Vanskelig valg

Jeg har i lengre tid vært dratt mellom to damer, som representer to slags ytterpunkter. Jeg har havnet i det største dilemmaet jeg noensinne har vært i.

Eline møtte jeg for ca 1 år siden. Hun er 10-11 år yngre enn meg, har vært undertøysmodell, og er en slags «alle gutters våte drøm». Jeg tenkte tidlig at dette ikke var en jente jeg kunne dele livet mitt med, men at jeg ikke kunne la sjansen til å ha denne erfaringen gå fra meg. Eline ble raskt knyttet til meg, og jeg merket at dette var alvor for henne. Vi har i løpet av dette året vært av og på forholdsmessig, men har aldri kalt hverandre kjærester.

For min del stimulerer hun meg ikke mentalt. Hun er på ingen måte dum, men jeg føler at jeg må senke meg ned på hennes nivå når vi kommuniserer. Aldersforskjell, antall års utdannelse og hva slags miljø vi har bakgrunn fra er faktorer som spiller inn. Jeg har derimot aldri tent så mye på en dame før, noe som gjør det nærmest umulig å skulle kutte all kontakt. Hun er på mange måter en årelang fantasi som har gått i oppfyllelse.

Ane møtte jeg for noen måneder siden, i en periode hvor Eline og jeg av ulike grunner ikke traff hverandre. Ane er noen få år yngre enn meg, smart og oppegående. Mentalt er dette en helt annen planet. Vi kommuniserer svært godt og er like på mange områder. Det føles som jeg har funnet en sjelsvenn i henne. Det store aberet er derimot den seksuelle tiltrekningen. Hun er både pen og søt, men har en helt annen fysikk enn Eline.

Med minnet av Eline så nært i tid, hadde jeg nærmest problemer med å tenne på Ane. Jeg har forsøkt å få henne til å begynne å trene sammen med meg, men hun sier hun hater trening og klager over at hun ikke har råd til treningssenter. Hun har også problemer med å nå klimaks under samleie, noe som ofte har gjort dette til en langtekkelig øvelse for min del. Jeg har i tillegg tatt meg selv flere ganger å tenke på Eline under akten.

Ane og jeg sluttet å treffe hverandre for en tid tilbake, da hun savnet engasjement fra min side. Jeg tror mye kunne endret seg dersom hun hadde begynt å trene og jeg kunne tent på henne fysisk. Men dessverre er ikke det noe man kan si til en jente uten å såre henne. Hvordan skal jeg gå frem her? Etter bruddet har jeg truffet Eline sporadisk igjen, noe som har skapt enda mer hodebry. Jeg ser ingen klar løsning på dette, da de begge har noe jeg svært gjerne vil ha i livet mitt. Jeg skulle gjerne sett meg selv mindre overflatisk og vektlagt de indre kvalitetene hos Ane, men «steinaldermannen» Eline har brakt frem har et såpass godt tak i meg at det kjennes umulig.

Mann, 37 år.

Hei Mann. Interessant tekst du kommer med. Du tar opp noe som jeg tror de fleste av oss har kjent på en eller annen gang. Meg selv inkludert. Svaret på spørsmlet ditt mener jeg at jeg fikk ute på en øy i Oslofjorden en sommer for noen år siden, på en hyttefest, av en svært gløgg homofil mann. Han sa det enkelt og greit. «Så lenge partneren tenner deg og får deg til å le, så er alt bra». Og jeg tenkte: Selvsagt! Så enkelt. Så skal man drite i forventinger omkring sosialdemokratiske kjærlighetsidealer, hvor partneren ikke bare fylle en rolle i forplantning og familie. Helst skal partneren også erstatte alle vennenene, løse alle fritidsproblemene, og imponere arbeidskollegaer. For er det ikke et «likestilt» forhold, (hva nå enn det innebærer) er man enten fra bygda, stemmer FrP, eller begge deler (Ikke at det er noe galt i det). Vi glemmer at pardannelse i den urbane norske konteksten faktisk er nokså unikt, både kulturelt og historisk. Men nok om det.

Det mest geniale med svaret til den gløgge homofile, er at det forholder seg utelukkende til følelser. Hvordan den andre får deg til å føle deg. Går det an å være noe annet enn lykkelig med en person som tenner deg og får deg til å le? Jeg tror ikke det. Umiddelbart så forsvinner alt det andre. Om hun «stimulerer deg mentalt», om du må «senke deg ned til hennes nivå», hennes «utdannelsesnivå». Det virker nesten som at du skammer deg over dine egne følelser? Ikke gjør det.

Har blitt unormalt for 37 årig mann å være med en 26 år gammel kvinne? Jeg sier ikke nå at du skal gå for Eline. Det er mange faktorer som her spiller inn, og det at du tidlig avskrev henne som en seriøs partner, må vel bety noe. Men er det opp til meg så er du hermed tilgitt og alle tillatelser er innvilget. Tenner hun deg, og får hun deg til å le, så ikke krev mer av en partner. Må du diskutere statsbudsjettet eller gentrifisering så har du venner til slikt.

Nå virker jeg kanskje nokså soleklar i svaret jeg gir, og kanskje er jeg det. Mest fordi du er inne på noe som jeg mener er nokså vesentlig. Og det er at menn skal kunne følge sitt biologiske tenningsmønster uten å få projisert skam eller kjønnspolitiske forventinger på sin egen person. Problemet er reelt. Jeg vet at det også finnes en god del menn der ute som sliter med en partner de ikke lenger tenner på. Som i stedet for å være ærlige, langt på vei aksepterer «potensproblemer» som en mer familievennlig forklaring.

Det er selvsagt sikkert like mange kvinner som som sliter med å tenne på sofagrisen de har endt opp med. Og det er heller ingen lett situasjon. Poenget er ikke å forsvare det ene eller andre kjønnet noe mer. Men en vesentlig forskjell er at ulikt kvinner, så kan ikke menn gå med på sex bare for å tilfredstille partner de elsker men ikke lenger tenner på. Det mener jeg faktisk også er en god nok grunn til å ha sex i ny og ne. Men blir han ikke tent, får han den ikke opp. Og han kan ikke fake, eller bruke glidemiddel. Hva gjør man da?

Dette er ingen tale for at kvinnelige partnere skal gjøre seg seksuelt tilgjengelige i forholdet, enten de er kåte eller ikke. Det er snarere en beskrivelse av en tragisk situasjon fedre og ektemenn kan befinne seg i. De er sammen med koner de elsker, i familier med barn. De er lykkelige. Så, gradvis eller plutselig, blir han innhentet av et biologisk vesen som forholder seg til tenning og forplantning slik dette utspant seg fra 40.000 til 100.000 år siden. De kan ikke, selv om de så gjerne vil kunne.

Det finnes grenser for politikk. Enten vi liker det eller ikke, så slutter ofte likestillingen ved terskelen til soverommet. Også mange kvinner setter pris på «asymmetri» da. Enkelte har til og uttrykt ambivalens overfor eget tenningsmønster, som de er reflekterte nok til å skjønne er fullstendig på kollisjonskurs med sosiademokratiske likestillingsidealer. Også utenfor soverommet finnes mange kvinner som foretrekker menn som overskygger dem både sosialt og økonomisk. Det er kanskje ikke alderen i seg selv de går etter, men erfaringen, tryggheten og selvsikkerheten en eldre mann som er høyrere på karrierestigen kan tilby. Faktisk så mange som 7 av 10 norske kvinner går med slike forventinger til sitt egen idelle samliv.

Så, 37 år gamle mann. Hvem som disse to er det som tenner deg og får deg til å le? Det er hun du skal gå for. Kanskje er det ingen av dem? Du har uttrykt ambivalens overfor begge to. Men ut ifra det jeg leser så er kanskje muligheten større med Eline? Hun kommer til å bli eldre og muligens mer reflektert. Kanksje hun vil overraske deg? Ane har en livsstil som du er misfornøyd med allerede. Om du ikke tenner noe særlig på henne, gjør du heller ikke henne en tjeneste ved å være med henne. Tvert imot kan du komme til å såre henne enormt. Jeg tar nå forbehold om informasjonen du har gitt meg.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

20 mars 15 18:51

Tror ikke noen av dem er rett i lengden. Let videre og finn en som du trives med på alle plan.

Sukkerbruker

20 mars 15 21:03

Han sa da ikke noe om at Eline fikk ham til å le? Av to viktige faktorer som du trekker fram, vet vi ikke om det var Ane eller Eline som fikk ham til å le mest. Han sier det ikke direkte, men når det gjelder latter tipper jeg det er Ane, siden han sier at de kommuniserer langt bedre. Her synes jeg du leser innlegget slurvete før du svarer…

Sukkerbruker

21 mars 15 20:40

Hva skjer når Eline har født barn og får mage, hengepupper og rynker?

Sukkerbruker

12 april 15 10:12

En ting jeg helt sikkert kan si...er at denne kloke homofile mannen har helt rett....ting MÅ fungere seksuelt....gjør det ikke det...så er forholdet dømt til å mislykkes....tro meg...jeg har prøvd. Uansett hvor bra man har det mentalt sammen...så må man ha samme syn på sex....det er viktigere enn som så!

Sukkerbruker

21 april 15 20:54

Dette var patetisk lesning! Hvordan kan fysisk "uperfekte" kvinner og menn våge å tro at noen vil finne dem attraktive og tenne på dem hvis det er det overfladiske som er viktigst? Særlig hvis disse har lite humor i tillegg.. Hvem vil ha en partner som er så enkel at han eller hun kun kan få deg til å le og/eller til å tenne? Hvem vil ha en parter som er så enkel at denne ikke krever mer?
Har vi lurt oss selv, vi som tror at det indre spiller en overordnet rolle?

Sukkerbruker

3 mai 15 18:18

Etter min erfaring vil ikke et forhold med en person som ikke stimulerer en mentalt vare veldig lenge, før eller siden vil man kjede seg og irritere seg på personen. Det er jo gjerne slik i forhold at før eller siden får man en periode med nedgang i det seksuelle interesset og det skjer gjerne etter en lengre periodes forhold og etter min erfaring i forhold der partneren ikke stimulerer en mentalt, og der ulikheter blir en betungende faktor.

Et forhold til en person med grei seksuell stimulans og mental stimulering er langt bedre, og et forhold der resten av livet fungerer vil vare lengre.

Et forhold som får en person å erge og irritere seg på den andre vil ikke fungere i lengden, uansett hvor mye man ler sammen og om seksen er god. Personlighet er jo som kjent et annet tema enn vitser og fysisk attraksjon. For stor brist i det personlige og verdier og stimulans i livet (altså ikke seksuell stimulans) vil over tid kunne føre til at man mister det seksuelle interesset for personen.

Jeg synes rådet av denne "eksperten" er sørgelig. Rådet burde vel heller være å søke noen som har det han vil ha i en pakke.