Fall for meg da!

Hei Preben. Takk for fin spalte. Tenkte at det omsider var min tur å sende en epost til deg. Jeg jobber i en stor bedrift med en del attraktive menn. Jeg har blitt bedt med ut flere ganger, men det ender gjerne opp med vennskap og tøysing. Jeg er vel litt nerdete av meg, og blir fort nervøs og rar når det kommer til alt som har med romantikk å gjøre. Siden jeg har hatt guttevenner hele livet, blir det også lett veldig kompis-aktig, føler jeg. Sagt på en annen måte: Jeg er utrolig dårlig på date. Jeg skjønner ikke hvordan man skal få til den rette stemningen. Jeg har aldri alltid fått oppmerksomhet, men jeg har lyst å være dama menn tar seriøst. Hva skal til? Hilsen Lea:)

Hei Synne. Takk for epost. Tja, det finnes vel noen ting man med fordel kan gjøre, eller la være å gjøre som jente/kvinne. Både i forkant av, og på selve daten. Jeg tenker nok at mange gutter tror at de setter stor pris på jenter som er kompis-aktige. Kjæresten skal like godt kunne være bestevennen, liksom. Til slutt er de likevel de litt mystiske og uforståelige jentene som vekker det sterkeste følelsene i oss. Hvertfall i begynnelsen. Slik er det hos meg, må jeg erkjenne. Jeg vet ikke hvorfor.

Så er det vel noen tradisjonelle «regler» som jeg mener fungerer slik de skal, til tross for all endringsviljen som finnes når det kommer til alt som har med kjønnsroller å gjøre. En av disse er at man med fordel lar mannen ta initiativet til en date. Dette virker kanskje kontra-intuitivt i likestillingslandet Norge, og jeg sier ikke dette for å bygge opp under tradisjonelle kjønnsroller. Jeg mener bare at hvis en kvinne er interessert i en fyr, og bare vil ha oppmerksomhet fra ham om han virkelig er interessert i henne, er det nok å være tilgjengelig og flørte (bittelitt). Da viser han kortene sine, mens du skjuler dine. Du blir mer tiltrekkende i hans øyne, vil jeg tro, og du sikrer deg i større grad mot en kar som bare ser en mulighet for lett tilgjengelig sex i en hypp jente.

Så det å være for kompis-aktig når man er ute. Det er lett å skravle når man er nervøs, og som du sier, så faller du kanskje inn i trygge omgangsmønstre når du er med menn. Husk, for ham så er du fremdeles relativt fremmed. Skravler om en masse snåle ting, alt fra krangler med venner, familieproblemer, eller svært private tanker, kan du i bestefall bli oppfattet som snål og artig. I verste fall desperat og/eller nevrotisk. Å prate for mye i stedet for å lytte og observere, er en feil veldig mange gjør på date tror jeg. Spesielt hvis man er nervøs. Hold dine private tanker og følelser for deg selv en stund. Det er mer tiltrekkende.

Rastløshet er et personlighetstrekk som gjennomsyrer hele min psykologi, på godt og vondt. Mest vondt, tror jeg. Spesielt hvis jeg møter en kvinne jeg liker, og det tar vedlig lang tid før jeg får møtt henne igjen. Jeg satt også og gråt i trappene uti gangen før julaften da jeg var en liten pjokk, fordi det var så vondt å vente helt til vi skulle åpne pakkene etter middagen. Jeg fikk gjerne en ventepakke rundt klokken to på ettermiddagen, slik at jeg holdt ut. Kanskje dette ødela meg som voksen, jeg vet ikke.

Når det kommer til det å være dame på date, tror jeg det beste er å ikke gi «ventepakker». Ikke gå på spontane dates. Det vil si dates samme kveld, eller dagen etter. Spill kostbar, selv om det får sånne som meg til å gå på veggene. Sier man ja til spontane dates, kommuniserer man at man ikke har noe viktigere fore, eller enda verre, ikke noe viktige fore en ham. Da setter man også standarden i fremtiden, og man devalueres litt i hans øyne, tror jeg. Du risikerer også være dama som egentlig var andrevalget hans den helgen. Det vil du jo ikke være.

Det finnes to tredagers-regler, har jeg hørt. At man ikke skal ta kontakt før tre dager etter, mener jeg er unødvendig. Men at en fyr må avtale en date tre dager før, ser jeg fornuften i. Prøver han seg på en spontan date, si at du er opptatt, men kanskje ledig om tre dager. Det er et tåpelig spill, men det virker på de alle fleste menn tror jeg, og det er OK filtreringsmetode.

Noe annet som jeg er veldig dårlig på, er å ta meg god tid. Som de fleste menn (om dere tillater meg denne generaliseringen), kan jeg bli betatt veldig fort, og tilsvarende fort miste interessen. Hadde jeg vært en dame som var ute etter utelukkende seriøse og langvarige forhold, hadde jeg skrudd ned tempoet i datingen. Å møtes nesten hver dag og prate timesvis i telefonen like etter man har møtt hverandre er berusende, men det gir liten tid til å fordøye og vurdere. Det er også i tiden mellom møtene man klarer å kjenne etter om det føles riktig. Liker han deg, så liker han deg ikke mindre om du møter ham bare en eller to ganger i uken den første tiden. Den emosjonelle slitasjen blir også mindre om han til slutt ikke gjør det. Dessuten, du skal jo være i stand til å vurdere datingen selv.

