Tynn hud

Øvelse gjør mester sies det, gjelder det også i å bli dumpet? Merker at man kanskje lærer en del av de negative erfaringene, men samtidig er det jo som en rulletekst av tidligere skuffelser når det skjer igjen. Har du noen gode tips for å få "tykkere hud" og for å bedre kunne navigere i det følelsesmessige minefeltet som dating-markedet er? Jeg blir skuffet jeg! Om jeg treffer en gutt og han ikke vil mer, om det så bare er etter en uke sammen. Det virker som om folk går amok i alle valgmulighetene og at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne en kjæreste. Det forventes liksom at man skal være en "godtebutikk" av interesser, utdannelse, aktiviteter, utseende, jobberfaring og strålende selvtillit. Er det beste å bare være seg selv, eller skal man ut å "selge seg selv" som man må på alle arenaer for tiden? Litt sliten!

Hei du slitne. Hvordan få tykkere hud, og skal man være seg selv, eller selge seg. La meg si det slik: Det finnes både fordeler og ulemper ved å være tykkhudet. Det du ikke ønsker, er at den tykke huden egentlig bare er lag på lag med kynisme og negative forventninger. Da blir den tykke huden en slags depressiv tilstand, og en beredskap til å akseptere et negativt utfall. Man lukker seg selv inne og blir utilgjengelig for et annet, kanskje begeistret menneske. Alt tas i verste mening, og man blir til slutt et uelskverdig menneske. Du skal derfor være glad for at du blir skuffet og lei deg når det ikke går, for dette betyr også at du er optimistisk og har tro på kjærligheten, ikke sant?  Vokt deg for den tykke huden, for den kan bli et fengsel.

Uavhengig av skuffelser og illusjoner som brister er vi mennesker forskjellige i forhold til hvor emosjonelle og sårbare vi er. I de ekstreme to endene finner man mennesker som mer eller mindre utelukkende navigere etter andre menneskers behov og signaler, siden opplevelsen av å ikke behage og gjøre til lags, er så forferdelig. Disse kan ha et så lite ego at de er direkte selvutslettende. I den andre enden finnes egoistene som mer eller mindre utelukkende navigerer etter indre behov og signaler, mens de ignorer andre. Selvutsletterne er tynnhudete og lar andre såre dem, mens egoistene er tykkhudete og sårer andre. Det er det vi egentlig sikter til, når vi snakker og ”tynn” og ”tykk hud”. I hvilken grad klarer du å drite i hva andre tenker, sier, og føler? Og så er det selvsagt en kjønnsforskjell her. Kvinner er generelt mer tynnhudete enn menn, og det finnes sannsynligvis mange menn som nesten vil kunne fremstå som rene psykopater for mange kvinner, selv om de langt fra er det. De er bare tykkhudete menn. La meg også si at selv om man har tykk hud så trenger man ikke være en drittsekk. Man kan være snill fordi man er veloppdratt, eller fordi man rett og slett ser verdien av det, og man har lyst til å være et godt menneske. Man kan godt oppføre seg empatisk, selv om den emosjonelle slitasjen ikke blir så stor. Flere faktorer spiller selvsagt inn.

Du blir lett såret og skuffet sier du, og du skriver at du fort blir minnet på tidligere skuffelser når det skjer. Jeg tror du skal være glad for at du føler noe, både glede først, så skuffelse senere. Det gjør deg til en person som er bedre skikket til et forhold enn mennesker med tykk hud. Disse egenskapene gjør deg sensitiv overfor andre, til et lyttende og empatisk menneske som både er i stand og villig til å sette egne behov til side. Det handler selvsagt om en balansegang. Er man selvutslettende vil det oppleves som negativt på den andre part, da du nesten forsvinner, og partneren ender opp med å føle seg alene. Egoisten skyver bort en partner på sin respektive måte.

Det er de tynnhudete og følsomme menneskene som fungere best i et forhold, og som ender opp i forhold, og som klarer å arbeide med forholdet. Det krever samarbeid og innlevelse med den andre part. Her virker det som at du har alt på stell. Så vær glad for det.

Kanskje du likevel kan avhjelpe situasjonen med å moderere forhåpningene dine litt i forkant. Kanskje ensomhet gjør dem litt urealistiske, eller desperate? I så fall er det forståelig. Når man så gjerne vil, hender det at man skaper seg en egen forestillingsverden. Man blir rett og slett for optimistisk, og man mister evnen til å lese signalene fra den andre. En ting man kan trøste seg med, er at hvis den ene ikke vil, så er det fordi personen tilfeldigvis så at dere ikke passet, før du gjorde det. Jeg vet at det en mager trøst. Noe annet du også kan gjøre for å motvirke voldsomme forhåpninger i forkant, er å ikke legge alle eggene i en kurv. Tving deg selv til å fortsette kurtisen med andre menn, selv om du dater. Initier kontakt med andre menn. Det sørger for at du ikke fikserer så veldig og lager så store forventinger til den du dater for øyeblikket, samtidig som at overgangen blir mykere hvis det ikke skulle gå. At du da ikke blir så veldig ”needy” vil sannsynligvis også gjøre deg mer attraktiv. Har du tenkt på det?

På spørsmål om man skal ”selge seg selv” eller ”være seg selv”, så er det korrekte svaret å gi: Du skal selvfølgelig være deg selv. Om det er det riktige svaret er jeg derimot ikke så sikker på. Alle selger seg selv. Det er det man gjør på et marked. Du skal likevel ikke være en annen. Det oppleves både som lite troverdig, og vil føles uekte  også for deg selv. Du leter etter noen som passer deg, som aksepterer deg, og vil gi selg selv tilbake. Det man likevel skal være klar over er at man befinner seg i et konkurranseutsatt marked, og du vil trenge alle fortrinn. Vær den beste varianten av deg selv. Den som er sunn, trent, ambisiøs, velstelt og sexy. Tingene det er vanskelig å fikse, som gjelder personligheten, virker det som du har allerede har i orden. Det finnes nok av bitre, selvopptatte kvinner som har en mye lengre vei å gå enn deg, før en mann står klar med åpne armer. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

7 aug. 12 18:01

Jeg tror oppskriften på å ikke bli lei seg for en avvisning er å være nettopp en "gdtebutikk av interesser, utdannelse, aktiviteter, utseende, jobberfaring og strålende selvtillit" - det gjør en nemlig mer robust, man er fornøyd med livet og trenger ikke en annen person for å føle seg bra eller for føle at livet er morsomt! Man kan være følsom og tynhudet allikevel, men det er ikke alfa og omega om en person er interessert eller ikke. For liker ikke en person deg, kan en annen falle pladask. Det er ikke noe system på det der (selv om Preben prøver å lage et, og det stemmer uansett ikke med virkeligheten, for virkeligheten følger ikke regler, den har sin egen beveglse).

Dessuten er det fint å tenke på at det er masse, masse lekre, flotte, smarte, gøyale mennesker som har blitt dumpet og avvist i sitt liv - men det betyr ikke at de er noe mindre lekre, flotte, smarte eller gøyale, det kan rett og slett bety at den som dumper en, vil ha noe litt kjedeligere, litt mindre gøyalt og smart.

Sukkerbruker

9 aug. 12 18:08

Flott svar, Preben! :-)

Sukkerbruker

9 aug. 12 21:41

Hvorfor ikke la det være med setningen: "vær den beste varianten av deg selv". Hvorfor må du presisere hva som er den beste varianten? Den beste varianten av seg selv er forskjellig fra menneske til menneske. Alle kan ikke gå rundt å være veltrente, sunne og sexy.

Alle er ikke like. Alle har ikke like preferanser. Det er det som gjør livet spennende. Må slutte og råde alle kvinner (til dels menn) til å skulle passe inn i samme formen.