Gå videre

Vi fant hverandre via sukker og datet jevnlig tross i avstanden. Hun var klar for å flytte på seg og tok dette steget etter 6 mnd. Hun flyttet ikke bare på grunn av meg, men også for sin egen del. Men i løpet av de 6 månedene vi datet, så oppstod flere overraskelser.

Hun er en tøff jente med betydelig overvekt av menn i sin omgangskrets. Hun har et anstrengt forhold til andre kvinner, og er bifil. Hun trener for å få muskler. Hun trives i selskap med eldre menn. Hun liker tanken på 50-tallet. Hun er tydelig på tradisjonell rollefordeling i hus og samliv. Hun tiltrekkes av å bli kontrollert. Hun er selv en kontroll-freak.

Hun har lidd/ lider av en slags spiseforstyrrelse/tvangstanke – noe som gjør henne sykelig opptatt av å spise ren og sunn mat. Hun fremstår som sterk og selvstendig, men er innvendig usikker. Hun har brukt steroider. Hun hater drama queens og jålete kvinner, men skaper selv lett drama. Hun pynter seg feminint for selskaper. Hun kan ikke diskutere, men nekter å tape en diskusjon. Hun er sosial, men har også evnen til å skru av sine følelser helt, som hun sier.

Dette er kanskje de mest vesentlige trekkene ved henne. Men som du også kanskje ser, så er det en del selvmotsigelser her. Jeg kan i hvert fall ikke forstå enkelte av disse kombinasjonene. Alt som står i avsnittet over her er sant. Noe har jeg smertelig oppdaget underveis i date-prosessen, og noe har hun selv fortalt om. Da hun fortalte om problemene rundt kosthold og spiseforstyrrelser, så var hun sikker på at jeg ville forlate henne. Noe jeg selvfølgelig ikke gjorde.

Denne jenta høres nå kanskje ut som et monster. Tvert imot. Hun er søt og god, veldig jentete på en del områder. Hun er meget leken, intim og kosete. Helt fra starten av har hun kjørt på 100% for meg, og hun lå tydelig et skritt foran meg i utvikling av følelser. Men jeg lå rett bak. Det var i hvert fall slik hun var frem til helvetet brøt løs.

I en stressende periode med flytting og økt avstand til egne venner og kjære, så syntes jeg hun forandret seg. Hun ble mere aggressiv, dominerende, ofte fiendtlig og skapte drama. Samtidig ble jeg distansert, noe hun tydelig også merket. Jeg kjente henne ikke igjen. Vi gikk mange runder med dette i den påfølgende tiden.

En hyggelig kveld med matlaging på kjøkkenet kunne utvikle seg til en enorm krangel. Enten fordi jeg spurte to ganger for mye om hvordan avokadoen skulle skjæres, eller rett og slett fordi jeg ikke svarte henne tydelig nok på alle ting hun kommenterte eller spurte om. Hun ble rett og slett et monster å ha med å gjøre. Det har hun også innrømmet, men hun forsvarer det med sin egen personlighet og min påståtte mentale distanse til henne.

Vi krangla og krangla. Hun kritiserte mine feil, mitt påståtte mentale fravær, mangel på kjærlige tegn i offentlighet osv. Jeg kritiserte hennes ufordragelighet, hennes aggressivitet og hennes fiendtlighet i mitt selskap. Under en like tåpelig krangel på telefon avsluttet hun høylydt følgende: ”Ingen skal fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg!!”

Der valgte jeg å sette strek. Så kom tiden med stillhet. Det har vært stillhet tidligere også, og da som nå, så var det igjen meg som måtte krype til korset og søke kontakt med henne. Det gjorde jeg, vi ble enige om å ha kontakt som venner. Dette ble en veldig tung kamp for meg. Jeg stod ovenfor en overlegen, likegyldig og iskald jente som med egne ord fortalte at vennskap ville være hyggelig.

Hun har vært inne på dette med å stenge av følelser. Dette er en brutal handling spør du meg. Jeg konkluderer med at det er nettopp det hun har gjort nå. I fortvilelse undrer jeg over hva det er godt for og hva en person ønsker å oppnå med noe slikt.

