Menn som går lei

Tenker jeg.Hei Preben. Jeg har gått og tenkt litt på en av artiklene du skrev for en tid tilbake. Den handlet om hvordan tenningsmønsteret er mer eller mindre styrt av den den emosjonelle tilknytningen man har til den andre personen. Jeg hadde en prat med en kompis som har lenge vært i forhold, og han har et barn med samboeren sin. Vi er like gamle, i midten av trettiårene. Jeg har vært inn og ut av forhold hele livet, og mer og mer så misunner jeg livet til denne kompisen min. Hva er det han har fått til, som jeg ikke har fått til? 

Vi snakket om hva slags damer vi liker, og hva vi tenner på, og så sa han noe som fikk meg til å tenke på artikkelen din. Nemlig at han kunne bli skikkelig tent hvis han lå og koste sammen med en jente han var virkelig glad i, og som var virkelig glad i ham. Jeg hadde derimot nettopp ramset opp en rekke ytre ting som handlet om en kvinnes utseende. Vi er skrudd sammen ulikt. Problemet mitt er at jeg slutter å tenne på samme dame over tid. Jeg antar at det har noe å gjøre med at tenningsmønsteret mitt er så overfladisk. Kan man endre dette, tror du? Singelmann.

Hei Singelmann. Du peker på noe veldig sentralt her. Og helt riktig, jeg har skrevet litt om dette før. Nemlig i hvilken grad ens seksualitet er objektivert. Jeg fikk berøring med dette fenomenet, eller disse begrepene, i forbindelse med arbeid som resulterte i en bok om voldtektsmenn i 2013. Jeg ville finne ut om man kunne skille voldtektsmenn fra tilfeldige menn. Jeg fant ut at det kan man i stor grad. Vi mennesker varierer på ulike måter, og visse kjennetegn hører sammen med grupper av kjennetegn. Seksualiteten vår påvirkes av oppvekstvilkår og situasjon, i tillegg til den åpenbare genetiske faktoren.

For å si det enkelt: Personer som i større grad objektiverer andre mennesker, vil i større grad også ha en objektiverende seksualitet. Seksualiteten vår henger tross alt sammen med resten av personligheten. Vi ligger alle sammen på et gradient her, og det finnes gradsforskjeller også godt innenfor normalen. Problemet med voldtektsmenn er at deres seksualitet, og personlighet forøvrig, er så objektiverende at den er i stand til å sette den andre personens subjektivitet til side. De forgriper seg på den andre personen.

Det motsatte av en objektiverende seksualitet kan vi kanksje kalle «empatisk seksualitet». For å sette det på spissen: Man er ikke i stand til å tenne seksuelt på den andre personen, med mindre den andre personen også tenner. Jo mer objektivert ens seksualitet er, jo mindre avhengig er man av den andres følelser, for å tenne selv. Noen kan til og med tenne på at den andre blir redd. Dette er en sadistisk seksualitet. Uten å ha gått veldig i dybden når det kommer til bruk av porno og kjøp av seksuelle tjenester, vil jeg tørre å påstå at jo mer objektiverende ens seksualitet er, jo mer er man i stand til å sette pris på kjøpte seksuelle tjenester, og å bli opphisset av pornografi.

Man skimter mønsteret: Mennesker som er spenningssøkende, rastløse, dominante, mindre empatiske, vil i større grad ha en objektivert seksualitet. Menns seksualitet er også mer objektivert enn kvinners, på gruppenivå, akkurat som menn er mindre empatiske enn kvinner, på gruppenivå. Asosiale mennesker er svært spenningssøkende, svært rastløse, svært dominante, og mangler gjerne empati. De kan sette andres hensyn helt til side, for egens økonomiske eller seksuelle vinnings skyld. Visse oppvekstvilkår gjør mennesker mer objektiverende og mindre empatiske. Psykopaten er det mest rendyrkede eksempelet. Den psykopatiske seksualiteten er totalt objektivert, og her er det en sterk genetisk komponent, i motsetning til sosiopaten, som har «blitt slik» som følge av oppvekstvilkår.

Men så skal vil innenfor det normale igjen. Vanlige norske menn. Det er sannsynlig at den monogame vennen din har en mer empatisk seksualitet enn det du har. Han er bedre rustet til et monogamt samliv. Du er kanskje også mer spenningssøkende, rastløs, og mer «alfa» enn ham? Det er vanskeligere for deg å slå deg til ro og være tilfreds. Spørsmålet er hva man skal gjøre når man begynner å mislike denne tendensen i seg selv, slik du nå gjør. Det er en seriøs utfordring.

Det er greit nok når man er ung og attraktiv. Ingen forventer at man skal slå seg til ro, og man treffer alltid nye jenter og er alltid ute på nye eventyr. Når man blir eldre blir det vanskeligere. Forventingen om at man skal komme seg videre i livet og etablere seg, blir sterkere. Det finnes færre eventyr, færre venner som har tid eller lyst å bli med. Alfaen blir ensom hvis han ikke allerede har klart på bli pappa med en av sine ekskjærester. Hva kan man gjøre? Hvis man ikke tenner, så tenner man ikke. Det er ikke et valg.

For å være helt ærlig så er jeg usikker på i hvilken grad man kan endre disse tingene. Jeg tror det beste man kan gjøre er å lære å kjenne seg selv, og innrette livet sitt i den grad man klarer. Hvis man er heldig, finner man kanskje til og med en dame som aldri blir kjedelig. Eller man kan velge å fokusere på å få barn med en flott dame, og deretter satse på en lykkelig skilsmisse. 50% av alle ekteskap går tross alt i oppløsning. Sannsynligvis holder du ut lengst med en dame med litt futt i. Let etter en slik en.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

18 juni 15 01:19

Det var interessant det du skriver her Preben. Forstår jeg deg rett når jeg leser at du har skrevet bok om voldtektsmenn? Du har forsket på det temaet ?
Og da du skriver i siste avsnitt at du er usikker på i hvilken grad man kan endre disse tingene (preferansene ? ) - tolker jeg det som om at du mener at voldtektsmenn ikke kan rehabiliteres - er dette et evidensbasert utsagn fra deg, eller er det bare synsing?
Jeg setter det kanskje litt på spissen, i og med at temaet er noe helt annet, men du sveipet innom dette i ditt svar, og da stusset jeg litt på dette svaret ditt da.

Hører gjerne mer om dine betraktninger og grunnlag for dette.

Sukkerbruker

18 juni 15 01:19

Det var interessant det du skriver her Preben. Forstår jeg deg rett når jeg leser at du har skrevet bok om voldtektsmenn? Du har forsket på det temaet ?
Og da du skriver i siste avsnitt at du er usikker på i hvilken grad man kan endre disse tingene (preferansene ? ) - tolker jeg det som om at du mener at voldtektsmenn ikke kan rehabiliteres - er dette et evidensbasert utsagn fra deg, eller er det bare synsing?
Jeg setter det kanskje litt på spissen, i og med at temaet er noe helt annet, men du sveipet innom dette i ditt svar, og da stusset jeg litt på dette svaret ditt da.

Hører gjerne mer om dine betraktninger og grunnlag for dette.