Exerdating? Ja takk!

I følge studier som undersøker tallene i online-datingen, er yoga visstnok noe av det mest sexy man kan holde på med. Det har vel noe med at yoga-mennesker er slanke og sunne, samtidig som at man assossierer yoga med en slags «mindfulness» og positiv innstilling til saker og ting. En venninne av meg har nettopp blitt yoga instruktør, og tok meg med på en privat time i parken ikke langt fra hvor hun bor. I deilig sommervær og all slags «stressposisjoner» - som det heter i tortursjargong - fikk jeg høre noe artig. En av elevene hennes hadde begynt å ta med dates på yogatimene. Det kalles vissnok "exerdating".

Øyeblikkelig tenker jeg at dette er genialt. Ikke bare er det sunt, men man er også garantert å få noe bra ut av tiden man bruker, samme hvordan daten går. Er man litt streng, så er det vel også en effektiv måte å sile ut latsabbene på? På den annen side så kan det kanskje også virke litt ekstremt. Jeg mener, hvis hun har lyst til å kle seg fint og sminke seg, passer det dårlig, og man kan jo være sjenert på første møte i tillegg. Men yogainstruktøren min hadde pratet med denne karen – for det var faktisk en mann som tok med damene på yoga. Han var en travel type, og å ta med damer på «exerdates» var noe han hadde begynt med da han bodde i New York. Det hadde blitt trendy der borte.

New York tiltrekker seg ambisiøse konkurransemennesker. At mange av disse både er opptatt av å være sunne og å forvalte tiden sin effektivt, sier seg kanskje selv. Men vi nordmenn er vel også over gjennomsnittet opptatt av å trene og være sunne, er vi ikke? En av grunnene til at exerdating skal være i ferd med å ta av, er vissnok fordi (i følge eksperter) at «fitness» har blitt en egenskap man i større grad ser etter hos en potensiell partner. Når andre sosioøkonomiske variabler - som utdanning og økonomi er på plass, blir de resterende tingene man kan hevde seg i kjønnsmarkedet på, desto viktigere. Likestilling stiller også nye krav til mannen. Dessuten, vi liker vel alle folk som tar vare på egen kropp og helse, og som liker å pushe seg selv. Det kommuniserer at personen er fornuftig og ansvarlig, og i stand til å disiplinere seg selv og omgivelsene.

Når jeg googler litt om dette så lerser jeg om folk som fremsetter rent pragmatiske argumenter for exerdating. I en travel hverdag så kan dating i mellom jobb, barn, og andre sosiale forpliktelser, være stressende. For mennesker som er opptatt av å være sunne, og som trener regelmessig, kan exerdating være løsningen når man ikke er villig til å ofre treningen. Smatidig finner man en likesinnet person. Jeg kan også se for meg andre fordeler, som at man gir daten en konkret ramme rund en aktivitet som ikke er passiviserende - som å se film, eller trykkende – som en middagsdate. Kanskje kommer man innpå hverandre fortere også.

Yogainstruktøren min mente også at treningen ga en slags avslappende og hemningsløsende rus i etterkant, på samme måte som alkohol, samtidig som at man slipper de åpenbare bivirkingene av å legge daten til en bar for cocktails. En exerdate har også en naturlig og forutsigelig avslutning, som jeg alltid er en stor fan av, da jeg egentlig aldri har likt å date, og sterkt misliker å sitte sammen med en fremmed person jeg ikke klikker med, på ubestemt tid.

Jeg ser likevel en stor utfordring for exerdatingen i Norge, og det er at treningsentrene er fiendtlige til «drop-in» timer. De vil at man skal tegne medlemskap. Men oddsen er jo ikke veldig stor for at en potensiell date er medlem på samme kjede. Eller kanskje daten holder på med en helt annen form for trening? I dag så må man gjerne bestille prøvetime, eller betale i dyre dommer. Treningssentrene burde heller lagt til rette for, og oppmuntret til exerdating. Så hadde man hatt enda en innfallsvinkel til markedsføring, og å lokke til seg nye kunder.

Mens vi står og bøyer og tøyer, og jeg repeterer yogaord som «shakaramba» - eller noe sånt, prøver jeg å tenke ut alternative – kule exerdates: Å invitere en date med på klatring ville jo vært kult, bare at det krever litt førkunnskaper. Alternativt så må man få med en intruktør, som da stjeler hele showet. Yoga kunne nok vært fint, spesielt for oss gutter med stive fotballbein. Spinning funker, men er kanskje litt nittitalls? Svømming innebærer for mye nakenhet og virker suspekt. Det krever dessuten at man er usedvalig komfortabel i egen kropp. Ta med dama på vektløfting? Tja, sikkert kult for mannen som brøle foran dama, men er nok ikke så interessant for henne. Aerobic blir for feminint for meg ass, men det finnes andre varianter, som kobinerer lette vekter, et cetera. Til felles har disse formene for trening at man gjenre er i et større rom med mange andre, inklusivt en instruktør som styrer alt. Det blir kanskej litt lite sosialt? Crossfit er supertrendy. Pilates er sikkert fint.

Kanskje er litt av hemmeligheten at man tar med den andre inn i egen hverdag, og en aktivitet man selv er trygg på. Så blir det opp til en selv å sørge for at den andre personen er komfortabel og får noe positivt ut av det. Jeg mener, det er kjipt om det bare ble med treninga, hvis personen er fin og hyggelig, og man vil noe mer. Håper dette gir noen gode dating-ideer i den kommende høsten.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer