En manns verden

En av de siste fine dagene med sommersol, før regnet kom, dro jeg til Frognerparken for å møte en god venn jeg hadde sett alt for lite de siste to månedene. Jeg hadde vært bortreist en stund, og da jeg kom tilbake til Oslo var han enda ikke ferdig med inkubasjonstiden med sin nye kjæreste. Dere vet, den tiden når man er utilgjengelig for andre, og oppslukt i det nye forholdet. Nå skulle jeg omsider få tilbringe litt tid med ham, og også møte henne.

Vi satt i en liten sosial klynge på tepper og gress i Frognerparken og grillet. Noen felles venner. Noen bare hennes.  Språket vekslet mellom engelsk, tysk og norsk. Han var veldig glad i den nye kjæresten, og klar for å etablere seg med henne. Slå seg til ro. Alt lå til rette for et komfortabelt middelklasseliv med god jobb, fin dame, barn, alt det vi drømmer om. Og de så også ut som et fint par, der de satt. Jeg var glad på hans vegne. Han hadde jobbet hardt for å komme der han nå var.

Etter et par timer fikk vi et privat øyeblikk sammen. Han fortalte meg at det gikk dårlig. At de kranglet. At det ikke så ut som at det ville fungere. Jeg ble overrasket. På gresset så alt ut til å være i skjønneste orden. Men det var bare på overflaten. Sannsynligvis visste venninne hennes også at det ikke gikk så bra. Jeg og våre felles venner visste ingenting. Menn snakker mindre om sånt. Han fortalte meg at han hadde vært hard mot henne. Sagt stygge ting når han ble sinna og frustrert. Han hadde også bedt om unnskyldning, men hun hadde begynt å trekke seg unna. Han hadde det ikke godt.

Vi gikk tilbake og satte oss. Tilsynelatende var alt i orden igjen. Vi lo og hygget oss. En felles venn begynte å bli full, og var i gang med å dosere om Goethe og Wagner mens vi andre lo over hvor pompøs han hørtes ut. Jeg hadde begynt å studere vennen min og den nye kjæresten, nå informert om dramaet som utspant seg under overflaten. Det var tydelig at hun var en selvsikker jente med en sterk personlighet. Det lå kanskje i kortene at det ville bli trøbbel. Vennen min kan være dominerende, og ikke mindre når det kommer til jenter. Noe hun selvfølgelig ikke fant seg i.

Det ingen av oss visste var at hun gjorde det slutt den dagen, på gresset i Frognerparken. Nesten lydløst mens vi satt der i klyngen. Da vi gikk fortalte han oss det. Det var slutt.

I ettertid har jeg tenkt litt over noe han sa litt senere den kvelden. Det handlet om hvordan venner vender seg innover når de er i forhold, og blir utilgjengelige. Dette handler ikke om inkubasjonstiden, men en konstant tilstand. Når man er etablert, prioriterer man samboer og barn. Er man sosial er det gjerne med andre etablerte par og med passende aktiviteter. Det var en slags engstelse han ga uttrykk for, sannsynligvis uten å være helt klar over det.

Alle opplever at livet blir mindre sosialt etter hvert som man blir eldre. Men jeg tror også at det kan være en viss forskjell på menn og kvinner. Menn er mer robuste enn kvinner, psykisk sett, da menn – statistisk sett – er mindre empatiske og emosjonelle. Dette betyr også at vi ikke er like flinke til å vedlikeholde vennskap og gi hverandre emosjonell støtte. Kvinner mister nok kontakt med venninner med årene, men jeg tror at for menn så blir isolasjonen større. Og er det barn på vei så jobber menn desto mer, som bare forsterker ”den store inngjerdingen” som skjer. Jeg tror at mange single menn blir nokså ensomme etter hvert som kompisene etablerer seg og forsvinner. Vi er ikke like flinke til å holde kontakten, og sikkert også vanskeligere for å søke kontakt hvis vi føler at vi forstyrrer.

Den sosiale tøffheten menn besitter, tror jeg i mange tilfeller kanselleres ut av at menns verden også er tøffere, sosialt sett. Det er egentlig litt trist at vi ikke tar bedre var på hverandre. Vi forsvinner for lett inn i våre egne prosjekter. Her kan vi lære en ting og to av kvinner.

Det kommer til å gå bra med vennen min. Han en flott fyr, som nå sannsynligvis også har fått en lærepenge. Han finner en ny flott jente i fremtiden, og kommer til å ta bedre hånde om henne. Men James Brown fikk sagt det:

This is a man's world

But it wouldn't be nothing, nothing without a woman or a girl 

 

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

26 mai 13 21:49

Interessant læsning, det giver stof til eftertanke. Jeg håber at flere mænd er opmærksomme på dette. :-)

Sukkerbruker

10 juni 13 21:53

Jeg skjønner ærlig talt ikke det med at mann blir mindre sosial etter som mann blir eldre.
I småbarnsfasen kan det være utfordrende å opprettholde gamle vennskap, men når ungene blir eldre kan mann jo være så sosial som mann ønsker sjøl.
Men jeg observerer at noen menn ikke er flinke å håndtere sitt sosiale liv alene, mens andre er det