Elskeren eller vennen?

Nå har jeg vært på sukker av og på i ca 5 år. Har mellomtiden hatt 3 forhold som varter ca 1 til 1 1/2 år. Jeg har kommet frem til at jeg er skikkelig lei av forhold og pt. ikke har funnet eller møtt noen som kan dekke mine behov på alle mulige måter. Jeg har datet menn som jeg ikke har synes er så tiltrekkende utseendemessig men som har andre kvaliteter. Men føler at det blir helt feil da det seksuelle og fysiske er veldig viktig for meg. Nå snakker jeg ikke om modell pene menn, men en som jeg både er tiltrukket fysisk og psykisk.

Jeg er ei kvinne med stor appetitt på sex, men er kresen på valg av partner. Som kvinner er det lett med slike tilbud på diverse nett dating sider eller på byen. Så er jeg ikke den som vanker mye ute på byen og vil helst ikke ha noe ONS.

I sommer traff jeg en som er 10 år yngre enn meg. Jeg har tidligere bare hatt forhold eller datet jevnalder menn. Nå var det slik at vi begge ble enige om at dette kun er basert på det seksuelle. Jeg var nøye med å påpeke at jeg ikke da hopper til køys med andre mens vi holder på. Om han har andre vil jeg ikke vite bare han beskytte seg.

Siden vi i utgangspunktet er enige om at det er kun basert på sex, har jeg prøvd å beskytter meg for ikke å falle for han. De få gangen vi har møtts har han ymtet fram at en av oss kan få følelse for hverandre. Tror jeg spilte litt hard sist gang og påpekte at det vi har er ikke et forhold.

Etter sist møte har vi ikke truffet hverandre. Dette er 4 uker siden. Vi har holdt kontakten gjennom Snap Chat. Han sier at han har hatt det travelt. Jeg har sagt at hvis han ikke vil ha mer kontakt så er det best han sier rett ut. Bedre det enn å bare fordufte. Han skrev at det ikke er årsaken, men at han for tiden har det ganske hektisk.

Jeg er ikke født i går og vet at de fleste menn er virkelig ivrige hvis de vil ha kontakt, men av en eller annen grunn velger jeg og tror på han. Samtidig tror jeg at jeg har begynt å falle for han. Er litt forvirret akkurat nå på hva jeg føler, vil og innerst inne vet jeg at det beste er at jeg ikke tenker for mye da dette kun er på det fysiske.

Nå har det seg slik at jeg ikke har tatt han med meg hjem ennå, så vurderer å spørre han for å se hva han svarer. Mulig at jeg tenker for mye, men kanskje er det best å slutte mens leken er god.? Hva tror du Preben? Trenger litt andre synspunkter. Muligens jeg er litt sær…

Hei M. Vi er alle forskjellige. Dette gjelder også når det kommer til å holde ut lange, monogame forhold. Noen av oss er mer rastløse enn andre, emosjonelt, eller seksuelt, eller begge deler. Vi pendler inn og ut av forhold etter hvert som vi går fra å være ensomme til å kjede oss. Vil man noen gang klare å finne en person som gjør en tilfreds? Kan en person virkelig være alt det som kreves? Sansynligvis ikke, er nok svaret for mange. Noen klarer å finne elskeren og bestevennen i en og samme person. Men det tror jeg har mer å gjøre med hvordan man er selv, enn hvor perfekt den andre er.

Så hva er løsningen? Vel, jeg mener man bør være fornøyd hvis partneren kan få deg til å le i ny og ne, og tenner deg. Venner kan tilføre andre ting man føler man trenger i livet. Fordel oppgavene litt. Hvem har sagt at en partner er nødt til å bidra med alt? For noen så går det, men slett ikke for alle. Jeg tror det er misforstått å kreve dette av et kjærlighetsforhold.

Verre er det om man er mongamt anlagt emosjonelt, men samtidig har en veldig rastløs seksualitet. At man slutter å tenner på personen man fremdeles er veldig sterkt knyttet til. Partneren blir alltid bare en venn til slutt. Hvordan skal man disiplinere seksualiteten? Går det i det hele tatt? Kvinner kan fremdeles «stille opp» og slik velge å være i forholdet, selv uten å tenne på partneren sin. For menn er det kanskje enda verre. All den tid det blir umulig å gjennomføre seksualakten uten å være opphisset. Jeg lurer på hvor mange menn som sliter seg ut psykisk med å ta på seg «potensproblemer» de egentlig ikke har, i forsøk på å redde samlivet.

Folk som har en veldig rastløs seksualitet er også gjerne rastløse personer generelt, og bedre uttrustet emosjonelt til å være på vandring. Man knytter seg ikke like lett til andre, og man er mer uavhengig. En konsekvens av dette er også at man er mindre villig til å «ofre» seg, har vanskeligere for å «se» andre, man føler seg mindre ensom enn hva andre hadde gjort i samme situasjon. I kort så mangler man i større grad de personlighetstrekkene som hjelper i et monogamt forhold. Å prioritere og å forstå den andre parten.

I ditt tilfelle M, så bør du være realistisk å skjønne at et forhold med denne gutten sannsynligvis ikke kommer til å skje. At det blir som du opprinnelig hadde tenkt. Han er en seksuell ventil. Så er det likevel en risiko, spesielt for kvinner, å ligge med menn som man ikke vil noe mer med. Når man har sex så produserer kroppen tilknytninghormoner. Resultatet er man man kan få et emosjonelt hekt på en person som ikke passer en på noen måte. Når du begynner å kjefte på ham fordi han ikke svarer klart på om når og hvor han vil møte deg igjen, så er dette et tegn på at du ikke lenger er likegyldig. Og du sier det selv. Du faller for en umulig partner.

Tenk litt på hva du vil og forstå at det er godt mulig at du aldri vil finne en person som kan være alt for deg. Hva vil du så velge om du måtte? Elskeren eller vennen? Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

9 nov. 14 17:45

eg er aleine vil gjerne treffe deg du er bare fin ta kontakt meg

Sukkerbruker

12 nov. 14 00:30

Her skal du få mail adressen min kjære ☺jantorefjrtoftcantonas@outlook.com, skriv gjerne tilbake til meg, klem ☺

Sukkerbruker

12 nov. 14 00:30

Her skal du få mail adressen min kjære ☺jantorefjrtoftcantonas@outlook.com, skriv gjerne tilbake til meg, klem ☺

Sukkerbruker

4 des. 14 21:18

Hei. Jeg syns du er fin og Jeg har lyst å bli kjent:)

Ta kontakt med meg på Snap Skum93 eller på Kik Bondegutten1993

Sukkerbruker

14 jan. 15 07:14

LOL! :D....tror ikke disse kommentarene over var helt det hun var ute etter... XD