Omgangsprinsippet

Jeg dro hjem til Jæren i sommer for å fiske laks. Det er noe jeg har gjort siden jeg var liten, men nå var det fire år siden sist, siden jeg har reist en del de siste par årene. Ved siden av å være med familie, møter man gamle venner. Noen er slik man husker dem, og noen er lykkeligere enn andre. Jenny, som vi kan kalle henne, hadde ikke endret seg mye. Det slår bra ut for utseendet hennes, men ikke bra for kjærlighetslivet. Jeg tror det kan finnes mange mennesker som sliter slik hun gjør.

Jenny er nå i andre halvdel av trettiårene, og det er hakk i plata når jeg møter henne en søndag ettermiddag på kafé Sting i Stavanger. Hun forteller at hun har gjort det slutt med kjæresten, eller ikke helt - kommer det frem etter hvert – og hun sover på sofaen til en venninne. Kjærlighetslivet hennes har alltid vært en slags slagmark. Vi kunne hatt denne samtalen for ti - femten år siden. Pene Jenny, som alltid har vært populær blant gutter og menn, men som alltid velger feil. Så lenge jeg har kjent henne har hun gått for drittsekker og tullinger. Gjerne med et litt for avslappet forhold til rus.

Det finnes vel to måter for en kvinne å konsekvent «velge feil» menn. Det ene er å velge menn som har lagt lista for høyt. Hun er god nok til å ligge med, men ikke god nok til å være kjæreste. I stedet for å se etter menn som er villige til å forplikte seg, overstrekker hun seg i kjønnsmarkedet og lar seg bruke. Den andre måten å velge feil på er enda mer destruktiv, angår Jenny (tror jeg da). I stedet for å overstrekke seg, slummer hun i kjønnsmarkedet.

Etter at jeg flyttet til Oslo - for mange år siden - kom jeg over noe i psykologistudiene som kan forklare Jennys selvdestruktive atferd. Det kalles «The familiarity principle», eller kanskje «Omgangsprinsippet» på norsk. I kort så beskriver det et menneskelig fenomen. Vi tiltrekkes mennesker og ting som virker kjent for oss. «Knowing is liking», med andre ord.

Omgangsprinsippet forklarer hvorfor reklamen vi oppfatter som idiotisk, likevel virker når vi senere står i butikken og skal velge mellom ulike varemerker. Et varemerke vi har blitt eksponert for før, virker tryggere, vi «liker» det bedre enn ukjente varemerker, rett og slett fordi vi har sett det før, et eller annet sted. Det er underbevisstheten som jobber, og eksponering er nok.

Omgangsprinsippet forklarer også hvorfor vi liker kjendiser vi egenlig ikke kjenner eller har møtt i virkeligheten. Vi føler vi kjenner dem og underbevisstheten vår forelsker seg i dem. På samme måte så tiltrekkes vi av vanlige personer vi blir eksponert for fordi de virker «tryggere». Det perverse er at det kan spille mindre rolle om de er ålreite folk. Det som er viktig er at de forutsigelige og kjente i omgangsformen. Også at de ligner på personer som står oss nær eller kjenner godt, har effekt. For eksempel, hvis du er en kvinne som vokste opp med en alkoholisert far, vil du kanskje bli trukket mot alkoholoserte menn. Ikke fordi du synes alkoholisme er attraktivt, men fordi oppførselen om personligheten er kjent for deg. Knowing is liking.

Selv om en person konsekvent sårer eller skader deg, kan forutsigeliheten i atferden – på en underbevisst plan – være betryggende. Miljøet man vokste opp i er - tross alt – det eneste hjemmet man har hatt. Dette er kanskje også grunnen til at Jenny velger som hun gjør, og tilsynelatende hopper fra det ene til det andre skadelige forholdet. Sett utenfra virker det helt absurd og irrasjonelt, og det er lett å klandre henne. Men ingen ønsker vel å bli behandlet dårlig, egentlig? Det er vanskelig for Jenny å kutte på samme måte som det er vanskelig for henne å kutte de underbeviste båndene hun har til sin egen fortid. Jenny hadde nemlig ingen god oppvekst.

Jenny kan kanskje komme ut av karusellen ved å bli bevisst på hva som skjer, og hvorfor hun gjør som hun gjør. Man kan ikke endre noe man ikke skjønner. Jenny er klar over at hun alltid velger feil menn, men kanskje hun ikke har sett hva de alle har til felles. De er kontrollerende og sjalu, og de bryter henne ned psykisk. Og så ruser de seg i tide og utide.

Å bli tiltrukket av det vi kjenner er en sterk tendens i oss alle. Når vi tiltrekkes av det som åpenbart skader oss, kan man stille spørsmål ved hvor frivillig tiltrekning egentlig er. Derfor fortalte jeg også Jenny at hun ikke skulle klandre seg selv. Og at hun fortjener bedre. Det hun bør gjøre er å analysere mennene hun også på en mye mer bevisst måte, og ikke bare la et nytt forhold «skje».

Hvis Jenny tvinger seg selv til å i stedet omgås gode og varme mennesker som bryr seg - både om seg selv og andre, vil kanskje disse sakte men sikkert sette standarden for hva hun blir tiltrukket av i fremtiden. I det jeg forlater henne på kafé Sting i Stavanger, håper jeg at hun klarer fri seg fra fortiden, og finne en partner hun fortjener å være samme med.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

15 sep. 14 15:38

Kjenner meg igjen og kan anbefale Sex and love addicts 12 trinnsprogram. Finnes også i Norge

Sukkerbruker

15 sep. 14 15:38

Kjenner meg igjen og kan anbefale Sex and love addicts 12 trinnsprogram. Finnes også i Norge

Sukkerbruker

15 sep. 14 15:38

Kjenner meg igjen og kan anbefale Sex and love addicts 12 trinnsprogram. Finnes også i Norge