Spor etter kjærlighet

Hei Preben. Tenkte jeg skulle skrive en epost til deg. Saken er den at jeg har vært i ett forhold i mitt liv. Ett eneste, fra jeg var nitten år og til i fjor. Forholdet varte lenge og det var litt av og på. Det var hun som gjorde det slutt og jeg synes det var skikkelig kjipt. I dag er jeg 25 år gammel og forholdet varte i omtrent fem år. Jeg har vært singel i ett år nå, og jeg omgås jenter hele tiden, da jeg fortsatt studerer. Men problemet mitt er at jeg bare ikke blir interessert i andre jenter. Og det begynner å bekymre meg litt. Jeg har også begynt å lure litt på om forholdet jeg hadde var helt normalt. Hvor lang tid tar det før man kommer «på nett» igjen, i forhold til å møte noen andre? Er det normal at det tar så lang tid? Bjørn

Hei Bjørn. Takk for epost. Det er et vanskelig spørsmål du stiller. Det varierer nok veldig, både ut ifra hva slags person man er, hva slags person man var sammen med, og hvordan forholdet var.

Men jeg skal ikke bare begynne å døfte dette i ulike retninger, for det er nemlig noe jeg biter meg merke i: Som at det var ditt første forhold, at forholdet var litt ustabilt, og ustabilt over lengre tid kanskje? Og så til slutt, hun gjorde det slutt. Det kan godt være at fantasien spinner avgårde meg meg nå, og jeg lager ofte historier for meg selv, men jeg ser meg et forhold som kanskje ikke har vært helt bra? Kan det stemme?

Første kjærlighet pleier å være intens. Den setter både spor og standarden senere i livet. Jeg husker min første kjæreste og forholdet vi hadde veldig godt fremdeles. Vi var begge superforelsket og hun er fremdeles en flott jente. Jeg husker ikke hvorfor jeg gjorde det slutt. En tåpelig grunn kanskje. Tåpelig som jeg var på den tiden.

Når jeg ser for meg det første forholdet ditt så ser jeg også for meg en superforelskelse. Men kanskje av den typen som ikke var helt jevnbyrdig? Eller ikke etter en stund, i det minste? Når et forhold er ustabilt - eller «av og på», så er det fordi en eller begge partene er ambivalente til forholdet. I dette tilfellet så virker det som at det kanskje var den ene parten. Henne.

Flere ting kan gjøre en person ambivalent i et forhold. Det van være psykologiske faktorer som at personen har tilknytningsproblemer, og ikke klarer å slå seg til ro i forholdet. Mangel på tillit. Eller personen kan være manipulativ og velge å være i et forhold fordi han eller hun høster en rekke goder, og slik «bruker» den andre personen i forholdet. Da gjengjeldes ikke de varme følelsene.

Atferden er en slags form for asosialitet som enten er medfødt et resultat av uheldige oppvekstvilkår. Godene den andre høster kan være materielle eller ikke. Er man samvittighetsløs så finner man alltid en «bruk» for en person som man blir elsket av. Man liker oppmerksomhet. Man liker at noen stiller opp når man kjeder seg, eller er ensom. Noen liker kontrollen.

Personer som er ambivalente i forhold har forståelig nok en lavere terskel for å være utro. Fordi de ikke verdsetter forholdet nok, og/eller fordi de har sosialt eller biologisk betingede tilknytningsproblemer. Tilknytningsproblemer samvarierer med både generell asosialitet og hyperseksualitet, så det blir jo fort et mange negative faktorer man skal hanskes med.

Når man er i destruktive og kjipe forhold så vil man stort sett skjønne at det ikke er normalt, og så trekke seg unna. Fordi man har det kjipt, og fordi man sammenligner med andre forhold. I dette tilfellet så var det ditt første forhold. Det gjør det hele kanskje litt mer komplisert. Følelsene er sterke, og man har ikke noe å sammenligne med. Hvordan skal man vite hva som er normalt? Man har jo ofte hørt at «Love hurts». Hvor mye smerte skal man tåle i et forhold?

Nå er det ett år siden forholdet ble slutt. Det var ditt første forhold, og det varte veldig lenge. Jeg vil anta at det er helt normalt at det kan ta så lang tid før man klarer å legge et så langvarig forhold bak seg, som atpå til var ditt første forhold. Det kan også virke som at du er en person som har en sunn og sterk tilknytningsevne. Det står respekt av å være fem år i sitt første forhold, og fremdeles ha lyst å fortsette. Denne empatiske tilknytningsevnen din vil gjøre det tøffere å løsrive seg fra andre. Men vær glad for at du har den, for den vil belønne deg når du treffer en dame som er bra for deg. Folk som ikke får vondt etter ett brudd, som har lett for å komme seg videre, og finne noen nye, har også lettere for å gå lei og fortsette letingen. De kommer seg lettere videre, men vanskeligere dypere, sammen med andre.

Hvis jeg har rett i at forholdet du var i var vondt og destruktivt, så kan det også ha gjort deg varsom med å forelske deg igjen. Første kjærlighet setter spor. I ditt tilfelle kan det ha vært vonde spor. Forståelig nok så vil man ikke hoppe inn i noe man har hatt smertefulle erfaringer med. Men hoppe, før eller siden, det må man. Pust med nesa, slpp av. Det skjer før eller siden.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer