Trygghet eller frihet?

Hei Preben! Jeg har nylig avsluttet et forhold og det skjedde under høylydt krangel. Når jeg ser tilbake ser det ut som historien gjentar seg fra tidligere brudd. Under høylydt krangel etter at ting har vært dårlig en periode. Jeg ble kjent med min eks under en bytur for 1 år siden, var egentlig ikke ute etter forhold eller noe. Det endte med en one night stand med en person som var veldig ulik meg. Vi ble sammen etter noe måneder med prøvelse da han var på vei ut av et forhold. Han var ikke av den romantiske typen men hadde sider som jeg likte. Samtidig en del sider som irriterer vettet av meg!

Vet at jeg ikke er så lett å være sammen med heller. Har i tidligere ekteskap blitt behandlet som ei "dronning" og han som jeg var gift med for 5 år siden var super romantisk og generøs. Litt for mye av det gode. Etter dette hadde jeg et forhold som varte i nesten 1 år med en som hadde en del penger. Vi planla å kjøpe hus sammen men jeg gjorde det slutt etter en krangel. Han var veldig generøs med gaver. Dette uten at jeg forlangte noe, men var ikke lett å være sammen med. Jeg har oppdaget at jeg ganske fort kjeder meg i et forhold. Ofte finner jeg et eller annet jeg ikke er fornøyd med.

Jeg er nå 42 år og vil gjerne finne roen med en jeg liker. Jeg liker heller ikke å gå ut på byen men blir samtidig fort rastløs hvis jeg befinner meg i et forhold som er kjedelig. Jeg vet egentlig ikke hva som er galt med meg. I det ene øyeblikket liker jeg å være i et forhold hvor man kan være sammen uten at det skjer noe og i det andre øyeblikket mistrives å være i et forhold. For å gjøre en lang historie kort, endte dette forholdet på samme visa. Jeg angret litt, men tror det er for sent. Da jeg dro tilbake og hentet resten av mine ting hos ham, gråt vi begge.

Han sa at han trengte tid for seg selv men kan ikke love at det blir oss to igjen. For meg betyr det bare en ting, han er ferdig med meg. Han sa at han er glad i meg forsatt. Hvordan dette forholdet endte slik, er bare ikke min skyld alene men begge. Men jeg har innrømmet mine feil noe jeg vet har vært vanskelig for meg tidligere. Jeg har vært en del støtte for ham da han i en perioder gikk arbeidsløs og samtidig skjedde det en del med familien hans. Jeg var der da han var langt nede. Jeg følte at han i perioder av vårt forhold har tatt meg for gitt. Vil gjerne finne ut hva jeg gjør galt siden jeg uansett finner et eller annet jeg er misfornøyd med samme hva slags forhold jeg ender med. De menn jeg har hatt forhold med er ikke like type menn som jeg kan se. De er forskjellige fra hverandre. Jeg skjønner ikke hva som skal til før jeg kan falle til ro og er fornøyd med den utvalgte. Håper du kan hjelper meg litt på vei.

Hei, og godt nyttår. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det du beskriver. Noen trekkes mot trygghet. Andre mer mot frihet. Det som avgjør i hvilken grad, er hvor uavhengige og rastløse vi er. Altså, alle liker trygghet, og alle liker frihet. Men av og til er disse to delvis uforenlige. Trygghet innebærer en viss forutsigelighet og dermed også begrensing muligheter. Frihet krever en viss uforutsigelighet, og ubegrensethet.

Når det kommer til trygghet i kjønnsmarkedet så handler dette om å ha en partner som er der med forutsigelighet. Som alltid stiller opp, og som reagerer på forusigelige måter. Jo mer sårbare vi føler oss, jo mer behov har vi for en forutsigelig partner. Siden en slik person i de aller fleste tilfeller krever ekslusivitet, blir det trygge forholdet monogamt, hvertfall på overflaten. Trygt og godt og forutsigelig. Man kan planlegge fremtiden og risikere barn.

Frihet i kjønnmarkedet handler om uforutsigelighet og muligheter. Er vi sterke og uavhengige psykisk, eller bare spenningssøkende og rastløse av natur, trekkes vi mot mulighetene rundt neste sving. Vi har mindre behov for den emosjonelle støtten man finner i det forutsigelige og trygge monogamiet, og mer behov for spenning. Altså, man skulle gjerne hatt begge deler. En person som alltid var der når en kom hjem, men som kunne stikke hvis man fikk napp på byen eller i perioder går lei. Men med mindre man har svært høy sosioøkonomisk status er dette selvsagt svært vanskelig å få til, så da blir det singeltilværelsen. Fritt, men kanskje litt ensomt.

Alder virker også inn på i hvilken grad vi trekkes mot trygghet eller frihet. Når vi bli eldre så reduseres mulighetene i det frie kjønnsmarkedet for mange, og det blir mer ensomt. Døden kommer nærmere og vi blir mer engstelige. Behovet for emosjonell støtte øker. For menn så reduseres testosteronet, som gjør oss ”svakere” psykisk. Man tenker på barn, og for kvinner så tikker også den biologiske klokka fortere. I kort, mange ting virker inn på i hvilken grad vi søker trygghet eller frihet. Det handler ikke bare om personen. Også situasjonen.

De aller fleste kommer til en erkjennelse av at tryggheten i det faste forholdet koster frihet. Egoet må tøyles. Og man må være i stand til å sette den andre først. Noen har mer viljetyrke enn andre, og tvinger seg selv etter å ha gjort et bevisst valg. Noen kan få egen seksualitet til å fungere innenfor slike rammer. Eller den har alltid vært slik for noen.

Så finnes det personligheter som er mer eller mindre egnet til stabile og lange forhold, og familieplanlegging. Som er mindre egnet og villige til å oppgi frihet. Gjerne er dette overskridende personligheter som har behov for å tøye grenser, behov for å bli sett, og behov for bekreftelse. Mindre behov for å se andre, og leve opp til andres forventinger. De kan være ”slitsomme” personligheter, ”kunstneriske” personligheter, ”egoistiske” personligheter, eller ”sterke” personligheter. Positiv valør gjelder hvis det er snakk om en selv, negativ hvis det er snakk om andre.

Det er nok av frihetssøkende personer som blir lei av singeltilværelsen etter hvert som de blir eldre og mer trygghetssøkende, men likevel ikke klarer å tilpasse seg en trygghetssøkende personlighet. Dagene da en føler seg sterk og uavhengig kommer tilbake når man har følt seg trygg en stund i et forutsigelig forhold. Behovet for trygghet er kanskje større enn det var for noen år siden da en var yngre, men ikke stort nok til å tøyle frihetstrangen som kommer etter en stund med kjedelig forutsigelighet. Men det er stort nok til å komme tilbake etter en stund med ensom ”singeltilværelse”, og man kanskje erfarer at mulighetene på kjønnsmarkedet har krympet.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

3 jan. 14 11:23

Utrolig flott analysert Preben, det eneste jeg kunne ønsker hva en mer nyansert bildet av de med "sterke personlighet" som du beskriver " som er mindre egnet og villige til å oppgi frihet. Gjerne er dette overskridende personligheter som har behov for å tøye grenser, behov for å bli sett, og behov for bekreftelse. Mindre behov for å se andre, og leve opp til andres forventinger. De kan være ”slitsomme” personligheter, ”kunstneriske” personligheter, ”egoistiske” personligheter, eller ”sterke” personligheter. Positiv valør gjelder hvis det er snakk om en selv, negativ hvis det er snakk om andre."

Alle har behov for å bli sett og får bekreftelse. Jeg har en sterke personlighet, men likevel har jeg vært gift i 22 år (og vært trofast!!) og savner og ønsker et stabilt og trygg forhold i en alder av 53 år.