ned tid i å skrive meldinger som viser at jeg har lest det de har skrevet og at dette faktisk passer til meg. Jeg sender f.eks ikke meldinger til jenter som har 3 av 4 bilder på fjelltopper med ski på beina da jeg vet med meg selv at jeg går på ski ca 1 gang pr. 3 år. Jeg anser dette som en realistisk vurdering av potensialet. (Det var noe sånt som kom i veien for hun jeg datet i 3-4 mnd, hun ville ut på tur i skog og mark, jeg trives egentlig litt mer bedagelig (vi møttes gjennom et kurs våre jobber sendte oss på).

Jeg ser at av de jeg sender meldinger til forblir noen ulest, noe som jeg tolker slik at mitt ene lille profilbilde var nok til å avgjøre interessen, mens andre tross alt gidder å lese profilen min før svaret uteblir. Det første tærer egentlig veldig på meg, da avgjørelsen er tatt ene og alene på grunnlag av ett profilbilde.

Til tross for min (jeg har lest MYE om dette på diskusjonsforumet) "riktige" fremgangsmåte har jeg nesten ikke fått kontakt med jenter her på sukker. Jeg får kanskje svar fra 1 av 15 til 1 av 20 på mine førstemeldinger. Når jeg en gang hvert 2. skuddår får et svar tilbake blir det ingenting ut av det. Jeg har jenter som jeg har skrevet 30-40 meldinger til her på sukker, men når spørsmålet om å treffes kommer blir det "fryktelig opptatt denne uka." "Nei, beklager jeg skal svømme med en kompis på lørdag." eller bare fravær av svar. Såkalt Økseskaft. Men de gidder dog å sitte å tørrprate med meg om vær, vind, hva de gjorde sist helg og hvordan det går på jobben. Er dette vennefella?

Jeg ser at det samme gjentar seg med jenter jeg får kontakt med IRL. Om jeg møter dem hos felles venner, eller får overlevert et mobilnummer med beskjed om "Hun må du sende melding til, hun er kjempesøt!" Det blir hyggelig utveksling av meldinger, gjerne over uker, men når det kommer til å møtes blir det "mye å gjøre på jobben", "ikke helt i modus" eller "jeg skal på den konserten, skal vi møtes der?"

Det siste her er noe jeg nå har bestemt meg for at jeg ikke gidder, fordi dette ALLTID ender med at hun møter noen andre eller "må ordne noe". Så står jeg igjen som en ensom stut som enten må stå der alene eller henge etter henne som en sånn utilpass, innpåsliten fyr hun ikke blir kvitt. Alt dette går ut over selvtillit, lykke og rett og slett psykisk helse. Jeg merker jeg blir mer og mer bitter, innesluttet, kynisk og ulykkelig. Samtidig som alle mine venner er godt etablert i samboerskap/ekteskap med barn.

Jeg leste et av dine andre svar i dag og innså at det du sa om egen suksess/ulykke og andres suksess/ulykke var noe jeg tenkte over så sent som i dag. Jeg satt å funderte på hvordan mine venner (i mine øyne) ikke har trengt å endre på sin personlighet/væremåte i det hele tatt og til tross for dette har de (i mine øyne) fått dumpet fantastiske samboere/koner i fanget. De er de samme personene som jeg har kjent hele eller deler av livet, hvorfor må JEG endre så mye?? Det var vel akkurat denne tankegangen du snakket om i en artikkel i Datingmagasinet (husker dessverre ikke hvilke). Poenget er vel at mitt tankesett egentlig er feil.

Dette ble en stor raljering over mye kanskje litt uten noen direkte spørsmål, men jeg merker at jeg må bryte ut og gjøre noe. Det nærmer seg et punkt hvor jeg føler jeg må inn på sukker å prøve for å ikke være fullstendig einstøing, men samtidig faller både selvtilliten og psyke hver gang jeg logger inn å ser på tomheten....

Kan du hjelpe?? i hvert fall noen pekepinner/tips.

Mvh Lars

Hei Lars. Fortvil ikke. Du har gitt meg et så grundig og utfyllende brev at jeg ser flere ting som sannsynligvis vil føre til noen positive endringer for deg. Når det er sagt, mye av din person har jeg selvsagt ikke tilgang til. Så til det jeg tenker:

Jobben er viktig for en mann, ikke minst i en kvinnes øyne. Du jobber som sivilingeniør og har dermed alt på stell og mer til. Full pott. Men så stusser jeg veldig over livsstilen din. Du bor på en øde gård uten dyr hvor du pusler med ting og liker å ha det bedagelig. For meg gir det assossiasjoner til en rar einstøing som sitter i vedskjulet og spikker i helgene. Jeg er ganske sikker på at denne livsstilen ikke er særlig forlokkende for en kvinne. Har hun lyst å bo på en gård men en bedagelig fyr som liker å sysle med ditt og datt i gårdsrommet? Du nevner golf og tid sammen med venner, som jo er fint, men helhetsinntrykket jeg sitter igjen med er at du virker litt tafatt og ambisjonsløs. Litt kjedelig, kanskje? Du er ”aktiv på gården” din, sier du. Men på hvilken måte bidrar dette til at dama di skal få et interessant, spennende og sosialt liv? Hva ser hun for seg? Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg vært livredd, for det ser nærmest ut som du har forberedt deg på å være alene resten av livet.

Så er det selvsagt isolasjonen din. Husk at nett-dating kun er et supplement til et sosialt liv hvor du treffer folk, inkludert potensielle partnere i virkeligheten. Hvor mange ganger i uken befinner du deg i et lokale hvor det finnes en potensiell partner? En gang? Ingen? To ganger i måneden? Og hvor mange av disse gangene tar du kontakt med denne personen? Hver tiende? Eller fjerde? Hvor mange muligheter gir du deg selv i året til å finne en kjæreste, bortsett fra all tiden du bruker på internett? Regn litt på det, og du vil få sjokk.

Du er en ung, singel mann. Hvorfor i helsike lever du som Reodor Felgen? Kom deg inn til byen, i en fresh leilighet med gåavstand til utelivet, kulturtilbudene og kafeene, bytt ut den etablerte vennekretsen din, eller suppler DRAMATISK med single venner som kan få deg med på fester og i kontakt med andre single mennesker. La meg gjette: Du blir invitert på parmiddager og spiller Cluedo, mens det i dann og vann vanker ett og annet mobilnummer fra en av konene til kompisene dine? Altså, vi snakker om en radikal livsstilsendring her.

Ærligheten og redeligheten din viser at du har karakter. Det digger damer. Men få tatt noen bra bilder av det selv, og som viser at du holder på med spennende ting. Det vil si: Ikke et bilde av deg i gårdsrommet ditt mens du raker grus. Golf? Nja.. ikke akkurat en fritidsaktivitet som trekker mange damer. Dessuten har golf blitt den nye rørlegger hobbyen. Ski har blitt den foretrukne fritidsaktiviteten til middelklassen, som du tross alt befinner deg i, ett eller annet sted. Hvis damene liker å gå på ski, som de faktisk gjør, så liker du det også. Og hva er galt med å gå på ski? Jeg digger å gå på ski, og så er det mer trening i det enn å slå en golfball til høyre og venstre. Vet du at mange venninnegjenger  liker å gå fra hytte til hytte i påskefjellet, og å drikke kakao på Kobberhaughytta i Oslos vintermåneder? Gold er harry. Ski er kult, sosialt for begge kjønn, sunt og opplevelsesrikt. Alt det du vil ha mer av i livet ditt.

