Japansk porno wtf.

Hva kan man si om japansk porno? Vel, det er vanligvis hårete, til tider seksuelt uforståelig, og stort sett sentrert rundt voldtekter. Jeg er sikker ikke alene om å lure på hva det er med japanere. Hundene, tentaklene, klysterene og «bukkaken». Og jeg har lurt lenge på om japanske kvinner er tilsvarene «ekstreme», all den tid de har blitt sosialisert inn i den samme kulturen som mennene. Eller om det bare en mennene som er galnere enn vestlige. Endelig kom et slags svar.

Jeg liker japanere. Jeg har aldri vært i Japan, men er sikker på at jeg vil like det når jeg drar. Jeg har inntrykk av at de er svært kultiverte, og de liker å kultivere omgivelsene sine. På japansk TV kan jeg i timevis sitte og se på en bonde som har brukt et helt liv på å kultivere frem det perfekte hønseegget. De perfeksjonerer og lager ritualer i de minste ting. Som å drikke te, for eksempel. Bak en veldig disiplinert (les: kultivert) overflate, er japanere ofte både sensitive og filosoferende som individer. Det er min erfaring, hvertfall.

Kultivering skal gå på bekostning av natur. En golfbane er en åpenbar og direkte kultiveringen av natur. Tentakler og klyster, i kort alt som har lite og ingenting å gjøre med forplantning, blir også en slags kultivering av naturen. En kultivering av seksualiteten. Jeg forstår ikke moderne pling-plong-musikk, og klarer ikke sette pris på det, og jeg forstår ikke japansk tentakkel og bukkake porno, og klarer ikke sette pris på det heller. For alt jeg vet, så kan begge deler være ekshaltert.

Det jeg likevel liker med japansk porno, eller snarere ideen om japansk porno, er at den er så skamløst ærlig. Liker man det, ja så liker man det. Absolutt ingen trenger å føle seg som en avviker. Det finnes ikke kjønnspolitikk i japansk porno. En mørkere side trer selvsagt frem når man oppdager at store deler av den inneholder så unge skuespillere at de må være tegneseriefigurer. Besittelse av barneporno ble ulovlig så sent som i fjor. Ikke bra, for å si det mildt.

Japan er en porno-stormakt, og produserer cirka 30.000 titler årlig, inkludert det illegale, og det som bare går rett på internett. Bare de siste årene, blant alt det rare greiene, har det også vokst frem en porno som retter seg inn mot utelukkende japanske kvinner. Etter å ha sett noe av den så er jeg nokså sikker på at det bare er mennene som er gærne. Japansk dameporno er romantisk og sukkersøk. En blanding av K-Pop og Hello Kitty. Og den blir visstnok bare mer og mer populær.

I sterk kontrast til voltekt og «Lolicon» finner man japanske «EroMen», som har hovedrollene i den nye japanske damepornoen.Interessant nok så klarer de visst nok både å være idoler og pornostjerner. På autografsigneringer møter hundrevis av kvinner opp, i alderen 18 – 50. For utenforstående ser det ut som boyband promotering.

Selve pornoen er også svært ulik. Famlende, følsom, romantisk, og starter gjerne med at kjæresteparet står på badet og pusser tennene sammen og fniser. Denne pornoen skal få kvinner til å føle seg elsket og begjært. Den skal fylle et emosjonelt tomrom. Følelsen er kanskje mangelvare i typiske japanske eksteskap. Japansk kvinneporno er i alle tilfeller et uttrykk for japansk kvinnelig seksualitet, og det står i sterk kontrast til den mannlige, så vidt jeg kan se.

Japansk kvinneporno ligner pseudo romantikken som alleredeer til salgs. Savner man en kjæreste kan man gå til en pseudokjæreste og legge seg ned ved siden av henne og se henne inn i øynene. I de antall minutter man har betalt for, selvsagt. Hardcore, spør du meg. Markedet spiser opp samlivet. Eller «livsverden», som filosofen Jürgen Habermas ville ha sagt. Alle aspekter deles opp i små salgbare biter. Så setter man sammen det man vil ha. Selvsagt kan japanske kvinner også betale for å gå på date med japanske «EroMen». Ofte vil de japanske damene visstnok bli matet med skje på kafé. Superromantisk.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer