Kan ikke få barn

Hei Preben. Vet ikke om dette egner seg på ditt forum, men jeg har fått et stort dilemma som det hadde vært veldig interessant å få noen tilbakemeldinger på. Frem til i fjor vår var jeg en ganske vanlig singel dame på 32 år som jaktet optimistisk etter drømmemannen på Sukker og andre steder. Så en dag tok livet mitt en brå vending. Det var dagen da jeg fikk vite av legen at jeg aldri kommer til å få egne barn.

Jeg har en slags svikt i eggstokkene som gjør at de ikke lenger fungerer som de skal. Det skyldes visst en form for «autoimmun» reaksjon i kroppen. Dette skjer omtrent én prostent (!) av alle kvinner, og plutselig var jeg altså en del av den statistikken. Det var ikke gøy for å si det mildt. Å få en sånn beskjed i min alder var et sjokk og en dyp sorg. Det har aldri vært et alternativ til det å ha et familieliv i mine øyne. Som de fleste andre har jeg alltid gledet meg til å bli mor en dag. Jeg har brukt hele det siste året på å fordøye det som har skjedd, og jobber fremdeles hardt for å akseptere mitt «nye jeg».

Jeg har ikke klart å dele det med flere av mine beste venninner, som alle naturlig nok er midt i bygge rede/småbarnsfasen. Men én ting er å dele det med venninner, en annen ting er hva jeg skal si, og når jeg skal si noe om dette, neste gang jeg treffer en mann som det klaffer med. Det vil nok være enklere om jeg møter noen i det virkelige liv, men hvor åpen er det naturlig å være om noe sånt her på Sukker?  Det er dette jeg gjerne vil lufte med andre. Det føles for privat til å skrive noe om det i profilen min på sukker. Samtidig er jeg livredd for å treffe noen jeg liker som vil ende opp med å føle seg «lurt» fordi de ikke fikk vite dette med en gang. Jeg vet hvor sterkt ønsket om barn og familie er – det er helt grunnleggende – så derfor vet jeg at vedkommende jeg treffer vil få en tilnærmet lik reaksjon som jeg hadde da jeg fikk vite dette selv. Dette er fryktelig vanskelig å godta…

Nå er det flere måter å få barn på enn den «klassiske» i dag. Adopsjon er et alternativ, og i tillegg er det mulig å gå veien om eggdonasjon. Det betyr at mannen jeg treffer vil kunne få barn med sine gener, men hvor mitt egg er erstattet med et fra en annen kvinne som plasseres i meg. Jeg kan ifølge legene bære frem barn på den måten, og bli barnets biologiske, men ikke genetiske mor. Det er en ganske fremmed tanke for de fleste, og det er mange dilemmaer omkring det selvsagt, men det er på en måte en annen diskusjon. Poenget er at det i hvert fall er fullt mulig.

Det er mange par som sliter med å få barn, men de fleste får prøvd og feilet sammen. I mitt tilfelle er det bare å hoppe til «Plan B» med en gang…Selv kjenner jeg at jeg vil kunne elske et barn som ikke har mine gener like mye. Om det har felles gener med den jeg elsker er det bare herlig. Men jeg har allerede hatt lang tid til å kjenne på det. Det som bekymrer meg er hvordan jeg bør fremstille meg på sukker nå som jeg vet dette. Jeg har ikke gjort noe med profilen min, men lurer på om jeg bør si noe om denne situasjonen der? Som nevnt føles det veldig privat. Jeg har et ønske om barn (etter hvert), og føler det blir feil å sette opp noe annet. Samtidig er jeg som nevnt livredd for at noen skal føle seg «lurt». Hvordan vil dere råde meg til å gå frem? Når bør jeg fortelle det, og hvordan? Skjønner at det ikke finnes noe entydig svar på dette, men jeg hadde satt STOR pris på å høre hva andre tenker, og kanskje få noen gode råd. Hvordan ville for eksempel dere menn foretrukket å bli informert om noe sånt?  

Hilsen en som bærer på en uønsket hemmelighet.

Hei. Dette var trist. Men fortvil ikke. Som mann er det ikke det verste man kan høre. La meg bare skrive litt rundt dette, hva jeg tenker selv om jeg skulle havne i samme situasjon.

For det første. Det å kunne føre genene sine videre opplever jeg som veldig viktig, om jeg først skulle få barn. Kanskje er dette også spesielt viktig for menn, jeg vet ikke, men jeg tror at i de fleste menn, bor det en slags primal frykt for ”gjøkunger”. Kanskje er dette også grunnen til at et seksuelt utroskap er verre for oss, versus et emosjonelt utroskap, som kvinner ser ut til å reagere sterkere på. Samtidig har kvinner, opp gjennom historien og mange steder i verden fremdeles, slitt med menn som har et ønske om å kontrollere kvinners seksualitet. Å bare kunne tilby en mann adopsjon tror jeg vil være en ganske stor belastning for deg i kjønnsmarkedet.

Det positive er at du sier at du kan bære frem barn, og at du er komfortabel med eggdonasjon. Personlig er dette en helt OK løsning, skulle jeg møte en kvinne jeg ville være med resten av livet med, og starte en familie med. Spesielt hvis hun allerede satt på en del informasjon om hvordan dette best burde gjøres, og fortalte meg at hun gjerne ville bære frem ”mitt” barn og være mor til det. Så fremt at dette ville gå greit, hadde jeg faktisk ikke hatt problemer med det i det hele tatt. Det er riktig som du sier, mange har problemer med å bli gravide, selv om de er fruktbare.. så å gå litt omveier er helt greit. Du vil kunne gi meg et barn som bærer mine gener, det er alt man kan be om, spør du meg. Og skulle det virkelig gå skeis, går det faktisk an å leie en livmor også.

Jeg vil anbefale deg å ikke skrive dette på profilen din.. og også vente litt med å si det, slik at det ikke skaper unødvendig panikk. Det er tross alt ikke krise. Du kan også legge det frem på andre måter enn at du ”ikke kan få barn”, for det kan du jo. Si ham at dere er nødt til å shoppe et supermodell-egg før du kan bli gravid. Og ha detaljer klar om hvordan man går frem. Vis at du er frempå.. optimistisk.. motivert. At du gleder deg til å bære frem hans barn. Det tror jeg faktisk vil fungere veldig bra for deg.

Jeg tror du blir en fantastisk mamma og jeg håper du får den familien du ønsker deg. Helt oppriktig så tror jeg ikke dette vil være det som eventuelt stopper deg. Hadde jeg fått vite dette etter et par-tre måneder, på den måten som jeg har beskrevet frem til nå, så hadde jeg ikke følt meg lurt i det hele tatt. Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg nok følt det om vi ikke kunne fått et biologisk barn, selv om ”lurt” blir litt feil å si. Det ville vært en større tragedie for den andre parten. Men du kan gi meg barn som bærer mine gener, alt er OK.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

21 feb. 13 11:25

Vil berømme Preben for et veldig godt svar her! Ikke sikkert alle menn er like reflekterte og moderne som Preben angående innsenders tema, men er jenta heldig treffer hun på en slik forståelsesfull mann. Er selv komt i en situasjon der en evt ny partner ikke kan få barn med meg uten å bruke surrogati. Når jeg nevner det for menn som vil ha egne barn, så nevner jeg det veldig tidlig i snakkefasen. Det er nemlig en god del menn som kun kan tenke seg å bli ferdre på den "tradisjonelle" måten.

Sukkerbruker

23 feb. 13 09:37

Merkelig, jeg har aldri forstått dette behovet for å føre egne gener videre. Kanskje derfor jeg er singel? Kan det være at fraværet av behov for å videreføre genmateriale henger sammen med sjølbilde som kvinner finner lite attraktivt? Eller at det gjør meg for lat på sjekkefronten? Eller begge deler?

Jeg kan gjerne tenke meg familie og forpliktelser, det er bare det at jeg ikke klarer se noe voldsom verdi i mine akkurat gen. Dette hadde kanskje ikke så mye med saken å gjøre, men jeg ville bare vise at ikke alle menn er ville etter å føre genmaterialet sitt videre.

Sukkerbruker

10 mars 13 17:24

Dette høres veldig sprøtt ut, men lese hele innlegget.

Veit du hva? Jeg drømmer om å finne en som deg. Det ville helt oppriktig vært en enorm lettelse om dama jeg forelsker meg i viser seg å være ute av stand til å få genetiske barn. Det høres forferdelig sprøtt ut, men det skyldes at jeg sitter i en lignende situasjon. Som mann er jeg teknisk sett kapabel til å få barn, men genene mine inneholder potensielle farlige feil. Det har ingen effekt på meg, men det øker faren for dødfødt barn, spontanabort o.l. dramatisk. Jeg forsøkte å regne litt på det en gang, og kom frem til at i 80-85% av tilfellene vil jeg få barn jeg absolutt ikke ønsker, enten fordi de blir bærere, lite levedyktig eller rett og slett aldri vil leve. Dette er da før man regner inn "normal" risiko for spontanabort. Det finnes måter å omgå det hele på, effektivt "designe" et barn, men det er kontroversielt. Ideelt sett ønsker meg noen som kan akseptere adopsjon, og ingen damer kan vel være mer for det enn de som selv sliter med å kunne få egne genetiske barn.

Derfor:
For noen menn vil det virkelig ikke være noen som helst problem å akseptere at du ikke kan få genetiske barn, det ville bare passet helt perfekt inn.

Mann 27

Sukkerbruker

11 mars 13 20:18

Enig med Preben i konklusjonen - kanskje ikke helt i innledningen. Jeg tror ikke dette er et stort problem for de fleste menn i utgangspunktet. Men nei - ikke skriv det i profilen din. Fordi du da gjør det til et problem selv ;) Om jeg var i din situasjon og ikke kunne få egne genetiske barn, så ville jeg fortalt om det så fort jeg hadde møtt en som jeg ønsket meg et varig forhold med. Men da har dere sikkert snakket om mye annet før den tid. Og da ting som forhåpentligvis er viktigere for forholdet deres enn akkurat dette.

Sukkerbruker

27 mars 13 20:10

Hei.

Vil bare si noe til du som skriver innlegget om at du ikke kan få barn på naturlig måte, vil bare si at jeg er i samme situasjon som deg ;) du er ikke den eneste.. Det er kjipt som sagt, men jeg har blitt vant til tanken, og det finnes jo også alternativer som kunstig befruktning som jeg alltid har sett på som en gyllen muliget :)

Mvh. Dame på 22 år

Sukkerbruker

23 april 13 14:36

hei ingvild heiter eg