"Facebook-offisielle"

Hei Preben. Jeg har et nokså enkelt spørsmål til deg. Jeg har datet en fyr jeg møtte på sukker en stund, og ting går bra så langt. Vi har blitt så komfortable sammen at vi tar oss selv i å sjekke sosiale medier mens vi går ut sammen. Men så traff vi et lite skjær i går kveld. Han var inne på Facebook, og så sa jeg spøkefullt at det kanskje var litt tildig å endre sivilstatusen. Jeg var bare morsom, men så fortalte han at han aldri oppgir sivilsatus på Facebook. Vi begynte å diskutere litt frem og tilbake, og jeg ble litt irritert, uten at jeg gjorde noe mer ut av det, der og da.

Alle mine venner er kjærester eller gift på Facebook, og skal jeg vær med ham så forventer jeg det samme. Jeg føler meg litt barnslig, men samtidig merker jeg at det er viktig for meg, at hvis vi kommer dit, så skal det være «Facebook-offentlig». Han sa at Facebook profilen hans bare var en kontaktflate for businessen hans. At han ikke ønsker å være for privat. Men jeg skjønner ikke hva som er galt med å vise at man har en kjæreste? Eller planlegger han et dobbeltspill? Synne.

Hei Synne. Jeg liker begrepet «Facebook-offentlig». Og så skjønner jeg også den rare følelsen av at Facebook oppdateringer plutselig blir svært viktig og personlig. Hvem skulle trodd, liksom. Så hva tenker jeg om motvilligheten til mannen du dater?

Det er jo ikke utenkelig at han driver med en eller annen business hvor det blir litt kleint å dytte samlivet opp i ansiktet til andre. Men jeg må inrømme at jeg ikke klarer å tenke hva det skulle ha vært, her og nå. Hvis han er en kjent person, eller kjendis, så kan det være hensiktsmessig å skjerme privatlivet generelt. Men her vet du mer enn meg. Skulle han være så kjent kunne han eventuelt også hatt en offentlig «side». Men nok om det.

Det finnes også folk som er på Facebook nærmest motvillig. Som bare er der fordi det er et sosialt press om å være der. Andre vil ikke føle seg utenfor, og bruker profilen til å følge med på hva venner og kjente gjør. Min mors kjæreste har et slikt ambivalent forhold til Facebook, og det er morsomt å høre ham irritere seg over hvorfor den og den personen har lyst å være venn med ham på Facebook. De er jo ikke venner! Han skjønner ikke kvasivennskapene på Facebook. Jeg tror irritasjonen mest kommer av ubehaget ved valget han er nødt til å ta. Både å akseptere og avslå vennskapet blir en akiv handling, i en ellers svært sosialt avklart tilværelse på Jæren.

Min mors kjæreste tar Facebook-vennekapene alvorlig. Mennesker som står ham nær, barn, barnebarn deler bilder han følger med på. Det er veldig ulikt den narsisisstiske bruken andre holder på med. Hvor de oppdaterer om det ene og det andre, i jakten på «likes» og «shares». Jo flere venner og followers, jo høyere status. Det er ikke bare gretne gamle gubber som synes denne sosiale overfladiskheten er tåpelig, som mener at å dele minst mulig er det beste. Når mannen du dater sier at han bruker Facebook ut av nødvendighet, i forhold til jobben han har, så kan det sier også være at han gjerne skulle sluppet å være på Facebook i det hele tatt. Men at han bør han en profil på grunn av karrieren, et cetera. Da mener jeg det er en helt OK impuls å ikke ville dele samlivet. Kanskje hans Facebook profil er full av mennesker han bryr seg lite om. I motsetning til deg som har masse gode venninner.

Andre grunner til at han ikke vil dele sivilstatusen på Facebook kan være at han synes det er risikabelt å gå ut med et forhold, i tilfelle det skal skjære seg. Det er hyggelig å utbasunere at man har funnet kjærligheten. Det er mindre kult å måtte avvikle forholdet/sivilstatusen på Facebook. Nå er det slik at noen synes det er helt OK å oppdatere Facebook om følelsesmessige tilstander. For meg er det rart å lese andres kjærlighetssorg i Newsfeeden, men enkelte har tydeligvis behov for å dele slikt. Kanskje jeg er for selvhøytidelig? Jeg verdsetter måtehold og selvbeherskelse. Og er det ikke slik at menn kan både kan være mer selvhøytidelige og introverte en kvinner? Mindre emosjonelle. Og så kan det også være flaut å vise følelser som mann. Greit nok, man viser ikke følelser med å bli singel igjen på Facebook, men man kommuniserer jo at man har, eller har hatt det kjipt i det siste.

Atter en grunn til motvilligheten er det jeg antar at du frykter er grunnen: At han ikke liker å forplikte seg. Eller enda verre, at han er en «player» og ikke vil ødelegge for seg selv ved å melde seg ut av leken ved å erklære seg selv off limits på Facebook. Jeg antar at kvinner gjerne vil være Facebook-offisielle av diametralt samme grunn. Det blir som et lite Facebook-ekteskap selv om man bare er kjærester. Det er jo også romantisk, da det er alltid er mange som kommer innom Facebook-bryllupet.

Skal jeg argumentere mot daten din, så kan jeg fortelle at jeg har mannlige venner i næringslivet som er veldig flinke på å markedsføre seg i kampen om topplederstillinger, nettopp ved å vise hvor lykkelig gift de er. Lykkelige ektemenn er veltilpassede, stabile og forutsigelige, og slik sett både trygg og vellykket arbeidskraft. Du kan jo fortelle ham at det finnes karrieremessige fordeler ved å fremstå som en «family man» utad på Facbook, hvis det er det som her hensikten med profilen hans. Men han hr et poeng i at det kan være greit å vente til man er gift da. Håper i alle tilfeller at dere finner ut av det:)

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

28 mai 15 18:20

Hm... Er det bare kvinner som skriver til Preben og klager på menn? Kjedelig å lese fra samme synsvinkel gang på gang. Kanskje Preben burde få en kvinnelig kollega som kunne forklare kvinners oppførsel og tankegang for oss menn. For det er vel ikke Prebens spesialfelt? ;-))

Sukkerbruker

8 juni 15 03:42

Synes det er rart at vi enda ikke har klart å isolere problemstillingen som tas opp. Sosiale medier har gitt oss utfordringer som krever nye kjøreregler. Når flørting og utroskap på nett seiler opp som viktig årsak til at forhold går i stykker, er det på tide å identifisere strategier.

At Facebook ikke har kommet opp med en partnerkonto som gir tilgang til å se aktiviteter, men ikke skriverettigheter er pussig. Teknologileverandørene må etterhvert ta ansvar for å ivareta sosiale regler, ikke bare juridiske eller lovpålagt utlevering til myndigheter.

Når det gjelder spørsmålet som tas opp, så går det til kjernen i problemet, tillit. Man har ikke noe rett til å kreve at partneren skal flagge sivil status. Det er og blir kjærestens suverene valg.

Men man har krav på å få slippe utrygghet. Det er nok av utfordringer og hindringer som det er, tilleggsbelastningen ved usikkerhet for hva partneren foretar seg på nett, må man unngå.

Jeg tror vi etterhvert må innse at å gi partneren innsyn er den eneste veien å gå.