Evig uskyld

Hei Preben. Har sittet i helgen og lest mange av dine besvarelser. Liker refleksjonene dine, og blandingen av det rasjonelle men med anerkjennelse for det komplekse det er når følelser regjerer.

Jeg var sammen med min første kjæreste fra tenårene til begynnelsen av 30 årene. Et ryddig brudd vi ble enige om, men veldig vondt pga. det dype båndet. Følte meg kastet ut i dating verdenen med en tenårings mentalitet. Er vel ikke så langt fra sannheten. Jeg sliter med å føle meg meget sårbar og naiv. Takler ikke «spillet» så godt. Kjenner meg igjen i det å ville hoppe over spenningen for å komme rett til det dype båndet og tryggheten, som er kjent for meg. Håndterer det ved å gi alt med gang, å bli intens. Men så blir det for enkelt for gutta, og litt kjedelig. 

Jeg skjønner psyken bak spillet, tror jeg, og det med forsvarsmekanismer og frykt for avvisning, som kanskje gjør at det oppleves som et spill, men jeg får det ikke helt til. Er så redd for avvisning for jeg tar alt så personlig, og det gjør så vondt. Jeg har ikke flust av erfaring med intimitet og legger mye i det(vært et par etter han første). Merker da jeg dømmer de som har en mer lettbeint(erfarent/modent) forhold til sex. For det er noe jeg ikke forstår. Venninnene mine sier at jeg bare må kaste meg ut i det,å bare ha sex med flere, for å bli "herdet". Men jeg vet ikke om det vil hjelpe. Jeg blir så knyttet etter sex. Det er noe med holdningene mine til det hele. Er det kun mangel på erfaring tror du, eller kan det faktisk være verdiene mine og holdningene som er slik? Ble langt dette. Men ville gi deg helheten, så kan du heller redigere.

Hilsen Frk.M

Hei Frk. M. Takk for komplimentet og det gode spørsmålet ditt. Jeg har noen tanker og meninger her, så det er bare spenne seg fast. Jeg tenker svaret mitt blir litt todelt. Det ene handler om «spillet», som du kaller det. Det andre om hvordan du er er, og hvordan du kan forholde deg til dette «spillet», uten at det skal gå ut over selvfølelse og hygge.

Aller først dette med "herding". Venninnene dine sier at du bare skal «kaste deg uti det», og da bokstavelig talt, nærmest fra seng til seng. Jeg vil si det motsatte. Det er ikke bare slik at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Man mister også noe. Rent fysiologisk er et snakk om «habituering», eller responsreduksjon i nervene. En nerve som avfyrer, slutter å avfyre når den blir bedt om å gjøre det igjen og igjen. Tenkt på den tikkende klokken i stua til bestemor. For noen som er på besøk for første gang, er det plagsomt. Men du hører kanskje ikke tikkingen lengre. Habitueringen har gått så langt at den har blitt «ektingvert» - i følge språket til atferdspsyologer.

Menneskers evne til å habituere, gjør oss tilpassningsdyktige. Det som er ubehagelig, slutter etter hvert å bli ubehagelig, eller ubehaget reduseres. Det er denne siden av habitueringen det siktes til i «...gjør deg sterkere»- ordtaket. Og til en hvis grad stemmer det. Det fantes hverdager også i Auschwiz. Men det finnes også en bakside her, og det er at også ting som stimulerer oss i positiv forstand, habitueres. Tenk på den narkomane som må øke dosen sin. Eller den pornoavhengige som må se på råere og råere porno. Det blir vanskeligere å forelske seg med årene. Ingenting er som første kjærlighet. Alt blir kjedelig til slutt, dessverre. Vi blir blaserte. Nummenhet, rett og slett.

Sårbarheten du har, skal du verne godt om. For den vil gjøre deg i stand til å lettere elske den neste mannen i ditt liv. Du skal ikke habituere følelsene dine bort. Og tro meg, når du finner mannen som skjønner at du har klart beholde uskylden i deg, som i likhet med deg er lei av det kyniske i «spillet», så vil han løpe mot deg. Det at du er i stand til å føle så sterkt, er noe man bør misunne deg. Og venninnene dine kommer til å gjøre det, etter hvert som de avviser den ene typen etter den andre, fordi «spenningen» uteble. Det trenger ikke være mennene det er noe galt med i det, for å si det slik.

Så til spillet. Det finnes en måte å spille på som er skreddersydd jenter som deg. Som er skånsom, og som ikke medfører så stor emosjonell slitasje. Det er spillet til «den dydige piken». I kort så handler det om å ikke hoppe til sengs med en fyr uten at han virkelige er interessert i deg. Man habitueres tross alt etter hvert til tilknytningshormonene (som kalles Oxytocin, for de spesielt interesserte). Måten man finner ut om en kar er interessert i deg på ordentlig, er måten kvinner alltid har brukt. Med et større alvor før, selvsagt, uten prevensjonsmidler og velferdsstat. Man holder tilbake sex. Slik øker man frustrasjonsnivået, og de som bare ville finne ut hvordan du er i senga, vil sannsynligvis gå videre. Problemet er at en fyr vil oppføre seg mer eller mindre likt, enten det bare er sex han vil ha, eller noe mer. Så du kan ikke basere deg på hva han sier. Det er en del av spillet, til manges fortvilelse, så fokuser på atferd, ikke ord.

Sist jeg var ute i Oslo, snakket jeg med en venninne som beklaget seg over «homokulturen» i utelivet. Hun er ikke homofob, og det var ikke ment som en negativ karakteristikk av homofile. Mer et forsøk på en vittig og snerten lek med fordommer, og et forsøk på å beskrive en sjekkekultur der alle bare virrer rundt og ligger med hverandre, uten at man forplikter seg til noe som helst. Jeg anbefalte henne å skrive kronikken: «Homokultur i heteronormativiteten», og venter fremdeles på den. Det hun observerer er kanskje resultatet av en kjønnskultur der alle skal være maksimalt frigjorte så tidlig som mulig, og hvor det å presse seksuelle grenser har blitt en egen dyd. Gjerne i kombinasjon med stoffer som pusher endorfinproduksjonen maksimalt, pluss litt «revenge porn» dagen derpå.

Du mangler ikke erfaringer. Det er ikke noe galt med holdningene dine. Det er greit å hate spillet. Hold på den lille uskylden du har, så lenge du klarer. Den forsvinner, før eller siden.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

11 sep. 15 19:35

Dårlig gjort Preben å gi henne og alle andre kvinnelige lesere koden. Nå kan vi ikke lenger lure dem:-)