Meg og menn over 40

Hei! Dette er et spørsmål...eller kanskje mer et spørsmål/brev til datingmagasinet. Jeg går selvsagt ut fra at du/dere anonymiserer det. Det handler om å bli desillusjonert, fordi man innser realiteten: Å finne noen er vanskelig. Det er et mirakel hver gang det skjer, og mirakler skjer ikke hver dag. Faktisk er det svært sjelden at mirakler skjer, om det skjer i det hele tatt.

Jeg har hatt en profil på sukker og et par andre seriøse datingnettsteder i noen år, litt frem og tilbake. Det har ledet til ett langt forhold, og et kort, og maange dater, som ikke har blitt til noe.

I begynnelsen var jeg optimistisk, full av glød, klar til å gå inn i noe nytt med liv og lyst, ja - jeg levde rett og slett i troen på at det fantes noen for meg der ute. Hvorfor skulle det ikke det? Alle sa jo at det sikkert ville bli lett for meg å finne noen. Ikke noe problem! Ja, jeg fant en først, og det ble et forhold ut av. Der lærte jeg lekse nr. 1: Du kjenner ikke disse menneskene du ser på et bilde. Alle mennesker drar en kjerre etter seg, en kjerre full av fortid. Du kjenner kjerreinnholdet til de du kjenner. De andre kan ha hemmeligheter og overraskelser i sin kjerre, på godt og vondt. Altså: Leksjon nr. 1 - Vær våken, det kan være skummelt.

Da forhold nr. 2 røyk (han var nok egentlig mest ute etter sex, men ga etter og ble kjæreste fordi han visste at "godtebutikken" ellers ville bli stengt), var jeg såret. Jeg hadde lært lekse nr. 2: Mange er bare ute etter kroppen din. Du som person er for de fleste helt uinteressant.

Med to hardt ervervede leksjoner i bagen begav jeg meg ut på markedet igjen (ja, for man vil ho så gjerne ha en kjæreste, og det er ikke hyggelig å henge ut når man er 40+). Jeg prøvde å luke ut ord i profilen som kunne lede tankene over på sex, prøvde å være ærlig, virke som den seriøse personen jeg egentlig er. Jada, det kom en del mail og hjerter (men verken mer eller mindre enn før). Det skal sies at jeg bor et sted i landet der mine beste matcher ikke befinner seg, så det begrenser utvalget, men også noen svar fra steder nært meg. Mange med kun en ting på agendaen (spesielt mange unge, men også eldre), noen som bodde altfor langt unna, og mange som feiget ut da jeg sa at jeg måtte se bilde. Å kommunisere med noen uten bilde er i realiteten det samme som å date noen i niqab. Hvor mange menn hadde orket det?

Noen dater har det blitt. Med få unntak har de alle sammen ett utgangspunkt: Hvor raskt kan vi ha sex (gjerne også kinky sex)? Jeg vil gjerne vente litt, vil jo se om det er noen følelser involvert. Mennene kan virke gira i starten, men blir ikke forelsket i meg. Jeg, som fortsatt er på tilbudssiden, på tross av desillusjonen, er kanskje ikke forelsket, men i mye større grad klar til å bli det, tror jeg. Leksjon nr. 3: Du appellerer ikke i noe særlig grad til menns romantiske side.

Tre leksjoner på veien mot desillusjonen. I tillegg kan jeg legge til et fjerde, som baserer seg på erfaringen min så langt: Menn over 40 er forvirret. De er gjerne skilt. De savner kona si (bevisst eller ubevisst). Jeg tror alle (kanskje også jeg selv) bærer på et ønske å reetablere et liv vi en gang hadde, men kanskje ikke visste å sette pris på. Ikke da. Så blir det sånn humledans om høsten. Alle svimer rundt og vet ikke hvor de vil, med hvem eller hvorfor. Leksjon nr. 5: Alt er nytteløst og tilfeldig. "Love only happens by accident". Man mister troen på nettdating og klarer likevel ikke helt å la være. For det KAN jo hende at Lottoen går inn denne uka, selv om sjansen er ørliten.

Hei, takk for brevet. Anonymiseringen klarte du fint selv. Det kan være deilig å lese noen som bare skriver rett fra levra. Vi omringes av “positiv psykologi” om dagen. Vi skal ikke glemme at det er naturlig og lov å punktere av og til. Det er lov å klage. Og det kan være greit for andre å ta del i det, slik at man skjønner at man er i samme båt. Da er man ikke så alene.

