Signalene som spår bruddet

Dr John Gottman leder det såkalte Relationship Research Intitute i Seattle, og blir regnet for å være blant de ti mest inflytelsesrike samlivsterapeutene i hele verden. Det han er mest kjent for, er å avdekke faktorer som skaper stabile forhold, og faktorer som forutsier samlivsbrudd. Jeg tok en liten titt og det var ganske interessant lesning, og lett å kjenne seg igjen i mye av det.

Her kommer 8 av Dr Gottmans faresignaler.

1. Mer negativ enn positiv samhandling

Gottman og hans kolleger fant ut at når man står i en konflikt i forholdet, så vi det likevel i stabile forhold være 5 ganger mer positiv interaksjon enn negativ. I forhold som ender med skilsmisse er det mer nagativ interaksjon enn positiv (ca 0,2 ganger mer negativitet). Det helt greit å krangle, så lenge den totale summen heller i positiv retning. Par i sunne forhold er mer forståelsesfulle og har lettere for å tilgi hverandre. Kanskje er dette trivielt, men Gottman har klart å tallfeste det. 5x mer positivitet og ting skal gå greit, i følge ham.

2. Firkløveret – kritikk, stahet, forakt, taushet

Det andre faresignalet er et firkløver bestående av flere kjennetegn om gjerne intreffer sammen.

Kritikk: Partnere som stadig kritiserer hverandre, eller kommer med personangrep får problemer. Det kan være fristende å fortelle ham eller henne hvor dum hun er noen ganger, men det beste er å la være. Prøv heller å si at du er skuffet, eller lei deg på grunn av det som irriterer. Da oppleves ikke kritikken som et personangrep, og det blir lettere for den andre å ta det inn over seg. Det er uansett vanskelig å ta imot kritikk fra en person som kjenner deg.

Nekter selvkritikk: Det viktigste er ikke å ha rett hele tiden, men at man har det fint sammen. Det føles ikke alltid slik. Selv har jeg vanskelig for å ta imot kritikk, og jeg er sikkert ikke den eneste som er i overkant stolt. Å være selvhøytidelig og gå i forsvar fungerer dårlig i et  forhold.

Forakt for den andre: Kanskje det vanskeligte å håndtere, i følge Gottman. Hvordan kan man la være å føle forakt for en person man forakter, og bør man i det hele tatt være i et forhold med en slik person? Bruddet er ikke langt unna om denne følelsen oppstår, og vil man fremdeles redde forholdet bør man søke hjelp umiddelbart, hevder Goffman.

Å stenge partneren ute med en vegg av taushet: Å bli utsatt for det kan være grusomt; da det oppleves som at den andre personen ikke bryr seg. Men i følge Dr. Gottman er dette egentlig en måte personen forsøker å beskytte seg på. Ikke bra for forholdet, selvsagt, men selv om man ikke får noen respons så betyr ikke dette at den andre personen ikke bryr seg. Gottmans undersøkelser viser tvert imot at den som stenger den andre ute ikke har det særlig bra. Gottman hevder at hvis man blir utsatt for dette, så bryr partneren seg sannsynligvis mer enn du aner. Vanligvis så vil den som stenges ute forsøke å eskalere konflikten, for slik å få en reaksjon, men Gottman sier at man heller bør ta det rolig. Gjør man ikke det, risikerer man at partneren isolerer seg enda mer.

3. Avvisninger

Nokså innlysende, hvis den ene parten avviser den andre. Er vel også en form for utestengelse, og på samme måte så er det viktig at man heller gir uttrykk for følelsene man sitter på, og ikke bare avviser eller stenge den andre ute. Igjen så er det mest sannsynlig frustrasjoner som er årsaken, og åpen kommunikasjon er lønsingen.

4. Kjefting

Når partene er humørsyke og irritere hverandre. Dette er selvsagt ikke et bra tegn, og krever at man tar et skritt tilbake og puster med nesa. Det viktige her, I følge Goffman, er at man kommer seg ut av en ond sirkel. Hvis man søker nærhet og blir kjeftet på, skal man forklare den andre hvordan det føles å bli kjeftet på i stedet for å kjefte tilbake

5. Klarer ikke gjøre det godt igjen

Det er vanlig at man krangler i et forhold. Alle gjør det. I selvdestruktive forhold klarer derimot ikke partene gjøre det godt igjen. Dette er en viktig ferdighet for partene i et forhold. Man skal bruke humor og være ydmyk. Klarer man å gjøre det godt igjen er det faktisk ikke så farlig om man krangler i ny og ne.

6. Negative tolkninger

Dette er personavhengig. I stabile forhold tolkes nøytrale eller positiv interaksjon som det det er. I noen destruktive forhold kan en eller begge parter ha en tendesn til å vri det som egentlig er nøytral interasksjon negativt. Man feiltolker systematisk i negativ retning. Her må man lære både seg selv og partneren sin bedre å kjenne, hevder Dr. Gottman

7. Grenseløs krangling

Oppstår når begge er temperamentsfulle og ingen av partene klarer å trekke seg ut av situasjonen slik at man får roet seg ned. Dømmekraften svekkes; man er i kampmodus over lengre tid. Dette kommer det selvsagt ikke noe godt ut av, og man risikerer å gå fra hverandre i sinne. Dr Gottman foreslår at man etablerer et “time out”-signal slik at man klarer å trekke seg fra hverandre en liten stund. Man løser problemer på en mer konstruktiv måte når man er rolig og saklig.

8. I heterofile forhold, når han ikke tåler hennes innflytelse

Dr. Gottman og hans kolleger fant to atferdsmønstre hos menn som strittet imot deres kvinnelige partners innflytelse. Begge var svært ødeleggende.

a.) De ble emosjonelt fraværende når hun brukte sin definisjonsmakt (som også deres kvinnelige partnere til slutt ble)

b.) De overreagerte og ble fiendtlige som respons på deres kvinnelige partneres milde klaging og ”konstruktive” kritikk.

Dette kan virke som et slag for likestillingen. Menn som gir større plass til kvinner i parforholdet er tilsynelatende også lettere å leve med. Dette ble også funnet i en norsk undersøkelse (Likestilling og livskvalitet 2007). Sannsynligvis er hypermaskulinitet et større problem andre steder i verden enn i Norge. Men det finnes utvilsomt også mange norske menn som mener at likestillingen har ”gått for langt” i hjemmet.

Personlig så mener jeg at enkelte av disse såkalte samlivsekspertene (jeg er ikke en av dem) kan gå for langt i sine strategier for å redde et parforhold. Hvis man krangler, forakter, blir såret, et cetera, bør man ikke heller spørre seg selv om hvorfor man fortsatt er sammen? Selv om det er barn i bildet så kan det beste være at man heller går for en lykkelig skilsmisse. Når er det også slik at mange av disse ekspertene kommer fra andre siden av Atlanteren, hvor man ikke er så sekulær og pragmatisk når det kommer til gud og ekteskap. Kanskje det for mange fremdeles oppleves som en religiøs forpliktelse, og det å orke å være sammen, nesten koste hva det vil, vil oppleves som en seier. Da er sikkert Dr Gottmans råd gode. 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer