OK med Back Up?

Hei Preben, jeg lurer på en ting. I helga var jeg ute på byen med en venninne jeg ikke har sett på en stund. Hun bor utenfor byen, men vi følger likevel hverandre via Facebook og chatter der, så vi er rimelig oppdaterte. Saken er den at jeg vet at venninna mi har en kjæreste som er glad i henne. Men når vi møttes hadde hun med seg en kar jeg ikke har sett før. Senere dro han og møtte noen venner. Hun fortalte meg at han bare var en venn som likte henne veldig godt og som ville date henne. Jeg har bare hørt bra ting om kjæresten hennes, så jeg spurte hvorfor hun møtte ham. Da sa hun at dette bare var en «backup-fyr» i tilfelle kjæresten hennes skuffet henne. Hun kunne jo ikke vite, mente hun, og ville derfor spre risikoen, for å si det på den måten. Ut ifra det jeg har hørt så har kjæresten hennes gitt klare signaler om at han er seriøst interessert. Selv har jeg aldri opperert med backup-fyrer hvis jeg er i et forhold, selv om jeg ser logikken. Hvor vanlig er dette, og er det akseptabelt? Jeg føler at dette er helt fremmed for meg, og frarådet henne å holde på slik. Er jeg veldig konservativ? Hilsen N.

Hei N. Takk for epost. Det er vel ingenting nytt under sola, tenker jeg. Selv om jeg ikke tror det er så OK som venninnen din prøver å fremstille det. Hvertfall ikke overfor kjæresten sin. Hun løper helt klart en risiko, slik jeg ser det. Hun må gjerne kalle ham en "venn" som vil date henne, men det endrer nok lite i kjærestens øyne. Dessuten, fortroligheten med back-up fyren innebærer sannsynligvis at hun har formildet på en eller annen måte at hun er, eller kan være tilgjengelig for ham i fremtiden.

La oss anta at backup-fyren og venninnen din ikke har et seksuelt forhold. Ved å bruke diverse begreper som «venn» og «back-up» definerer hun bort det emosjonelle utroskapet hun egentlig bedriver. For det er også et slags utroskap. Det vet kanskje kvinner – inkludert venninnen din - enda bedre enn menn. Studier har vist at kvinner er mer sensitive for emosjonelt utroskap enn det menn er. For menn er det den fysiske biten som er mest skremmende.

Men jeg ser også logikken. Vi kan være så rause at vi tar inn over oss at det kan ligge en reell og forståelig frykt for å «gå ut på dato» hos henne. Og at selv om du sier at kjæresten hennes virker både god og seriøs, så kan venninnen din også sitte på informasjon du ikke har. Husk at de fleste av oss pleier å fremstille forholdene vi er i som flotte så lenge vi er investert i dem. Og det skal man jo på sett og vis også gjøre ut ifra lojalitet til partneren. Kanskje bortsett overfor noe helt få nære venner.

Frykten for å gå ut på dato forsøker kvinner å håndtere på flere måter. En av dem er å operere med tidsfrister. Men jeg vet sannelig ikke om det er en bedre strategi. Det legger press på forholdet, og kan virke mot sin hensikt. En annen er å gjøre seg gravid uten hans samtykke. Det innebærer også en viss risiko, selvsagt. Din venninne bruker en back-up. Alle disse strategiene anvendes sannsynligvis av kvinner som er redde for å «gå ut på dato».

Nå mener jeg ikke at det trenger å være noe galt i dette. Tvert imot. Kanskje deres mannlige partnere også setter sine egne interesser først. Egentlig er de klar over situasjonen, men velger å ta det rolig, og late som ingenting. De kan bekvemt lene seg på hennes indre motvillighet til å fremstå som «desperat» eller masete. Og selvsagt har kvinner blitt dumpet, etter å ha investert bortimot sine siste, beste år hos en fyr som dumper dem, og bare måneder senere, finner en ny kvinne de etablerer seg med. Det skjedde en av mine venninner, til eksempel. Fyren som dumpet henne har nok i lengre tid vært klar over at han ikke ville satste på henne, men foretrakk å ha henne der til han fant kvinnen han vill ha.

Det er vel kanskje slik at jo eldre man blir, jo mindre spontan or romantisk blir kjærligheten. Eller for en periode i det minste, når man vil stifte familie og ikke har kommet helt på plass. Kanskje har det alltid vært slik. Alvorlig for de fleste. Bare at det finnes noen som er heldige nok til å ha funnet en flott og trofast partner i slutten av leken og morroa i tjueårene. Som lander pent og pyntelig på en stol når musikken slutter å spille.

Det blir feil for meg å dømme hvorvidt strategien hennes er akseptabel eller ikke. Det er så mye fortvilelse og følelser i kjønnsmarkedet at jeg tenker at det nesten blir litt meningsløst å dømme folk. Men hun tar kjangser. Kanskje venninnen din opplever alvoret som mer presserende enn deg? Alterantivt kan hun også være mer kynisk. Vær glad for at du ikke er det. Jeg tror nemlig at det da både er lettere å forelske seg, og å bli elsket om man klarer å holde på leken, spontaniteten og inderligheten. Venninnen din får bare håpe at kjæresten ikke tilfeldigvis kommer inn på Facebook profilen hennes, og at hun husker å skru av meldinger på mobilen i «locked screen-modus», eller at back-up-fyren ikke blir forbannet, og av hensyn til typen hennes, rapporterer situasjonen. Det gjorde en venn av meg en gang, etter å uvitende ha vært backup-karen til en kvinne som ikke vær ærlig på at hun var i et forholdsvis etablert forhold. Det er farlig å leke med andres følelser.

Et annet problem med å ha back-ups - og jeg antar dette gjelder både for kvinner og menn - er at det kanskje blir vanskeligere å forplikte seg, rent psykologisk. En back-up kan ødelegge forholdet man er redd for at skal ryke. At man har en annen person der som venter, kan også gjøre at man blir mindre innstilt på å jobbe med forholdet om det skulle bli litt tungt en periode. Man kan også begynne med urimelige sammenligninger som gjør at man devalurerer forholdet man er i. Fyren man er sammen med vet man alt om. Både det som er positivit og negativt. Back up-karen vet man mindre om. Mest det som er positivt, kanskje? For å oppsummere: Jeg tror veldig mange mennesker, kvinner kanskje mer enn menn, har back-ups. Om det øker sannsynligheten for at man skal bli lykkelig etablert er jeg mindre sikker på. 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

5 april 15 22:41

Jeg tenker at det sikkert er vanlig, og sikkert ikke så lurt. Det blir, som Preben sier, vanskeligere å involvere seg og satse. Det blir jo litt som å ha døra på gløtt. Det blir fort trekkfullt. Jeg funderer litt på om vi ikke er i ferd med å bli litt ødelagt av denne nettdatingen..Var det ikke egentlig enklere før, når man ikke hadde den (falske) følelsen av at det ikke er så farlig om en fisk glipper eller man kaster den ut igjen, det finnes jo så likevel et hav der ute. Hva tenker Preben.? Var det letter å holde fast ved noen før internett og mobiltelefon?