Mantraet i den positive psykologien er, i kort, at alt man gjør og tenker blir selvoppfyllende profetier. Tilhengere blir livredde negative mennesker, og egne negative tanker, og prøver så godt de kan å være positive, til tross for motgangen. Det er en kjerne av sannhet i dette. Men det kan til tider også gi et inntrykk av ”lykkelig” desperasjon og virkelighetsflukt. Noen ganger trenger reelle problemer å anerkjennes som nettopp det. Og de trenger reelle løsninger. Innser man at man har et problem som ikke løser seg, skjønner man lettere at man må endre noe. Slik finnes noe kontruktivt også i en krise.

Så vil jeg forsøke å justere litt på noen av oppfatningene, eller påstandene dine, om jeg får lov til det. Det virker som at du er negativ til nettdating. Det synes jeg er litt ufortjent. Det er strengt tatt dating og kjønnsmarkedet generelt du sliter med. Nettdatingen er fremdeles en ressurs som setter deg i kontakt med mennesker på en enkel måte. Om latskap har gjort dette til din eneste strategi, slik det blir for mange, så er det latskapen som er problemet. Ikke nettdatingen som sådann. En kontaktflate er alltid et pluss i jakten på kjærligheten. Hvor mange kontaktflater benytter du deg av?

Din leksjon nummer 1: ”Vær våken – det kan være skummelt”, støtter jeg. Leksjon nummer 2: ”Mange er bare ute etter kroppen din. Du som person er for de fleste helt uinteressant”, er jeg ikke så sikker på.

Det virker som at enkelte kvinner etablerer en dikotomi meg/kroppen min når de skal håndtere det som ser ut til å være menns sterkere kjønnsdrift. Jeg tror det kan være bedre å se litt annerledes på det. Det er ikke enten eller, men både og. Jeg tror det færreste menn ser for seg en fremtid med en kvinne som ”lar ham” få sex, eller ”åpner godtebutikken” i ny og ne. De ønsker en kvinne de kan dele sin seksualitet med. En kvinne som er kåt og engasjert. For alt i verden, ikke en som er kjedelig.

Ikke dermed sagt at jeg ikke ser og forstår at det kan oppstå et motsetningsforhold mellom den ene personens sterkere ønske om emosjonell støtte og nærhet, og seksuell spenning hos den andre. Jeg aksepterer også at det kan være skjevfordelt etter kjønn her, hvor menn har mindre behov for den emosjonelle støtten, og søker mer mot seksuelle overskridelser. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det er så mye edlere, eller genuint å være ute etter å få tilfredtilt behovet for emosjonell støtte, enn seksuell spenning? Hva er ”deg” og hva er ”kroppen”? Er ikke behovet for seksuell spenning like knyttet til ens personlige psykologi som andre behov?

Se for deg klagingen den andre veien: ”Jeg kjeder meg. Det eneste disse damene er ute etter er noen som kan holde dem i hånden og snakke med dem om ditt og datt. De vil gjerne dele det ene og det andre for slik å føle nærhet. Men jeg har lyst å føle meg levende, og ung. Jeg vil ha sex, utagerende sex og mye sex, men den delen av meg er hun ikke interessert i. Det er ikke interessant for henne”.

Hvorfor problematiserer jeg dette? Jo, fordi jeg tror at dikotomien, ”meg” eller ”kroppen min” er lite konstruktiv slik den ofte tas i bruk av noen damer. (jeg understreker noen damer, ikke alle) Den har som hensikt å normalisere og oppvurdere parten som heller mot emosjonell støtte (en selv), og aviksdefinere den som heller mot seksuell spenning (mennene). Det foregår mye avviksdefinering av det motsatte kjønn av både kvinner og menn som føler seg nedslått på kjønnsmarkedet. Men hva om man heller forsøker å sette seg inn i motpartens perspektiv. Slikt skaper empati, og gir i neste omgang kanskje grobunn for følelser.

Hva hvis vi nå et øyblikk dropper likestillingretorikken, og bare slår fast at på gruppenivå så finnes det statistiske forskjeller mellom menn og kvinner som sannsynligvis også kommer til uttrykk på individnivå i møtene mellom kvinner og menn. At en av disse er at menn har sterkere kjønnsdrift enn kvinner. En annen er at menn er mindre empatiske enn kvinner og dermed har mindre behov for emosjonelle støtte. (”psykisk sterkere” gir en positiv valør men er forståelig nok en mer kontroversiell og diskutabel påstand) Vi trenger ikke gå inn på årsaksforholdene. Kan det da være en kime av sannhet i ordtaket, at i forhandlingen mellom kvinner og menn så ”bruker kvinner sex for å få nærhet, og menn nærhet for å få sex”?

Hvis man virkelig er ute etter en partner så kan det være greit å se motparten. Hva er greia med å ”stenge godtebutikken” hvis du ikke får nærhet? Er det fremdeles slik at sex er noe kvinner gir og menn får? Det ser sånn ut.

Når det er sagt, vokt dine grenser og gjør det som føler riktig. Du skal selvsagt bare gjøre det du føler deg komfortabel med. Jeg vil bare utfordre tankemønsteret ditt litt. Som mann er det temmelig enkelt, slik jeg ser det. Hvis den andre personen får meg til å le, og tenner meg, så liker jeg å være med henne. Hvis hun skrur av og ikke blir tent, så legger det en demper på meg også.

Du sier at strategien er å vente litt, for å se om det er følelser involvert. Det er et råd jeg har gitt tidligere til unge jenter som går på smell etter smell fordi de går på akkord med seg selv og bruker sex for å lokke til seg gutter som egentlig ikke er interessert i dem. Det tærer på dem. Du er en voksen kvinne så jeg tar en middelvei. De fleste er klar over etter hva de ser etter i et forhold. Man kan beskrive det man vil ha ned til minste detalj. Man er mindre interessert i, og flink til å regne på hva man kan tilby den andre parten, og hvilke behov og ønsker som der kan finnes.

Jeg tror ikke menn over 40 er forvirret. Jeg tror kanskje heller at enten, så har mange av dem kommet ut av ”nestingen” og fått barn, og vil nå ha spenning og leve livet. Eller så er de blant dem som aldri kommer seg til familiestadiet. De trenger eller vil ikke lenger forhandle nærhet med kvinner som potensielle mødre til deres barn. Eller, de vil ha en pause, med mindre hun deler flere av hans interesser og ønsker. Ikke mer sitte og holde i hånden.

Hvis noe av dette stemmer så er det kanskje vanskeligere for kvinner som fremedeles er mest fokusert på den monogame og stabile tosomheten. Eller som du sier,

”ja, for man vil jo så gjerne ha en kjæreste, og det er ikke hyggelig å henge ut når man er 40+”.

For å si det enkelt, det kan bli kjedelig om man ikke har det behovet like sterkt.

La meg avrunde med å komme tilbake til den positive psykologien igjen. Ikke avviksdefiner disse mennene men prøv heller å se hva de søker etter. Jeg tror det er mer enn bare sex. Livet er kort, man lever bare en gang. Når man bikker førti så antar jeg at man gjør seg noen tanker om at livet har blitt kortere. Man er mindre villig til å kompromisse enn en syvogtyveåring som prøver å få alt på stell. Vær positiv og raus. Kanskje finner du en fyr som kan være den rette for deg, og som du kan være den rette for også? Det er jo like viktig.

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

9 juli 14 22:32

Hei!
Har lyst å takke dere begge for godt innlegg og svar. Fikk litt å tenke på. Kjenner meg godt igjen i innlegget og fint med svar å sparre egne oppfattelser på. Befriende at noen setter ord på opplevelser ved dating det er lett å kjenne seg igjen i! Ser med våte øyner dette de som finner hverandre, mens en selv lurer på hvor i huleste går det galt i egen butikk?! Jo eldre man bli, jo mer inderlig ønsker man å komme ut av alenetilværeslen, mens det nettopp kanskje er trivsel i alenetilværeslen som lager det gode grunnlaget for å møte et annet menneske... Tror som eksperten sier at man må forsøke å sette seg inn i den andre sitt sted. Men kanskje også må kvinner lære av menn hvordan være den kvinnen mannen trenger, og omvendt - at menn må lære av kvinner hvordan være mannen kvinnen behøver. Måtte vi alle få joker`n i kjærlighets-lottotrekninga :)

Sukkerbruker

16 juli 14 17:10

Må si jeg er enig i dette, Det er ikke så enkelt dette med dating, man må bare lese og studere nøye profilene og som sagt be om bilde, vil de ikke legge ut bilde på nett da er det bare å snu om. En må være åpen i sinn og skinn når man dater på nett, se det positive og:-)