Alt ble til slutt en maktkamp. En ellers så søt, snill og god jente som inntar en rolle som hun absolutt ikke hører hjemme i. Ingen ting ser ut til å ha noen innvirkning på henne dessverre. Ut i fra det jeg vet nå i dag, så passer hun meg ikke på noen punkter. Men ut i fra profilen hun hadde på sukker, så passet hun veldig godt.

En grunn for at jeg ikke kan prate med venner og familie om dette, er nettopp fordi ingen av de har sett denne siden av henne. Den forekommer kun i det private. For de andre er hun så søt og snill, men også suksessrik og målrettet. Kanskje perfekt? Det ville være av stor interesse å høre fra en ”utenforstående” med din bakgrunn og kompetanse. Hvem er denne jenta? Hva går galt i en slik situasjon? Noen sentrale mønster som ofte går igjen?

Hei takk for utfyllende brev. Synd det skulle gå slik. Jeg kan prøve å gi noen innspill, basert på det du skriver. Men ta høyde for at dette gjøres med begrenset informasjon. For det første. Det er greit å forsøke å skille mellom det vesentlige og uvesentlige i karakteristikkene du gir. Noe virker mer trivielt, andre ting kna peke mot personlighetsforstyrrelser eller emosjonelle forstyrrelser.

At hun er bifil er irrelevant, tror jeg. Det samme at hun liker å trene, er kjønnskonservativ i rollefordeling, liker femtitallet, liker bli kontroller og å ha kontroll, og så videre. Vi er alle tvetydige vesener og dynamikken som oppstår i møte med en annen, påvirker hvordan personligheten vår kommer til uttrykk. Hvor alvorlig, eller hva det betyr at hun har tvangstanker i forhold til mat, kommer vel an på. Hva skjer om hun ikke får den ”rene” maten sin? Mange jenter har et anstrengt forhold til mat. Hvis i dette tilfellet den eneste konsekvensen er at hun spiser sunt så er vel det også greit?

At hun har problemet med å knytte vennskapsbånd til andre kvinner er derimot bekymringsfullt, og et mulig faresignal. Kan hende hun ikke klarer å følge sosiale spilleregler. At hun lett lager drama selv, men hater ”drama queens” kan tyde på at hun liker å ha oppmerksomheten rettet mot seg selv, og hater når andre tar denne fra henne. At hun foretrekker mannlige venner kan like godt være et resultat av at hun støtes bort fra, eller ofre vekker negative reaksjoner fra andre kvinner. Hun ender derfor opp med mannlige venner fordi de er mer ”robuste”, dynamikken blir annerledes, og hun kan spille på et feminint register som ikke gis noen verdi i en venneflokk bestående av andre kvinner.

Det finnes et annet element her som kanskje også kan ses litt i sammenheng med ”spiseforstyrrelsen”. Nå vet jeg som sagt ikke hvor alvorlig denne er, men det finnes folk som har et lite anstrengt forhold til emosjonell nærhet. De sulter seg selv på nærhet, akkurat som anorektikere sulter seg på mat. Jeg har skrevet om dette før, og jeg skal ikke gjenta for mye her. Men du skriver om et slags kontrollbehov hos henne. Både når det kommer til relasjoner og mat. Det kan virke som at hun også regulerer emosjonell nærhet ved hjelp av ulike sabotasjemetoder når ting blir for intimt. Enten ved å kritisere deg, eller konstruere meiningsløse konflikter ut av ingenting. Hensikten er å ødelegge den gode stemningen og å øke den emosjonelle distansen mellom dere.

Det kan virke paradoksalt. Men personer som har dette problemet ønsker ofte nærhet mer enn noe annet. Det takler det ikke fordi de blir redde for å bli såret og forlatt. Dette peker som oftest til negative opplevelser i oppveksten. Man har blir emosjonelt sultet og avvist av omsorgspersoner, foreldre, eller noen som står en nær, gang på gang. Til slutt skrur barnet ”av følelsene”, som du beskriver, for å beskytte seg selv. Senere i livet, når følelser overfor andre personer oppstår, vekkes også frykten for å bli avvist og forlatt igjen. Nærhet og følelser blir et faresignal. Personen reagere med sabotasje: Sinne, kritikk, eller andre distraksjoner som skaper emosjonell distanse.

Disse personene er også veldig opptatt av å ikke ha skylden for den emosjonelle sabotasjen. Det er flinke til å overføre skyld og få den andre personen til å føle seg dårlig. At hun er veldig opptatt av at alt skal virke flott på overflaten og utad, inngår i dette mønsteret. Å leve med slike personer kan føles som sakte død. Til slutt hjelper man den andre personen med å opprettholde den emosjonelle distansen. Man blir såret, og ”straffer” tilbake. Slik klarer ”intimitetsanorektikeren” til enhver til å kontrollere mengden av intimitet i en relasjon.

Hennes kritikk av dine påståtte mangler skal du ikke ta til deg. Det er sannsynligvis hersketeknikker og manipulasjon som har til hensikt å kontrollere nærhet og distanse mellom dere. Det er dette ”maktkampen” mellom dere egentlig handler om. Du forsøker å få forholdet inn på sporet og en utvikling med mer og mer nærhet. Mens hun holder igjen, og sender det ut på sidespor for å unngå at forholdet utvikler seg til et nivå du opplever som emosjonelt tilfredsstillende. Det nivået takler ikke hun. Jeg kan gjette meg til at tilsynelatende meningsløs kritikk eller krangler mellom dere ofte har oppstått i forkant av situasjoner som forutsetter nærhet. La meg avslutte med å si at disse personene endrer seg ikke. Gå videre.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

1 nov. 13 18:29

Hei. Jeg har hat en lignende opplevelse, der var mannen, jeg altså"Kvinnen" . Han bodde 140 mil unna meg. Han kunne lage drama på telefonen, når vi var sammen var han bare skjønn. Han taklet ikke mine følelser til han grunnet det var rent. Mye drama, han var utro, jeg tok abort. Til deg . Gå videre, dette blir ikke bedre, men værre.

Sukkerbruker

8 nov. 13 22:38

"Det kan virke som at hun også regulerer emosjonell nærhet ved hjelp av ulike sabotasjemetoder når ting blir for intimt. Enten ved å kritisere deg, eller konstruere meiningsløse konflikter ut av ingenting. Hensikten er å ødelegge den gode stemningen og å øke den emosjonelle distansen mellom dere."

I nettopp det her, kjenner meg igjen GANSKE godt. Dette er noe jeg sliter veldig med, og jeg går nå jevnlig til psykolog for å kunne bearbeide meg selv.
Det at du kan komme her å skrive noe sånt som at sånne ting ikke endrer seg, at disse tingene blir bare verre er rett og slett ekkelt og uvitende!

Det er jo å dømme et menneske utifra noe som ikke personen kan holdes ansvarlig for, altså det at personen oppfører seg slik er jo en grunn. Den personens handlinger er såklart noe han/hun må stå for, men vedkommende har ikke ønsket å være sånn eller bli sånn. Det er opplevelser i oppveksten som har gjort at vedkommende er sånn. Istedet for å dømme personen, kom med et forslag om å hjelpe. Dette er en person som TRENGER SÅRT hjelp. Det er en prosess, en lang vei, og det kommer helt ann på hver enkel person på hvor lang tid det vil ta.

Men det er ikke riktig å dømme en person!!!!!

Sukkerbruker

8 nov. 13 22:39

"Det kan virke som at hun også regulerer emosjonell nærhet ved hjelp av ulike sabotasjemetoder når ting blir for intimt. Enten ved å kritisere deg, eller konstruere meiningsløse konflikter ut av ingenting. Hensikten er å ødelegge den gode stemningen og å øke den emosjonelle distansen mellom dere."

I nettopp det her, kjenner meg igjen GANSKE godt. Dette er noe jeg sliter veldig med, og jeg går nå jevnlig til psykolog for å kunne bearbeide meg selv.
Det at du kan komme her å skrive noe sånt som at sånne ting ikke endrer seg, at disse tingene blir bare verre er rett og slett ekkelt og uvitende!

Det er jo å dømme et menneske utifra noe som ikke personen kan holdes ansvarlig for, altså det at personen oppfører seg slik er jo en grunn. Den personens handlinger er såklart noe han/hun må stå for, men vedkommende har ikke ønsket å være sånn eller bli sånn. Det er opplevelser i oppveksten som har gjort at vedkommende er sånn. Istedet for å dømme personen, kom med et forslag om å hjelpe. Dette er en person som TRENGER SÅRT hjelp. Det er en prosess, en lang vei, og det kommer helt ann på hver enkel person på hvor lang tid det vil ta.

Men det er ikke riktig å dømme en person!!!!!

Sukkerbruker

8 nov. 13 22:39

"Det kan virke som at hun også regulerer emosjonell nærhet ved hjelp av ulike sabotasjemetoder når ting blir for intimt. Enten ved å kritisere deg, eller konstruere meiningsløse konflikter ut av ingenting. Hensikten er å ødelegge den gode stemningen og å øke den emosjonelle distansen mellom dere."

I nettopp det her, kjenner meg igjen GANSKE godt. Dette er noe jeg sliter veldig med, og jeg går nå jevnlig til psykolog for å kunne bearbeide meg selv.
Det at du kan komme her å skrive noe sånt som at sånne ting ikke endrer seg, at disse tingene blir bare verre er rett og slett ekkelt og uvitende!

Det er jo å dømme et menneske utifra noe som ikke personen kan holdes ansvarlig for, altså det at personen oppfører seg slik er jo en grunn. Den personens handlinger er såklart noe han/hun må stå for, men vedkommende har ikke ønsket å være sånn eller bli sånn. Det er opplevelser i oppveksten som har gjort at vedkommende er sånn. Istedet for å dømme personen, kom med et forslag om å hjelpe. Dette er en person som TRENGER SÅRT hjelp. Det er en prosess, en lang vei, og det kommer helt ann på hver enkel person på hvor lang tid det vil ta.

Men det er ikke riktig å dømme en person!!!!!

Sukkerbruker

8 nov. 13 22:40

"Det kan virke som at hun også regulerer emosjonell nærhet ved hjelp av ulike sabotasjemetoder når ting blir for intimt. Enten ved å kritisere deg, eller konstruere meiningsløse konflikter ut av ingenting. Hensikten er å ødelegge den gode stemningen og å øke den emosjonelle distansen mellom dere."

I nettopp det her, kjenner meg igjen GANSKE godt. Dette er noe jeg sliter veldig med, og jeg går nå jevnlig til psykolog for å kunne bearbeide meg selv.
Det at du kan komme her å skrive noe sånt som at sånne ting ikke endrer seg, at disse tingene blir bare verre er rett og slett ekkelt og uvitende!

Det er jo å dømme et menneske utifra noe som ikke personen kan holdes ansvarlig for, altså det at personen oppfører seg slik er jo en grunn. Den personens handlinger er såklart noe han/hun må stå for, men vedkommende har ikke ønsket å være sånn eller bli sånn. Det er opplevelser i oppveksten som har gjort at vedkommende er sånn. Istedet for å dømme personen, kom med et forslag om å hjelpe. Dette er en person som TRENGER SÅRT hjelp. Det er en prosess, en lang vei, og det kommer helt ann på hver enkel person på hvor lang tid det vil ta.

Men det er ikke riktig å dømme en person!!!!!

Sukkerbruker

8 nov. 13 22:41

"Det kan virke som at hun også regulerer emosjonell nærhet ved hjelp av ulike sabotasjemetoder når ting blir for intimt. Enten ved å kritisere deg, eller konstruere meiningsløse konflikter ut av ingenting. Hensikten er å ødelegge den gode stemningen og å øke den emosjonelle distansen mellom dere."

I nettopp det her, kjenner meg igjen GANSKE godt. Dette er noe jeg sliter veldig med, og jeg går nå jevnlig til psykolog for å kunne bearbeide meg selv.
Det at du kan komme her å skrive noe sånt som at sånne ting ikke endrer seg, at disse tingene blir bare verre er rett og slett ekkelt og uvitende!

Det er jo å dømme et menneske utifra noe som ikke personen kan holdes ansvarlig for, altså det at personen oppfører seg slik er jo en grunn. Den personens handlinger er såklart noe han/hun må stå for, men vedkommende har ikke ønsket å være sånn eller bli sånn. Det er opplevelser i oppveksten som har gjort at vedkommende er sånn. Istedet for å dømme personen, kom med et forslag om å hjelpe. Dette er en person som TRENGER SÅRT hjelp. Det er en prosess, en lang vei, og det kommer helt ann på hver enkel person på hvor lang tid det vil ta.

Men det er ikke riktig å dømme en person!!!!!