Et uavhengig kjønnsmarked

Tenkt så mye lettere livet hadde vært hvis menn og kvinner ikke var avhengige av hverandre for å få barn? Hvis det ville gå helt greit uansett, og det eneste man ”trenger” en partner til, er den emosjonelle støtten, og den fysiske tilfredsstillelsen man får med sex? Strengt tatt så er det vel slik allerede, selv om vi ikke har tilrettelagt for et slikt samfunn enda, kanskje både av moralske og praktiske grunne. Så er det selvsagt problemet med at det er mye lettere for kvinner og la seg kunstig befrukte enn det er for menn. Uavhengigheten er skjevfordelt. Menn trenger en kunstig livmor, og frem til det blir oppfunnet, (som utvilsomt vil skje) er menns dragning mot reproduktiv uavhengighet belemret med større moralske utfordringer enn det er for kvinner.

Selv har jeg ikke bestemt meg for hvilken side jeg tar i debatten om hvorvidt livmorleie er moralsk forkastelig eller ikke. Det blir vel mer betenkelig jo fattigere kvinnen er, som igjen gjør frivillighetsaspektet desto mer utydelig. Men la meg leke litt med tanken. Er dette en verre form for ”outsourcing” enn mange andre former for outsourcing vi bedriver i vesten.

Globalisering har ført til at vi har sendt mange lavt kvalifiserte jobber til utlandet. Og da gjerne de kjipeste og mest fremmedgjørende. Jo fattigere landet er, jo mindre beskyttet er disse arbeiderne for arbeidsgivere som utnytter dem. Mange blir utvilsomt det. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på barnearbeid eller folk som forgiftes av farlige kjemikalier, men folk som sliter 12 timer i fabrikker for luselønn, eller til og med relativt kvalifiserte arbeidere som sitter på en kontorstol i India. Vi har ingen problemer med disse billige produktene og tjenestene. Og det fører i noen tilfeller også til at levestandarden i disse landene øker over tid. Se bare til Kina, eller India for den saks skyld, som også har markert seg som et land som tilbyr livmorleie til en konkurransedyktig pris.

Vi har outsourcet produksjonen, og vi har begynt å outsource reproduksjonen. Kritikerne av livmorutleie argumenterer kanskje også litt inkonsekvent når de skiller produksjonsarbeid og reproduksjonsarbeid i denne sammenhengen, men mer enn gjerne understreker likheten og den økonomiske verdien når det kommer til reproduksjonsarbeid innenfor rammen av kjernefamilien. Kvinnen gjør en jobb i kjernefamilien som skal settes pris på. Kan det da ikke også være en ”jobb” som kan prissettes utenfor familien?

Et annet moment jeg stusser litt over er hvordan livmorutleie nesten utelukkende fremstilles som et helvete. Er det nødvendigvis verre å føde frem et barn man ikke har noen genetisk tilknytning til enn å slave i en fabrikk 12 timer om dagen, syv dager i uken i ni måneder, og for langt mindre penger? Eller er den ene formen for utnytting verre fordi den rammer kvinner spesifikt? Kjønnsperspekivet har en tendens til å få særlig oppmerksomhet i vårt lille hjørne av verden.

Utnytting av fattige mennesker er trist, samme hvem, og hvilket kjønn det gjelder. Det som fascinerer meg er tanken på at vi i fremtiden mest sannsynlig vil få et kjønnsmarked som er løsrevet fra reproduksjonen. Et uavhengig kjønnsmarked. Tenk litt på det. Hvor sannsynlig er det at vi kommer til å ligge og grynte og føde ”som dyr” i fremtiden? Selvfølgelig kommer vil til å gjøre svangerskapet til en mye mer kontrollert affære enn det er i dag. Da i en kunstig livmor.

Hvordan vil det påvirke dynamikken i kjønnsmarkedet? Eller samfunnet generelt? Kvinners sterkere kobling til reproduksjonen har vært kilden til deres undertrykkelse opp gjennom historien. Menn som forsøker å ta kontroll over sin egen reproduksjon ved å kontrollere kvinners seksualitet. Mest sannsynlig springer all kvinneundertrykkelse ut fra dette opplevde behovet. Men også ekstra fysiske belastningen kan ses på som et naturens skjevfordelte overgrep av kjønnene, og som rammer kvinners hardest.

Kvinners sterkere kobling til reproduksjonen blir selvsagt ikke bare ansett som en ulempe. Også vår aktelse for kvinner er tuftet på deres reproduktive innsats. Kvinner selv henter også selvrespekt og mening ut fra dette, med påfølgende meningstap og fortvilelse når dette saboteres av alder eller andre årsaker. Hvis denne koblingen brytes som følge av teknologisk fremskritt, hvordan vil dette påvirke vårt syn på kvinner, og kvinners syn på seg selv? Og paradoksalt nok, vil ikke en kunstig livmor også være likestillingsfremmende? Kanskje en forutsetning for at en reell likestilling vil være mulig? For menn vil det være en revolusjon.

Det er sikkert en skremmende tanke for mange at familielivet slik vi kjenner det, mest sannsynlig vil bli utdatert på et ellet annet tidspunkt. Men tenkt bare på alt stresset vi slipper? All fortvilelsen og urettferdigheten i kjønnsmarkedet. Fedre og mødre som hater hverandre men som er låst sammen gjennom felles barn. Ingen frykt for at du skal ”komme i mål”. Ingen forhold du må ”jobbe med”. Bare den naturlige og automatiske kjærligheten man har overfor sitt eget barn. Det hadde vært noe.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer