Nye kjønnsroller

Hei Preben! Jeg har et spørsmål til deg ang min livssituasjon ift å treffe en ny livspartner. Jeg er en jente på 39 år. Holder meg godt, er slank, og er pen og ganske flott. Har litt dårlig selvtillit (selv om jeg vet jeg ser godt ut), spesielt i forhold til menn, og mine nærmeste venninner mener jeg ender opp med menn som er langt under "my leauge". Vel, selvtilliten har bedret seg betraktelig med tiden. Jeg har et 10 års ekteskap bak meg, og tre barn i alderen 5-11 år. De er greie og snille barn, og vi har det fint sammen. Jeg har fått oppnådd mye i løpet av de tre årene jeg har vært skilt, både jobbmessig og personlig, som jeg ble holdt tilbake på mens jeg var gift. Jeg er lykkelig, og kjenner stadig jeg er i en rus av hverdagslykke.

Hverdagen er travel fordi jeg har hatt så mye å ta igjen fra tiden jeg var gift, og siden barna bor mest hos meg, har "fridagene" vært fyllt opp. Rundt meg synes jeg alle andre treffer en ny kjærste, mens jeg forstår ikke hvor de klarer å finne dem. Noen har en voldsom evne til å tiltrekke seg potensielle kjærester, mens min vei synes ingen å vandre. Har tenkt mye på dette, og lurt på om det kan være min litt dårlige selvtillit. Merker ofte jeg får blikk, men jeg tør ikke være særlig frimodig, og det må man vel kanskje være i sjekke-Norge? Har også lurt på om alderen på mine tre barn gjør at jeg ikke er spesielt attraktiv på markedet? Hva tenker du?

Nå er det en mann som jeg har kikket på, en flott og attatrativ mann. Jeg kjenner han ikke, vi har bare felles bekjente, men jeg aner ikke når tilfeldighetene vil ha det til at vi treffes igjen. Har ikke snakket med han, for det passet seg ikke slik de gangene jeg har truffet han, og jeg er ikke typen som kjører på. Kan heller ikke bruke de felles bekjente til å få til et tilfeldig møte, det blir veldig unaturlig. Han er ikke på sukker så vidt jeg vet. Hvordan bør man ta kontakt som kvinne hvis man ønsker kontakt. Er litt gammeldags og ønsker at mannen skal ta initiativ..men ser jo også at noen ganger må man legge forholdene til rette. Ønsker tips :-) Mvh lykkelig som ønsker seg kjæreste.

Hei. Det virker som at det har gjort deg godt å komme utav forholdet du har vært i. Ikke gikk det bare ut over selvtilliten din, men også din utvikling. Både personlig og jobbmessig. Det virker som at ting nå er i endring. Du sier at du har litt dårlig selvtillit, men at den er på vei tilbake. Du både holder deg godt, spesielt i forhold til menn. Du er slank og pen, og ender opp med menn som er langt under ”your league” i følge dine venninnner. Hverdagslykkerus. Eat. Pray. Love.

Det er en bra instilling du har. Selv om jeg nok får inntrykk av at det kanskje ligger noen oppfatninger under overflaten som ikke nødvendigvis er så bra. Jeg kan ta feil, bare så det er sagt. Jeg har bare teksten du har skrevet å gå ut ifra. For det første så virker det som at det finnes en liten bitterhet overfor dine barns far. Du sier at han har holdt deg tilbake. Det er kanskje ikke uvanlig at man føler seg sveket etter å ha satt tre barn til verden og så kollapser forholdet. Men man skal huske på at man endrer seg som person med årene. Det gjelder både kvinner og menn. Er det sikkert at han har gjort noe galt?

Mange vet ikke om det, men østrogen og testosteronreduksjonen som intreffer hos kvinner og menn når de blir eldre, virker inn på personlighetene våres. For menn så virker det reduserte tesosteron nivået slik at de blir mindre framfusne, mindre aggressive, mer engstelige, og blir mer opptatt av å bli likt av folk rundt seg. De blir mer feminine, kan man kanskje si. For kvinner er det motsatt. Østrogen reduksjonen som inntreffer gjør at forholdet mellom østrogen og testosteron bikker i testosteronets favør (kvinner produserer også testosteron). Kvinner som blir eldre, blir mer framfusne, mer selvsikre, mer aggressive, minder opptatt av å bli likt av folk rundt seg, i forhold til når de var ungre og proppulle av østrogen. De blir mindre feminine, er en annen måte å si det på.

Det er ingen hemmelighet at mange forhld ryker når rokkeringen skjer. Ikke nødvendigvis på grunn av det, men som er sammentreff. Litt eldre kvinner som tidligere både har oppsøkt og trivdes i en veldig tradisjonell kvinnelige kjønnsrolle, føler seg nå annerledes. De ser tilbake på sin passive - og i ettertidens hormonelle lys - underdaninge rolle med mild forakt. Det er lett å projisere disse negative følelsene over på sin tidligere partner. Spesielt hvis man er omgitt av venninner i samme situsjon. Voksne kvinner har lyst å hevde seg, finne nye forhold som gir mer rom for selvrealisering, og det er forståelig. Men det virker som at mange av dem bærer nag til sine gamle ektemenn som kanskje ikke har gjort noe galt. Et nag som lett generaliseres over på alle menn. Og det er ikke bra når man søker kjærligheten.

Behovene har endret seg. Men faktum er at menns biokjemiske endringer med årene faktisk gir større plass for gradvis mer selvsikre kvinner. Var man virkelig "undertrykt"? Eller ville man ha det slik? Den nye selvsikkerheten kommer godt med. For det første, menn liker kvinner som er selvsikre. Manglende selvsikkerhet er usexy både for kvinner og menn. Selvsikkerheten kommer også godt med på et kjønnsmarked hvor menn har blitt mindre selvsikre, og hvor kvinner må spille på flere strenger for å kompensere for falmet ungpikeskjønnhet.

Livet går videre, og endrer seg. Det må vi innfinne oss med. Sørg for å gi fyren du er interessert i beskjed. Lekk informasjonen til noen du vet vil ”sladre” til ham. Er han interessert får du tilbakemelding på en eller annen måte. Ikke sitt og vent som en annen småjente.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

17 jan. 14 23:04

Hei hvordan går det med kjærlighet? :)