Det å sitte alene, og så gå på dates, er anstrengt og kjedelig. Du trenger å leve et liv hvor du kommer i kontakt med mange jenter på en naturlig måte. Ikke et hvor du holde auditions for neste episode av huset på prærien. Og bare så det er sagt: Isoleringen din gjør deg ikke akkurat bedre i sosiale situasjoner. Du trenger å eksponere deg for sosial omgang med jenter. Du sitter alene, og, som du sier, hvert skuddår, befinner du deg plutselig foran en jente i en anstrengt situasjon, kanskje en middagsdate,  hvor du liksom skal klare å underholde og selge deg selv i to-tre timer på en gang. Klart det går til helvete.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OK, du vet hva du liker. Bra. Vet du hva damer liker? Her er det selvsagt enormt mye, og også forskjeller, men en ting som går igjen, er at de liker å omgi seg med venninner de kan skravle med. Menn, kanskje spesielt ingeniører, ligger høyre oppe på autismespekteret enn kvinner. Vi trenger ikke omgi oss med følelsesrapporter hele tiden. Damer trenger det. Damer liker å gå på kafe og prate, menn liker å gjøre aktivitet sammen hvor de kan samhandle, uten så mye prat. Hvor godt har du organisert livet ditt i forhold til å passe inn i hennes foretrukne livsstil? Prøv å sett deg litt inn i hva kvinner liker og gjør. Du sier at kompisene dine har alt på stell. Skal vedde på at de likevel har gjort noen grep du enda ikke har gjort. Jeg foreslår at du tar en måneds pause fra datamaskinen, som selvsagt blir et katastrofalt surrogat for mennesker som trekker seg unna sosiale situasjoner. Man tror man jobber med saken, mens man egentlig sitter alene på et lite rom foran et tastatur. En veldig lett rasjonalisering av det man egentlig gjør: Nemlig å snike seg unne den sosiale oppgaven man har foran seg. Ti prosent av dine anstrengelser bør foregå på nett, maksimum! Det er ikke en erstatning for en sosialt liv. Det er i beste fall et supplement.

Og til det ene spørsmålet ditt. Nei. Det er ikke vennefella. Du har enda ikke kommet deg i posisjon til å havne i vennefella. Vennefella er noe du har å se frem til, når du begynner å omgås kvinner in real life. ”Taxifella” er vel snarere ditt problem. En taxiregning på 2000 kroner for å komme deg hjem etter to om natten Selg eller lei ut gården din. Flytt til innenfor Ring 3. Finn deg hobbyer som tiltrekker og er interessante for kvinner (dropp golf med gutta). Åtte av ti venner skal være single. Har du single venninner? Ingen av helgene dine skal kastes bort på annet enn turer ut på byen, eller morsomme helgeturer ut av byen med single venner/venninner. Kanskje du først må ”sjekke opp” noen single kompiser, slik at du kan dra med noen?

Og så kan du starte feiringen av disse radikale endringene med å ta en skikkelig spennende ferie, slik at du har noe å prate om, annet enn ingeniør-ting og golf. Damer hater begge deler. Hva med en tur til Burma? En land hvor mye skjer om dagen. Les en biografi Aung San Suu Kyi mens du er der nede. Eller dra til Colombia og les boken til den kidnappede Íngrid Betancourt. De fleste kvinner har et martyrkompleks (nå er jeg flåsete:). En mann som kan fortelle litt om slike kvinner, over et glass vin på en kafé en sløv Oslosøndag, tror jeg vil falle i god jord i en kvinnes hjerte. Skjønner du tegninga? Jobb som ingeniør. Ikke vær ingeniør.

Et senere tillegg:

Har sett noen reaksjoner i kommetnarfeltet som mener jeg tar alt for hardt i her. Kanskje det er riktig. Det er alltid godt å få litt tilbakemelding også. Slik jeg leser innsenderen så er det en person som både trenger og ønsker en skikkelig vekker. Det er også grunnen til at jeg sikkert er litt overtydelig. Golf er sikkert en fin hobby, selv om jeg tror innsenderen vil profittere på andre ting akkurt nå. Det er også fint å bo på landet, bare ikke for innsenderen, akkurat nå (Jeg kommer selv fra Jæren). Det er heller ingenting galt med rørleggere, selvsagt. Jeg prøver bare å skrive litt skarpt og morsomt, oppi noe som eegentlig er trist. Vil absolutt ikke støte noen. Håper dere tilgir meg denne friheten.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

20 juli 12 15:00

Ærlig talt Preben:-) Vanligvis syns jeg Preben sine svar stort sett er bra, men her syns jeg du tråkker over litt. Han sier IKKE at han bor på en ØDE gård, og det kan da godt hende at mange damer vil bo på en gård og leve et bedagelig liv? Det er da vel ikke bare byjenter her på sukker? (selv om jeg er det)

Og det å si "kom deg inn til byen i en fresh leilighet" blir bare litt for "st,hanshaugen" for meg altså Preben,. Kom deg ut av byen Preben, og se deg rundt, slik at du ikke gror fast i bylivet ditt og går glipp av alle de deilige bondetuppene der ute:-) Kom deg ut av byen Preben før rådene dine blir verdiløse og ensartede:-)

Og golf er "rørlegger-hobby"?? Vet du hva Preben....du har garantert godt av et opphold på landet, hvor du kan lære litt fintfølelse og dannelse. Hva er galt med rørleggere? Nei Preben,,,,,slikt sier man ikke i en rådgivningssplate. Dette ble masse ris til Preben denne gangen. Han kan trøste seg med at han har fått ros før. Men ikke for dette her. Skjepings Prebs:-)

Sukkerbruker

20 juli 12 15:58

Her skyter du langt over mål, og overdriver så til de grader, Preben. Å begynne med hobbyer bare fordi man tror at man kanskje kan møte ei dame gjennom denne,eller at man plutselig skal forandre personlighet å bli et hypersosialt "utelivsmenneske" (noe de aller færreste egentlig er etter man har passert 25), blir kunstig og feil.

Mitt råd er; bygg videre på og sett pris på det du har, vær ærlig og positiv når du møter nye mennesker... og vær tålmodig. Kanskje skal du også prøve å ta mer kontakt med damer fra litt ute i distriktet fremfor Oslo-damer?

Sukkerbruker

20 juli 12 19:55

Enig med kommentarene her. Det blir en litt for enkel og banal vinkling og tilnærming til "problemet". En noe latterlig forenkling men samtidig en faktisk unødvendig forvanskning og svartmaling av det livet 29-åringe faktisk lever i dag.

Han jobber tross alt i Oslo, det vil dukke opp noen dates. Plassen han bor på er sikkert idyllisk, og han er en ung og oppegående mann som helt sikkert finner ut av det med valg av omgangskrets og aktiviteter ettehvert. Nye aktiviteter, utenfor sin egen komfortsone, kan gjerne være nøkkelen her. Da vil ting endre seg til det bedre tror jeg. Dessuten har jeg stor tro på tilfeldigheter, at man er der når det skjer, og er forberedt. Mitt råd er å ta rådene til Prebemed en klype salt. En stor klype faktisk! Lykke til:)

Sukkerbruker

20 juli 12 19:57

Synes ikke rådet til preben er så halvgærent jeg! -Noen ganger må man ta noen drastiske grep. -Rett og slett gutse litt! -Og det er nettopp det som er poenget er: det kan være smart å gjøre noe aktivt for å endre livsstilen sin slik at man på naturlig måte vil treffe flere potensielle partnere!

Sukkerbruker

20 juli 12 20:53

Utrolig klisjefyllte og ignorante syn på hva "damer liker".

Sukkerbruker

21 juli 12 11:12

Har sett noen reaksjoner i kommetnarfeltet som mener jeg tar alt for hardt i her. Kanskje det er riktig. Det er alltid godt å få litt tilbakemelding også. Slik jeg leser innsenderen så er det en person som både trenger og ønsker en skikkelig vekker. Det er også grunnen til at jeg sikkert er litt overtydelig. Golf er sikkert en fin hobby, selv om jeg tror innsenderen vil profittere på andre ting akkurt nå. Det er også fint å bo på landet, bare ikke for innsenderen, akkurat nå (Jeg kommer selv fra Jæren). Det er heller ingenting galt med rørleggere, selvsagt. Jeg prøver bare å skrive litt skarpt og morsomt, oppi noe som egentlig er trist. Vil absolutt ikke støte noen. Håper dere tilgir meg denne friheten.

Mvh Preben

Sukkerbruker

21 juli 12 14:22

Jeg leste dette før noen av kommentarene kom. Syns det var underholdende og saklig skrevet av Preben. Samt at det var noen gode boktips der.

(Jeg er selv ingeniør, ingen god rolle å leve ut i kontakt med damer)

Sukkerbruker

1 aug. 12 21:58

Hmm, skvatt litt når jeg faktisk så igjen mitt eget brev her inne.

Skal vi se, gården, var mine foreldres som jeg tok over å flyttet inn på for 3 måneder siden. Så følger dessverre en del forpliktelser med den.

Når det kommer til golfen og bilder av meg, vil de damene som gidder å besøke profilen min, se at jeg der har bilder av meg selv hoppende i fallskjerm over Hawaii, ved Baikalsjøen i Russland og på restaurant i Sør-Korea. Bedagelig einstøing?? Kjedelig??

Jeg ser helt klart at jeg opererer med et SOLID handikap med mitt bosted, men jeg pendler til Oslo daglig, å mener at dette er et spørsmål om perspektiv. Samt ovennevnte forpliktelse.
Jeg har aldri lykkes ute i det sosiale fest livet, hvorfor skulle det lykkes så mye bedre som en utilpass 29 åring som føler han invaderer småungenes fest på utesteder i Oslo?

Til slutt må jeg stusse litt på at for meg virker det som at du egentlig vil ha meg til å gjøre en masse ting jeg pr. i dag ikke gjør fordi det ikke interesserer meg for å fremstå som et "salgbart" "glansbilde" for damer innenfor Ringe 3??

dette blir kanskje litt sytende og jeg ser helt klart hva du sier, men mye blir for meg dessverre uaktuelt....

Mvh Lars

Sukkerbruker

5 aug. 12 17:23

Synes Preben sitt svar var bra. Du trenger vel ikke å gjøre alt, men du forstod vel at du må gjøre noe hvis du skal finne en? Ta i det minste rådet om at du må oppsøke steder der damer finnes og få deg noen single kamerater.

Sukkerbruker

6 aug. 12 10:00

Jeg syns svaret til Preben var godt, litt provoserende ja, men må jo til for at ungkaren skal forstå at han må gjøre endringer for å få det han ønsker seg. Poenget er get a life! Vær på de arena du treffer andre single.

Etter at jeg ble singel etter mange år i forhold har jeg bygget opp mitt singelnettverk, både kvinner og menn. Flere av de mennen jeg har truffet på date, og det ikke er blittt noe mer med er blitt en del av min bekjentskapskrets. Mange vennemiddager, fester, hytteturer etc er kommet i stand via nettverket jeg har fått via menn jeg har truffet her inne, og igjen deres single venninner. Du vet aldri hvem du kan treffe via, via og større nettverk når man er singel er bra. I mitt singelliv er det derfor allid plass til nye bekjente.

At min venninne og jeg nå har meldt oss inn i Oslo Kajakklubb er selvfølgelig ikke helt tilfeldig super sporty er vi ikke, men da vi testet padling var det utrolig gøy og hard trening. Det er selvfølgelig utrolig masse kjekke menn der, så her har vi jo muligheten til å kombinere trening, men muligheten til å treffe flere bra menn i andre miljører enn på nett.

Ja man må ofte endre seg for å få det man vil ha. Det handler ikke om å være et glansbilde, men å være sitt beste. Er du villig til å gjøre en innsats og justeringer for å få det du vil ha? hvis ikke må du kanskje akseptere at du ikke får alt du vil ha.

Lykke til Lars :-)

Sukkerbruker

8 aug. 12 22:37

Etter å ha tenkt ytterligere over Prebens svar begynner jeg egentlig å få en litt fornærma følelse av hele greie.

Jeg har ALDRI lykkes på byen, hvorfor i HE****E skal jeg plutselig lykkes nå???????
Jeg trenger EN ANNEN ARENA!

Du skryter så fryktelig at du skjønner så godt, du er tross alt fra Jæren!?
Siden dette dras frem antar jeg at du ikke bodde i Sandnes sentrum, men litt landlig.
Har du noe som HELST formening om å vokse opp på en gård med dine foreldre, se de jobbe med gården for å holde den i stand, å selv drømme om en dag å ta over.
Der er jeg nå!
Mine foreldre har flytta ut og alt jeg drømmer om er å gi noen et like lykkelig liv der som jeg selv hadde.
Men dette virker ikke som du noen gang har tenkt....... hvorfor var ikke Jæren godt nok for deg??????

Tipper at du flytta hjemmefra for å komme meg vekk i fra bygda. Du har vel lagt om all dialekt å prøver så godt du kan å fornekte din opprinnelse.
Flytta til Oslo og blei hipp og kul mens du i størst mulig grad snakker nedsettende om Norge uttafor ring 3.


Så du sier altså at jeg skal hive min personlighet på båten for å bosette meg på løkka (fordi det er kult??) der skal jeg sette meg på en kafe å bestille latte (fordi det er kult??) mens jeg har et skipar strategisk plassert ved siden av bordet (FORDI DET ER KULT??)???????

HVORDAN, å jeg spør noen jenter også, HVORDAN forteller man noen man møter der på løkka at:
"Beklager, jeg lever en livsløgn nå i håpet om å få hekta noen fordi noen sa dette skulle være så bra."
"Skal ut på bygda igjen så snart jeg har lurt noen."

Hvordan legger man frem dette??
Hvordan skal man bygge noe på en ren LØGN?!?!?!?!?!?

Du lirer av deg en masse ting som alt er skreddersydd for en som bor, jobber, trives best og aldri vil bevege seg utafor ringe 3.
Jeg trodde sukker var et sted for folk litt utafor byen og, vi får jo lov til å melde oss inn....
Du vet at det bor og trives jenter UTENFOR Oslo å???

Du sier jo rett ut at det er MEG det er noe feil med.
JEG er en ubrukelig person som har feil hobbyer, feil interesser, feil bosted og ellers alt annet feil!!
Jeg begynner egentlig å ta dette litt personlig, veldig personlig, selv om du sikkert mener det vel på din (for meg) bedrevitende oslo-måte.

Jeg er selvfølgelig forberedt på å endre meg, jeg sitter med masse ledig tid jeg er klar for å bruke på felles aktiviteter og dater, men jeg var ikke forberedt på at det skulle være så forjævelig vanskelig for folk utafor Oslo å finne kjærligheten.


Lars

Beklager mye store ord og sterke meninger her, men jeg ber om råd, å så følger jeg at jeg får spytta tilbake i trynet at jeg og hele livet mitt er et ubrukelig.
Ingen ålreit følelse.... :(

Sukkerbruker

9 aug. 12 08:49

Hei Lars. Preben her. Jeg ser at dette har gått inn på deg, og ikke bare på en god måte. At du føler at det er personlig er vel både bra og riktig, for det er jo deg det handler om. Men verken jeg eller noen andre (vil jeg tro) forsøker å være nedlatende. Tvert imot var det et veldig modig og åpenhjertig brev du skrev. Til og med hjerteskjærende, kanskje. Men husk at jeg kjenner deg ikke, og tar bare utgangspunkt i det du skriver. Det må jeg alltid gjøre. Så å legge til diverse informasjon senere, og så kritisere meg for å ikke ha høyde for dette, er vel ikke helt fair. Det har lite med by versus land, og en slags demografisk krigføring mellom "byasser" og bønder, som du legger opp til. Det handler om å være sosial og komme i kontakt, versus å være isolert. Fakta er at det er i byene man finner flest single, og på landet man finner færrest av dem. Og kvinner liker mindre å bo på landet enn menn. Du har sikkert hørt om "forgubbing" av landsbygda? Hvis du nærmer deg en krise, er dette ofte en bra ting, for det fører ofte med seg en omstrukturering av hele personen. Det er en eksistensiell beskjed om at "nåværende strategi fører ikke frem". Det blir til syvende og sist et valg hvor du spiller på odds. Viderefør gården til foreldrene dine, med mindre sjanser for å finne en kjæreste, eller ikke. Det er opp til deg. Og ikke ta dette personlig. Vi kjenner ikke hverandre, så det er umulig i alle tilfeller. Bearbeid og tenkt videre. Du velger sikkert det som er best for deg.

Sukkerbruker

25 aug. 12 01:14

Ble litt intresert i og snakke med denne karen jeg nå !

Sukkerbruker

13 sep. 12 21:25

Hei Lars!
Jeg har ikke lest alt, det hadde jeg ikke hjerte til, men det jeg leste, gjorde at jeg prøvde å se om jeg kunne finne en link til deg, om du ikke har slettet profilen din da :-( Jeg fant dessverre ingen, så håper du leser dette, og om du ønsker, sender ei melding! :-)

*Prøve seg på en forsiktig klem*

Sukkerbruker

16 sep. 12 11:45

Hei.

På TV2 går det en rørende serie som heter "Jakten på kjærligheten". Frierne er ikke så få, så dette beviser at flere ønsker å bo på landet. Jeg har hørt et tall på det, husker ikke tallet nå, men det er faktisk en del folk (var det 1 av 4?) som drømmer om å flytte fra byen og ut på landet!

Jeg leste innlegget til Lars med empati. Lars, jeg føler med deg! Jeg er en kvinne på 30 som har vokst på landet (jeg kaller det ikke bygda, fordi for meg var det først og fremst naturomgivelser). Jeg prøvde å bo i Oslo. Jeg ga opp i sommer, etter 3,5 år. For meg er impulsene i byen altfor mange, de sliter meg ut. Jeg tar inn alle inntrykk. Jeg tåler rett og slett ikke å bo i by. Jeg må ha natur og stillhet rundt meg.

Kall meg gjerne asosial. Jeg elsker å prate i timesvis med de rette folka, og anses av mine venner som høyst sosial. Det gjelder bare å velge sine samtalepartnere. I går var jeg faktisk på en fest, jeg som aldri er det. Ble sliten etter en time etter det jeg følte som meningsløst tidsforbruk. Barnslig tøys. Jeg er interessert i å leve - det vil si ikke nødvendigvis reise verden rundt (som jeg føler alle vil, unntatt meg), men å føle. Sette pris på øyeblikkene. Fotografere. Skrive. Synge.

Jeg ønsker meg en kjæreste jeg kan tusle gjennom livet med, ikke løpe heseblesende gjennom verden med. Såklart er det viktig med tempo og energi også, men ikke hele tida. Jeg klarte ikke å slappe av i Oslo fordi det liksom aldri var helt rolig. Det var bråkete barn og ei nabodame som hadde altfor mye energi og virket å tro hun var perfekt - designerbarn osv.

Lars, du er ikke håpløs. Jeg syns personlig byfolk ofte er ganske håpløse. Jeg går ikke på byen rett og slett fordi jeg ikke ønsker å bli sjekket opp av en mann som har drukket (syns ikke da han er ekte). Jeg trives dårlig der det er mye alkohol. Jeg har lengtet mye etter å bli kjent med et kjæresteemne alle andre steder enn på byen. Jeg har vært fortvilet fordi det virker som at byen har monopol på sjekking. Jeg er heller ingen fjellgeit, så kommer vel ikke til å få testet ut sjekking i fjellet heller via DNT. Jeg er liksom en mellomting mellom så mangt.

Jeg har valgt å lage en ærlig profil her inne og får derfor svært få mailer. Men de jeg får er gjerne da fra personer som er litt lik meg. Mer lik enn alle dem som trives bedre med å være kule, A4-menn med litt for stor selvtillit (fins mange kvalme menn der ute) og omgi seg med alt som er mote her og nå. Ja til sjel og dybde!

Jeg føler jeg får en del oppmerksomhet for utseendet, men det holder ikke å få kontakt fra en mann som synes jeg ser bra ut. Liker han ikke det jeg er som person, er det dødfødt. Et bra utseende er en god start, men ingen garanti for at man finner den rette.

Sukkerbruker

24 sep. 12 16:27

Lars! Vil først og fremst si her at jeg synes en del av rådene fra preben her blir litt feil. Å leve et liv som ikke representerer DEG, vil gjøre at du tiltrekker deg damer det evt ikke vil holde med uansett – da den ekte deg før eller siden vil skinne igjennom, og dere finner ut at dere egentlig ikke har noe til felles utover «livsløgnen» du har skapt nettopp for å tiltrekke noen (mange?) damer. Du trenger ikke mange, du trenger kun hun ene, så fortsett å lete etter kvalitet fremfor kvantitet. Når det er sagt, synes jeg også det virker litt som preben traff spiker’n på hodet ett eller annet sted, og du går veldig i forsvar – husk at om du ønsker forandring, må du skape forandring. Med mindre du har griseflaks, og alt faller i fanget på deg, er man nødt å sparke seg selv ut av de vante rutiner. Iblant føles det ubehagelig, men så finner man med tiden ut at den nye hobbyen, kafebesøket eller hva det nå er man begir seg ut på, kanskje ikke er så ille likevel. Det å komme seg til steder der du faktisk kan møte nye mennesker,er jo faktisk en nødvendigvis. Og selv om jenta skulle befinne seg på en kafe eller et utested – betyr jo ikke dette at hun fester seg halvt i hjel hver helg?

Jeg er selv singel jente fra oslo. Jeg har ingen problemer med å finne meg en kar på bygda, MEN: det må jo være den RETTE karen fra bygda. Og jeg må jo faktisk møte han noe sted, hvilket jeg ikke gjør om han bare pusler rundt på gården sin. Jeg skal helt ærlig innrømme at dine interesser ikke fenger meg. Men igjen skal man jo være objektiv, og det er ingen tvil om at det faktisk fins mange damer som vil ha det livet du lever, og det er en slik jente du må finne deg. Så da må man jo se videre på hvordan du fremstiller deg selv. Jeg fikk litt den samme følelsen som preben beskrev, at du kanskje omtaler deg selv på en litt ugunstig måte og får deg selv til å høres litt ut som en «taper» som bare suser rundt på gården sin. Du er tydeligvis glad i gården – så forsøk heller å beskrive livet ditt der med positive ord? Du har en gård som du har overtatt og som du verdsetter, du liker å holde ting i orden der, i tillegg til at du liker å være med dine venner osv osv. formulering har mye å si – og jenter vil nok ofte ikke ha en som vinkler ting negativt Vær tydelig stolt av den du er og hva du gjør, det er så mye mer tiltrekkende

Videre vil jeg si en ting til, som kan virke noe brutalt. Utseende har faktisk en del å si. Det er det indre som avgjør hvorvidt man utvikler følelser for noen, men for at man skal ønske å sjekke ut mulighetene for at noe slikt skal skje, må det være noe som vekker interesen ti lå begynne med, noe som gjør at man ønsker å få kontakt med en person. Jeg har ikke sett din profil, og vet derfor ingenting om deg, men tenk etter med deg selv: har du et tiltalende profilbilde? (mange på sukker har virkelig ikke det) Jeg mener ikke man skal gå for et retusjert glansbilde, for guds skyld, men sørg for å se vennlig og tiltalende ut, finn en fin vinkel, godt lys, ikke ta det idet man gnir søvnen ut av øynene eller er dekket av dritt;) og smil antageligvis er dette unødvendig å fortelle deg, i så fall beklager… Videre; er du fornøyd med hvordan du selv ser ut? Om du ikke alt gjør det, begynn å tren et treningssenter er godt for helsen din, gir deg en arena der du kan komme i kontakt med folk, og gir deg en (ny?) hobby å snakke med en jente om. Trening er noe veldig mange relaterer seg til på ene eller andre viset. Gjør deg selv attraktiv, utsiden teller den også i tillegg vil du føle deg komfortabel med deg selv, hvilket gir utstråling og selvtillit

Dette har vært skrevet for å gi deg et par gode råd, og jeg ønsker ikke på noen måte å gå til angrep på deg, så er det sagt dersom du skulle være i tvil. Lykke til!

Sukkerbruker

30 sep. 12 01:45

Lars, hva er nicket ditt? Ble nysgjerrig på deg :)

Sukkerbruker

6 nov. 12 17:10

Jeg føler vel at Preben er litt vel gjennomsyret av det urbane liv!
Men når det er sagt er jeg ganske enig i mye han sier.
Bor selv på landet og bruker mye tid på aktiviteter her.
Det er ingen hinder for å date føler jeg. Husk at du ikke trenger å nødvendigvis date så mange jenter. Holder med den ene rette....
Poenget til P er at du må komme i kontakt med noen først!
Mitt råd er vel noe av det samme, nemlig å gjøre noen endringer når det gjelder fritidsaktiviteter hvor man kan treffe nye mennesker (Damer) og ellers ikesinnede. Søk nye arenaer
Meld deg på swingkurs, turer i turistforeningen, eller andre aktiviteter du treffer nye mennesker.
Lykke til!
Du har jo allerede et par intresserte som har sett hva du har skrevet.......