Noen av tingene jeg har skrevet her er nokså klisjé, men jeg mener likevel at det kan fungere som tommelfinger-regler man kan følge om man er veldig usikker og dårlig når det kommer til det å date potensielle partnere. Har man stålkontroll kan man ignorere dette fullstendig og bare gjøre greia si. Jeg har prøvd å ivareta dine interesser, Lea, ut ifra en manns perspektiv. Håper det er til hjelp. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

13 jan. 15 19:40

Går det tre dager etter en date uten kontakt fra mannen så har jeg allerede avskrevet ham.
Sier bare at ikke sikkert at det er lurt å vente...

Sukkerbruker

14 jan. 15 06:45

Den nest siste paragrafen om å ta seg god tid tror jeg er veldig viktig. Det ligger en viss spenning i å vente på svar fra damer...men går det mer enn 3 dager vil de fleste menn tro at "løpet er kjørt".
Lev etter 2-dags regelen....gjerne kvelden 2 dager etter ...da er det litt venting...men man friker ikke ut.

Sukkerbruker

15 jan. 15 23:39

Jeg tror ikke på å leke "mørkegjemsel". Du kan nok få en litt motvillig hingst på kroken på den måten, men da vil han sannsynligvis bare få kalde føtter på et senere tidspunkt. De solide tåler at du er deg selv, og viser at du har tid til og ønsker å bruke tid på dem. Å spille, late som, gjøre seg mystisk og utilgjengelig kan nok være morsomt, men er det ikke slik du er, så blir det bare teater og ingenting å bygge noe på.

Sukkerbruker

21 jan. 15 15:14

Jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg er spill turn-off. At jenta spiller kostbar hvis hun faktisk er interessert. Da føler jeg at hun prøver å manipulere meg, noe hun jo også gjør på et vis siden hele hensikten jo er å påvirke min interesse og mine følelser for henne, og for MEG er slike spill litt turn-off. Og gjør bare at jeg begynner å spille spill tilbake og svarer med samme mynt. Bruker hun to dager på å svare meg, så bruker jeg to eller kanskje tre på å svare henne neste gang. Hvis hun takker nei til å møtes en gang eller to, uten å foreslå noe annet selv, så kan jeg bestemme meg for ikke å invitere henne ut flere ganger inntil hun har vist litt initiativ selv. Og gjør hun ikke det, enten det skyldes reel manglende interesse eller bare at hun fortsetter å vente på meg, så blir det ikke noe mer. Jeg er helt sikker på at jeg nok har ødelagt for meg selv her mer enn en gang opp gjennom årene, på dette viset, men jenter som spiller slike åpenbare spill irriterer meg bare og det høyner ikke akkurat mine tanker om dem.

Og andre ganger skjønner jeg nok ganske enkelt ikke hennes tilbakeholdenhet er et spill, en test, og i stedet feilaktig tror at hun ganske enkelt ikke er interessert og dermed avskriver henne. Det har nok også skjedd mer enn en gang.

Igjen, jeg kan bare snakke for meg selv, men hvis en jente faktisk er interessert samtidig som hun vil holde litt tilbake så er ikke slike spill løsningen. Spill er for playere, no offense Preben. Ikke driv med de der "bare svare etter to dager" eller "ikke svare på hver andre eller tredje melding han sender" greiene. I stedet kan hun kanskje for eksempel takke nei til den nye daten to dager senere, men selv foreslå å møtes en dag uka etter. Da viser du at du har andre ting som opptar deg i livet også, men samtidig at du faktisk er interessert. Og mannen behøver verken å irritere seg over det han måtte se på som åpenbare spill eller å ta feil av hennes intensjoner og tro at hun ikke er interessert i han overhode. Og hun kan kanskje trekke seg ørlite grann unna hvis hun synes mannens fremstøt kommer for raskt og hun ikke er komfortabel med å eskalere fysisk enda, på den fine måten som de fleste oppegående menn ikke trenger å bli fortalt med ord betyr "jeg liker deg, se jeg smiler jo og flørter, men du går litt raskt frem", og heller selv ta tak i hånda hans senere når de går nedover gata eller begynne å berøre han mer mens de snakker, når hun føler for det.

Ikke vær et "bytte" som jegerne må jakte på jenter. Bare jegere som liker utfordringen med selve jakten og "nedleggelse" av byttet, liker egentlig jakt. Vær heller en dansepartner. La gjerne mannen føre, og ikke la han stresse deg til å gå fortere frem enn du er komfortabel med, men vis i det minste klart og tydelig at du er med på dansen.

Sukkerbruker

22 mars 15 15:42

Jeg er ny på Sukker og det overrasker meg at Preben kan gi disse merkelige rådene som faktisk er i strid med både sunn fornuft og forskning. Å anbefale at en dame skal la være å vise sin interesse, ikke ta initiativ, være avventende og "gjøre seg kostbar" hører heldigvis fortiden til. Men jeg er selvsagt fullt klar over at disse holdningene fortsatt henger igjen, men trodde faktisk ikke at jeg skulle finne dem fra en rådgiver på Norges største datingside. Dette er for dumt! All erfaring og faktisk også seriøs forskning viser at passivitet og spillmanipulering sjeldent fører frem til det ønskede målet. Det gjør derimot bevissthet på hva man vil ha, aktivitet for å oppnå det - og ærlighet og respekt i sin søken. Åpenhet, med andre ord. Om man er mann eller kvinne. Et råd til deg, Preben, er at du tenker deg litt bedre om før du svarer på henvendelsene du får. Og at du passer på rollen din. Fordi jeg går ut i fra at det ikke er deg og dine personlige behov som skal ligge til grunn når du svarer, men at du er her på grunnlag av en viss kompetanse på dette området som handler om hjelp til å finne et etterlengtet menneske i livet sitt.