De feige

Hei Preben. Jeg må bare spørre deg: Jeg og min kjæreste var sammen i to år og 3 måneder. Så ble det brudd sist juni. For meg var det veldig vanskelig. Eksen min sa han måtte ”finne seg selv”, men vi hadde det veldig bra sammen så jeg kan ikke se hva som førte til at han måtte avslutte forholdet. Vi har fremdeles kontakt og prater sammen, men nå har vi vært fra hverandre i 5 måneder. Han sier at vi kanskje blir sammen igjen, men ikke nå. Jeg vet ikke om han elsker meg eller hva han vil. Hva skal jeg gjøre? Takk. Mvh, ”Jo”

Hei Jo. Hva du skal gjøre? Jo, det skal jeg si deg. Glem ham. Det finnes mange andre der ute, og hvis han fremdeles holder deg ”på gress” etter fem måneder, uten å ville gå tilbake til deg, så er ikke bare sannsynligheten liten for at det vil skje, men det er også dårlig gjort av ham. Og også feigt.

Jeg har jeg liten tro på at folk må avbryte et forhold for finne seg selv. Hva er det han ikke vet etter to år og tre måneder. Og er han ikke voksen? Dessuten, hvis det virkelig er en slags identitetskrise som bare handler om ham, ikke deg, hvorfor skal det gå ut over forholdet? Hvor katastrofal må ikke en slik krise være hvis den får en person til å avbryte et forhold til en person han eller hun elsker? Kriser virker vanligvis den andre veien. Man søker nærhet til den man elsker om man har det vond, er redd eller deprimert. Om krisen da virkelig handler om en selv, og ikke den andre.

Feige mennesker er det mange av. De kjennetegnes av at de ikke tør være alene, og ikke slipper taket i personen de trekker seg unna, før de holder en annen i hånden. Noen er slik. Kanskje mange, jeg vet ikke. Det er vel det samme som at man blir brukt. Den man blir brukt av, vil ha den emosjonelle tryggheten ved at noen er der, hvis man skulle bli ensom, eller ikke finner noen bedre. Håpet holdes ved like av den man blir brukt av, mens personen ser seg rundt etter en annen. Når personen omsider føler seg sterk nok, eller finner en annen, forlates man, enkelt og greit. Alle kveldene man satt der og håpte, alle gangene man stilte opp da han eller hun ville ha selskap, betyr ingenting.

Når man er hekta på en annen person er det vanskelig å bryte. Det vet alle som har vært i en slik situasjon. Man vil så gjerne at det skal gå i orden. At det skal bli som før. Man tror på alle tiradene om det kompliserte årsaksforholdet man får høre er grunnen til at man blir holdt på avstand. Alt, bare ikke det som virker innlysende for utenforstående. Han er rett og slett ikke interessert lengre. Han ser seg om etter andre.

Venner er viktig. Jo mer man isolerer seg sammen med personen man blir brukt av, jo verre er det. Hør på vennene dine, bruk tid på dem. Ikke den som bruker deg. Ikke la deg lure av tårene. For det er slett ikke uvanlig at situasjonen oppleves som grusom for ham. Han skulle gjerne vært fornøyd med deg. Men han er det ikke. Han tenner ikke lengre, eller han vil ha noe bedre. Men han tør bare ikke være alene. Du må derimot tenke på deg selv.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

14 des. 13 11:13

Her er jeg helt enig med Preben. Du har allerede tillatt en skjevhet ved å la deg selv være dørmatte så lenge. Så det skal noe til før han får opp respekten for deg igjen, om noen gang. Selv om han evt. skulle si at han vil prøve igjen hvis du sier du vil gå, er det lite trolig at han vil behandle deg respektfullt. Det finnes jo ikke noen 100% fasit. Men det finnes mye erfaringer å ta av her som peker i den retningen Preben sier.

Sukkerbruker

31 des. 13 06:22

Uten tvil, glem han og kom deg videre ! Han er feig og utnytter deg til sin fordel, ikke la han få ha den gleden, du fortjener så mye bedre.
Bruk heller energien på og finn noen som virkelig bryr seg om deg, og det finner du helt sikkert, det er da du skjønner hva du tidligere har gått glipp av..