Spillet om kjærlighet

Hei Preben! Nå skriver jeg fordi jeg er litt desillusjonert. Det blir man når det begynner å sette seg et mønster jeg ikke klarer å knekke koden på. Jeg har nå vært i flere forhold etter hverandre på 2-3 måneder. Og det rare er at akkurat når jeg tror at jeg kjenner trygghet og slapper av, akkurat når jeg får gode signaler (de snakker om ting vi bør gjøre sammen framover, blir ekstra ivrige med blomster, møter venner osv.) og jeg er på nippet til å spørre om vi skal satse og være kjærester, mister jeg dem plutselig. Fra en dag til en annen. Dette har skjedd et par ganger, og jeg blir mildt sagt forvirret av det.

Jeg trodde jeg hadde god menneskekunnskap, men jeg ser ikke bruddet komme overhodet. Sistemann i rekken reagerte med å bli helt afysisk fra en dag til en annen. Jeg spurte om grunnen etter at det ble for påtakelig, og fikk til svar at følelsene bare hadde blitt borte, og at han hadde kommet fram til at det nok ikke ville fungere. Men ikke over natten slik det framsto for meg. For han hadde det vært en prosess med vurderinger fram og tilbake som plutselig fikk utslag, men uten noen eksakt grunn.

Problemet er at den prosessen hadde vært fullstendig usynlig for meg! Tvert i mot følte jeg at det jeg hadde fått av tilbakemeldinger (kurs han foreslo vi burde gå på sammen, blomster, masse sex, osv.) den siste tiden var veldig positive tegn. Jeg hadde akkurat informert familie, venner og om at nå hadde jeg en god følelse, og at nå var det nok noe seriøst på gang. Og så går jeg rett i bakken et par dager etter!

Det hadde vært så mye bedre for meg om jeg hadde visst at han var litt usikker. Jeg ville vurdert både han og forholdet på en annen måte. Er det nettopp det han ikke ønsker at jeg skal gjøre? Jeg forstår ikke helt mekanismene her. Et annet problem er at jeg får aldri noen ordentlig grunn for bruddet, så det er vanskelig å rette på noe.

Har du noen tanker om hva jeg kan gjøre for å sikre meg bedre mot brudd fra klar himmel?

Hei DU. Jeg forstår at du er fortvilet, men det er ikke noe galt med dine evner til å lese andre mennesker, tror jeg. Du er kanskje ikke klar over det, men når to parter møtes, så er som oftest den ene mer interessert enn den andre. Jo jevnere det er, jo mer føler begge at forholdet er en god deal, og jo mer ivrig blir begge til å ta det videre. Men i mange tilfeller er ikke dette jevnt, og det finnes flere faktorer som spiller inn.

Hvor uavhengig en person er,  eller hvor avhengig man er av å være sammen med noen, påvirker viljen og evnen til å forplikte seg til en annen. Selvbildet er også en viktig faktor som spiller inn. Personer som har et flatterende selvbilde er mer kritiske og mindre villige til å ”kompromisse”, og føler at de fortjener en person som matcher dette selvbildet. Og er dette i utakt med hvordan andre ser personen, ja så blir det selvsagt vanskelig. Mennesker med et realistisk selvbilde har lettere for å finne og forplikte seg til en partner. Det finnes også psykologiske faktorer, og som til en viss grad determineres av personens oppvekstvilkår, og tilknytning til omsorgspersoner. Noen ting har man heller ikke kontroll over. Noen har en veldig objektivert seksualitet, mens andre har en mer empatisk seksualitet. Mennesker med en objektivert seksualitet vil være mer fiksert på fysisk utseende, ungdommelighet, etc. Mens mennesker med en mer empatisk seksualitet responderer bedre på nærhet, trygghet og varme. Altså en seksualitet som er mindre promiskuøs.

Det finnes selvsagt flere ting som virker inn. Men selv om viljen til å forplikte seg er ujevn, og den ene parten er usikker, så betyr ikke dette at denne personen ser seg tjent med å være åpen med dette. En annen ting er at siden man ikke har kontroll over alle disse faktorene, så er man langt på vei også prisgitt sitt eget biologiske vesen, og, selvfølgelig, oppveksten man har hatt.

Ser man kynisk på det så skjønner man hvorfor man ikke ønsker å gi inntrykk av at man er usikker før man selv har kommet frem til en endelig konklusjon. Det er i ens egen interesse at den andre parten er villig og motivert til å forplikte seg uavhengig av hvilken konklusjon man selv måtte komme frem til. Slik blir det en selv som bestemmer utfallet, og ikke en avgjørelse man må dele med den andre. Det er jo klart at hvis du fikk vite at den andre hadde reservasjoner, ville du kanskje lagt bånd på deg selv, også sett andre veier, eller bare blitt provosert og forlatt ham.

En mindre kynisk og kanskje mer pragmatisk tilnærming har personen som ikke vil lage dårlig stemning, selv om man ikke er helst sikker. Få ting ødelegger romantikk mer en realisme. Samtidig kan han også ha veldig lyst til å bli forelsket i deg, og går derfor gjennom alle ritualene i håp om at det skal skje. Sånn sett blir er det ikke manipulasjon, men et menneske som like mye som deg, håper at du er den rette, og venter på at han skal bli overbevist.

Det hender også at seksualiteten saboterer. Menns seksualitet er både mer objektivert, og kanskje også nådeløs enn kvinners når det kommer til samliv. Når menn ikke tenner, svikter kjønnsorganet. ”Avtenning” kan skje umiddelbart, eller etter en liten stund. Hans biologiske vesen saboterer for ham, og han kan lite gjøre med det. Samme hvor ensom , fortvilet eller motivert han er til å være sammen med deg. Skam og ubehag kan gjøre situasjonen klaustrofobisk. Alt stemmer, dere har det gøy, men han tenner ikke. Forståelig nok vil han ut av situasjonen.

Alt i alt. Ikke se på det som ”et mønster” og at du ikke klarer å lese signalene. Jeg tror at måten bruddene du har opplevd inntreffer på, er vanligere enn du tror. Se på det heller som vanlige avvisninger. Det er ikke noe spesielt som foregår her. Ikke la deg distrahere, eller blir paranoid. Det er uansett vanskelig å gardere seg i spillet om kjærlighet.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

5 april 13 19:45

Det hun beskriver her har jeg opplevd mange ganger og jeg er i 50 årene. Har tenkt mange ganger at det er noe galt med meg og derfor hva det godt å lese Prebes analyse. Takk for det!

Sukkerbruker

6 april 13 21:58

Hei Preben!
Hva mener du med "et flatterende selvbilde"? Jeg bruker ordet "flatterende" noen ganger, men da i sammenhenger som "en flatterende kjole" etc, altså et plagg som får en til å se bra ut, og skjule mindre flatterende kroppsdeler. Skjønner ikke helt sammenhengen her..

Sukkerbruker

9 april 13 23:30

Anonym 6/4: Ut ifra konteksten virker det som "flatterende selvbilde" her er ment litt mer i negativ retning enn det du tenker om en kjole som kler deg. Altså at selvbildet til en person er litt i overkant bra sammenlignet med slik omverdenen vurderer ham/henne. Har selv vært ute med en fyr som skrøt seg selv opp i skyene om og igjen og om igjen til jeg ikke orket mer, unnskyldte meg og dro hjem uten å forklare ham at det var kvalmende usympatisk å være så høy på seg selv.

Sukkerbruker

14 april 13 21:33

Jeg kjenner meg igjen! Skjønner godt at du fort tenker negativt om deg selv og at det ikke er du som har skjønt signalene. Jeg har tenkt sånn mange ganger selv!

Jeg har nylig avsluttet en dateperiode, med en og samme gutt, selv. Jeg var noe usikker og valgte å ikke si fra før jeg bestemte meg for å avslutte det. Det ble naturlig fordi vi aldri hadde snakket om "oss" og følelser. Derfor inkluderte jeg ikke han i den prosessen underveis. Så nå har jeg forståelse for hvordan andre kan ha det!

Uansett ønsker jeg deg bedre lykke til neste gang!

Jente, 31 år