Spartaneren

 Hei Preben. Sender en melding til deg. Vet ikke om du har noen tips men ting har gått litt skeis den siste tiden. Starta i ny jobb for syv måneder siden, etter en stund med arbeidsledighet, pluss noen småjobber. Hva kan jeg si, det føltes godt å ta på seg skjorta og dra på kontoret om morgenen og føle at man er en del av arbeidslivet. Men typisk min flaks så viste det seg at firmaet hadde problemer fra første stund. Noen halvseriøse som drev på. Ikke lenge etter at jeg fikk jobben, så begynte jeg også å date en dame. Ting gikk fint, men så begynte problemene for alvor på jobben. Kjente at jeg ble deprimert, og var fint å kunne snakke med henne. Samtidig merker jeg at hun trekker seg unna. Jeg har prøvd å være positiv fordi jeg vet at dårlig humør er drepen. Men hva kan jeg si, begeret er i ferd med å renne over. Firmaet skal avvikels. Er vel litt skuffa over henne også som er så lite støttende. Skulle gjerne vært mer optimistisk men er så sliten. Hilsen Nav4life

Hei ”Nav4life”. Litt pessimistisk nick eller? Forstår at det er tunge tider, og mellom linjene så leser vel jeg kanskje også at du ser sammenhenger mellom arbeidsledighet og kjærligheten? Det trenger ikke være det i dette tilfellet, men det kan godt være. Hvis jeg husker statistikk riktig nå, så tror jeg det var en viss danske ved navn Mogens Christoffersen (2004) som fant en sammenheng mellom arbeidsledighet og skilsmisse, og da med en tydelig kjønnseffekt. Det vil si, hvis mannen ble arbeidsledig så økte sannsynligheten for skilsmisse betrakelig, mens det var ingen sammenheng mellom kvinner som ble arbeidsledige og sannsynligheten for skilsmisse. Det finnes selvsagt massevis av bakenforliggende faktorer her som kan påvirke et slikt resultat, men jeg antar at Christoffersen som forsker har hatt noen lunde kontroll på disse. For eksempel så vil det faktum at noen kvinner etter hvert velger å være hjemme og bli forsørget kunne forsterke et slikt mønster. Da er man ikke arbeidsledig som sådann.

Så finnes det andre ting som det er vanskeligere å kontrollere for, og som kan henge direkte sammen med med arbeidsledigheten, for eksempel kroniske lidelser og lignende. Om det da er mangelen på arbeid alene som gjør en mer utsatt på kjønnsmarkedet blir mer usikkert. Likevel, det er liten tvil om at forsørgelsesevne henger sammen med både sosial status og ens muligheter på kjønnsmarkedet, og tilsynelatende mye sterkere for menn enn for kvinner. Det kan selvsagt virke urettferdig at noen skal rammes på alle måter, men det finnes også fordeler med at ting ”henger i hop”.

På en måte så snur det problemet litt på hodet. Mange er fortvilt over at de ikke møter ”den rette”. De dater og dater og får aldri skikkelig napp. Eller de kommer seg inn i et salgs forhold en liten stund, bare å bli dumpet like etter. Mønsteret gjentar seg år etter år. I motsetning til deg så ser de ikke sammenhenger. Hadde man satt like mye energi inn i selvutvikling for slik å bli en bedre catch, så kunne man kanskje fått til noe. For alt henger i hop. Vi ser gjerne om den andre personen er i stand til å fylle en rolle, og enn så lenge så er evnen til å forsørge i større grad pålagt menn enn kvinner. De skal i større grad ta ansvar for omsorg og hjemmeproduksjon. Denne fordelingen er selvsagt også grunnen til at det kan virke så katastrofalt for menn å miste jobben.

Hvis jeg skal være litt konkret nå, så tror jeg at du bør finne frem spartaneren i deg. Bite tenna i sammen, og jobbe med litt langsiktige endringer. Det virker også som at du er litt der allerede. Gå til arbeidsgiveren din og få dem til å signere på en sluttattest du skriver selv. Og der kliner du skikkelig til. Ta en prat med personen som skal fungere som din referanse. Så tar du en ny runde med resten av papirene dine og forbereder deg på en solid runde med jobbsøking. Ta jobben du får. Det spiller ingen rolle. Så kan du vurdere om du er aktiv nok i gymmen. Trening er bra for selvfølelsen og det forebygger depresjon.

Frøkna som trekker seg unna glemmer du, eller, hun kan styre tempoet. Dere hadde dårlig timing, eller hun er ikke interessert nok i deg som person. Eller hun stresser for mye, samme kan det være. Du har andre ting å tenke på. Du skal bygge et fundament. Da må du først være i stand til å ta hånd om deg selv. Når ting henger i hop så er det alltid godt å vite at når du jobber i ene enden, så jobber du automatisk også i den andre. Ha det i minne mens du står på. Ikke gi opp.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

20 feb. 14 22:41

Bra svar :-) "Når du jobber i den ene enden, så jobber du automatisk i den andre..." Hm, den var ny og glimrende!

Sukkerbruker

21 feb. 14 21:15

Bra svar :)
Stå på og lykke til :)