Du og ham og virkeligheten

Hei! Jeg har vært på sukker (og tidligere andre datingsider) i faktisk noen år nå, og jeg syntes jeg får så utrolig lite respons. Jeg henvender meg til de jeg syntes virker interessante, både i rett alder og med høy score. I RL har jeg gjerne lett for å snakke med folk jeg kjenner og går for å være en interessant og spennede dame. Imidlertid er jeg noe introvert, og har noe angst, så det å oppsøke eller ta initativ ute er vanskelig (dessuten går jeg sjelden ut, litt for gjennomsiktig her jeg bor, og oversiktlig hvem som er single...)

Er det noe galt med profilen min? måten jeg presenterer meg på, eller er jeg rett og slett utenfor "nedslagsfeltet", for gammel, for tykk osv?

Mvh S

Hei S. Takk for e-post. Det var en veldig ærlig og rett frem problemstilling. Sikkert mange som går med lignende tanker. Gjør man noe galt i fremstillingen av seg selv, eller har en gått ut på dato og blitt for tykk? Det er ikke alltid lett å vite hva som er galt om man ikke får respons, men jeg liker da å tro at selv om man skulle bli for gammel og/eller overvektig til å flagge «erotikk», så vil man kunne bli verdsatt for en hel rekke andre ting. Om man da besitter andre attraktive kvaliteter.

Etter å ha sett profilen din så er ihvertfall jeg overbevist om at du har det. Når menn har rast ifra seg, så må de vel sette pris på en person som er intelligent, empatisk, kjærlig, forståelsesfull, trygg og nysgjerrig på å gjøre ting? Som kan følge en uti andre halvdel av livet, selv om ikke sexapealen skulle være helt på topp? Ingen vil være alene.

Men det er også ting jeg mener er viktig å ta opp. Du sier du har litt sosial angst, eller du har litt angst, er introvert, du går sjelden ut, og så sier du at årsaken til dette er fordi det er «gjennomsiktig» der du bor. Da skjønner jeg ikke helt hva du mener, med mindre du prøver å ro deg vekk det faktum at du mer eller mindre har gitt opp andre sosiale arenaer enn nettdatingen når det kommer til det å møte nye mennesker. Og er det ikke bra hvis man er singel, at det er «gjennomsiktig i nabolaget» slik at man vet hvem andre i nabolaget som også er single? Eller er det en grusom hemmelighet man skal verne om? Er det skambelagt? Eller en sykdom? Nei.

Noe som er farlig med nettdating, som gjelder all slags typer av sosiale medier, er at det pseudososiale kan komme til å erstatte et virkelig sosialt liv. Eller RL, som det kalles. Er man litt introvert, sky, lat eller verlig travel, er man ekstra sårbar. Problemet er at man får en følelse av å tross alt ha gjort noe, ved å logge seg på å skrive og svare litt på meldinger, når man egentlig burde ha sittet med en følelse av at man isolerer seg selv, og at man bør gjøre noe med saken. Eller for å bruke en analogi: Jeg spiser ikke sunt, men jeg har da tross alt spist noe i dag. Man er ikke sulten lenger, og derfor slipper man å forholde seg til problemet. Men problemet er der like fullt. Og man dør i det lange løp. Man juger for seg selv. Er man singel og 50 år så holder det desverre ikke å lage seg en profil på sukker og sende meldinger, mener jeg. Det er bra å gjøre som et supplement til ellers sosialt liv, men det kan ikke være hele det sosiale livet ditt.

Fordi, og en grunn er åpenbar: Det er ikke sunt mentalt å være alene for mye. Man kan bli snål av det, og man går glipp av mange muligheter. Ved å lese din profil på sukker, og se de tre bildene du har, mener du å påstå at dette oppsummerer deg? Selvsagt ikke. Men det er det eneste fiskesnøret du har i havet.

En annen grunn tror jeg har litt å gjøre med online datingens natur. Det er veldig «shopping preget». Det er lett å bli veldig kresen, lett å bli veldig overfladisk, og lett å bli veldig lat. De som kan produsere noen flotte bilder har åpenbare fordeler, og det kan være lett å komme i skyggen hvis det man har å tilby ikke like lett lar seg formidle i løpet av et minutt, side om side med tusen andre.

Nå skal jeg også gjette litt, at jeg tror faktisk også at kvinner er flinkere til å lese profiltekster og reflektere litt over innholdet i dem, en det menn er. Kanskje han er lei av å jage etter urealistisk unge eller vakre damer. Kanskje han er ensom. Kanskje han mest av alt vil ha noen i livet sitt osm han kan snakke med, og dele en større del av seg selv med. Men det er så vanskelig for ham å forfølge denne erkjennelsen på kjøpesenteret av single, som Sukker er, selv om det stort seg ender opp med «vindushopping». Men hva om du kunne møtt denne fyren i RL? Hvor han kunne fått sett deg i i virkeligheten, uten alle de urealistiske distraksjonene. Bare du og ham og virkeligeten?

Til slutt en tredje ting: Hvordan oppfører man seg når man plutselig skal på date med en person man liker, hvis man sjelden møter nye mennesker. Det er neppe noen fordel av være en innesitter. Man ruster.

Du er åpenbart en oppegående person, som bør være i stand til å analysere dine omgivelser og finne ut hvor mennene i din foretrukne kategori befinner seg i sosiale settinger. Nettdaing er selvsagt et bra verktøy om man bor litt øde, er travel, eller av ulike grunner har vanskelig for å være sosial. Men det virker som du er den eneste som står i veien for det.

Så er det åpenbare ting du selvsagt er klar over. Overvekt er aldri en fordel, men jeg skal ikke mase om slikt. Bildene dine var OK, selv om jeg også la merke til trangen til å være «morsom» når man ikke føler seg sexy. Det er vel greit tenker jeg, men la det være flere seriøse/blide/positive bilder enn «gøyal»-bilder. En stor del av det du tilbyr et varmt vennskap, tenker jeg. Vis at du har dybde ikke bare i teksten. Så, se å komme deg ut litt.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer