Ensom parasitt

Jeg møtte en flott fyr våren / sommeren for ca 1 år siden. Pga. avstanden så ble det før vi møttes mye snakk via Internett og telefon. Jeg var  i grunn veldig optimistisk og vi avtalte at han skulle besøke meg en helg. Alt lå til rette for en super helg. Helgen kom og jeg storkoste meg i hans selskap, og det virket som han gjorde det samme. Vi var ute å spiste, så film, spilte kort, drakk litt vin, og bowlet.

Han jobber i Nordsjøen så naturlig nok ble det mye chat via FB når han var ute. Seinere på sommeren skulle jeg hjemover til foreldra mine, og heldig som jeg følte meg så bor han i nabokommunen, så det var jo kort avstand. Avtalen når jeg kom var at han skulle hente meg på flyplassen og vi skulle ha kvelden sammen siden han dagen etter skulle ut i Nordsjøen. Vi koste oss tiden vi hadde sammen og jeg fikk mer og mer følelsen av at dette kunne være noe å bygge på. Jeg hadde også planer om å flytte hjemover året etter (noe jeg har gjort nå) Men i hvert fall så overnattet jeg hos han, og han sa jeg kunne bruke leiligheten hvis jeg ønsket det når jeg var hjemme. Jeg ble kjempeglad fordi jeg følte at han stolte på meg og ga meg tillit.

Han reiste morgenen etter på jobb og jeg dro etterhvert til foreldra mine. Da hadde jeg låst døra til leiligheten hans og lagt den på avtalt sted. Jeg fikk vel kanskje 2 meldinger på FB i løpet av de to ukene han var ute på jobb. Noe som var veldig lite i forhold til hva jeg hadde fått tidligere. Men jeg tenkte at det nok var travelt og gledet meg i grunn bare til han skulle komme på land. Siden dagen før hans hjemreise kom har jeg ikke hørt noe. Prøvde ringe, sende SMS og kontakte via FB uten at han har giddet å svare. Syns det er veldig dårlig gjort. Hvis han hadde funnet ut at han ikke ville fortsette eller sånn, så kunne han heller vært ærlig med meg. Han ga meg falske forhåpninger. Nå er det ca 1 år siden vi møttes for første gang og jeg har flyttet til hjemstedet hvor han ikke bor så langt unna. Det jeg tenker nå er at jeg håper å ikke møte på han på byen eller i en annen sammenheng.

Jeg har gått videre med mitt, men han dukker opp i tankene stadig vekk.

Må bare få sagt det at jeg ikke var den som maste og sendte SMS hele tiden og skulle ha kontroll på hvor han var OSV til enhver tid. Satt igjen med følelsen av at jeg har feilet å gjort noe feil. Men hvor gikk ting galt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Har du noen tips og råd jeg kan ta med videre til en annen gang?

Hilsen såret Skorpion

Hei såret Skorpion. Ut i fra det du forteller meg så virker det som en nokså standard tilbaketrekning med minst mulig emosjonell slitasje fra hans del. Nokså feigt, kanskje. Jeg ser for meg følgende scenario: Han hadde lyst på et forhold, og som det ofte blir når man bruker mye tid på hverandre i sosiale medier på forhånd, så bygger man opp både forventinger og en emosjonell tilknytning uten at resten av personen får bli med i regnstykket. Man vet tross alt ikke hvordan man reagerer før man møtes, ansikt til ansikt.

Det er godt mulig at også han var veldig optimistisk før han møtte deg. Kanskje til og med også en god stund mens dere var sammen. Men så skjer det ting man ikke har kontroll over, når man omsider sitter der, i sofaen, foran hverandre. Man begynner å reagere på hverandre på en mer instinktiv måte. Man får fjernet det filteret som kunstig kontakt mellom hverandre på sosiale medier faktisk innebærer. Da skal personen leve opp det det bilde man lagde seg oppi hodet. Og vi mennesker er veldig kreative i tenkningen vår. Spesielt når vi håper og tror at drømmen nå omsider er innen rekkevidde. Du sier at det gikk en stund før han trakk seg unna, men hvor mange timer hadde dere sammen, egentlig?

Jeg tror at han kjølnet før han dro. At han egentlig hadde bestemt seg, men siden han uansett skulle ut på sjøen igjen, var det ikke vits å si noe. Det ville være lettere for ham, emosjonelt sett, å bare fase deg ut når dere uansett skulle være fra hverandre. Slikt gjør folk. Men det kan også være noe som gjør denne situasjonen litt annerledes. Han kan ha blitt ensom mens han var ute og jobbet, eller ha kjedet seg, og derfor ikke gjorde som han hadde planlagt. Han fortsatte kontakten med deg mens han var ute og jobbet. Noe som naturligvis gir deg inntrykk av at alt er OK. Når han så skal på land igjen så ”trenger” han deg ikke lenger, og bryter bare tvert slik at han kan bruke tiden hjemme på noe annet, eller noen andre.

Jeg synes det var nokså egoistisk av ham i så tilfelle. For du sitter og venter på ham mens han hele tiden vet at det ikke skal bli noe mer. Du holder ham med selskap mens han er ute og jobber, og når han kommer tilbake, dropper han deg. Det er kanskje vanskelig å ta inn over seg at kjønnsmarkedet kan være så brutalt, men slik er det nok i noen tilfeller. I denne situasjonen fikk det et spesielt uheldig utfall.

Kanskje du tenker at du gjorde noe galt siden alt var i orden da han dro, og også en god stund etter det. At feilen skjedde mens dere chattet over Internett. Jeg tror at du heller skal slå deg til ro meg at det var en vanlig date, eller begynnelsen på et forhold som ikke ble til noe fordi den ene parten ikke var interessert nok, men at du ble utnyttet på grunn av hans ensomhet eller kjedsomhet. Når følelser er med i bildet så har vi en tendens til å tolke og komplisere, og å unngå de enkle svarene, som tross alt er de mest sannsynlige. Vær deg selv og søk lykken andre steder. Glem ham.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

14 mai 13 13:17

Kanskje han døde i helikopterstyrt på vei hjem igjen, for ofte er det enkleste det beste.