En sjanse til?

Hei Preben! Jeg sendte en altfor lang første melding som samtidig ble klein i utførelsen, som ble lest, men forble (ikke overraskende) ubesvart. Vi har en god match og jeg er veldig interessert, men føler at denne muligheten glapp fra meg, da jeg prøvde for hardt. Det er noen uker siden nå. Er det noe vits i å prøve igjen? Eller vil det bli for dumt? Hva kan gjøres, evt ikke gjøres?

Hilsen Håpløst håpefull

Hei Håpløst. Takk for e-post. Noen ganger får jeg følelsen av å være et utløp for folks umiddelbare frustrasjoner. Og det er helt OK. Det er derfor jeg er her. Det du føler nå, har jeg også sittet og kjent på, og sikkert de fleste andre som leser også. Det som er det kjipeste av alt, er at avvisningen (som det ofte er), føles så urettferdig. Den ble tatt på et så usannsynlig tynt grunnlag. Man ble ikke engang vurdert ordentlig, ikke sant? Man vil gjerne rette opp "misforståelsen". «Hei, unnskyld, men jeg er altså en veldig kul fyr egentlig».

Slik kastes man altså inn i en verden av tilfeldigheter. Det er brutalt, urettferdig, og det kommer sannsynligvis til å skje igjen. Sist gang det skjedde meg, var det som følge av  det jeg tror var en «kalibreringsfeil» fra min side (Ja, hør hvordan jeg rasjonaliserer og forklarer hendelsen i mitt eget desperate forsøk på å ta kontroll gjennom analyse, for slik å kunne unngå at det vil skje igjen). Jeg hadde gått singel en stund og ikke møtt på noen jeg synes virket interessante over hodet. Det var lenge siden jeg hadde blitt begeistret for noen i det hele tatt, kan jeg huske. Men så møtte jeg denne jenta helt tilfeldig på en fest. Jeg kom sent, og hun skulle til å dra, men så klarte jeg å få kontakt info av henne likevel, og vi møttes til date noen dager senere.

Daten gikk veldig bra. Hun var eksepsjonelt attraktiv i mine øyne. Jeg husker at jeg veldig, veldig gjerne ville at hun skulle like meg. Men ting gikk av seg selv. Vi hadde felles interesser, hun likte det jeg drev på med, og vi var på bølgelengde. Etter mat dro vi et sted for drinker. Også der koste vi oss. Men etter hvert som det ble sent, skrudde de opp musikken. Det ble vanskelig å høre hverandre der vi satt, og musikken var ikke særlig bra. Hun sa at hun ble irritert av det.

For meg så var det en alarm. Det er gjerne slik at det er «følelsen» man husker, etter man har vært på date. Og det er følelser man bruker som en indikator på hvor bra en date har vært, samme hva som forårsaker disse følelsene. Følelsen smitter over på hele situasjonen. Men full av sosialpsykologisk kunnskap, lot jeg det stå til.

Ganske riktig så gikk ikke praten like glatt mot slutten. Men fremdeles godt innafor, tenkte jeg. Det var jobb uke, så det ble ikke veldig sent. Jeg var såpass selvsikker at jeg begynte å prate om hva vi skulle gjøre neste gang vi møttes. Vi avsluttet og dro hjem til hvert vårt, og da jeg slengte meg i soffan kom bekreftelsen jeg var ute etter. En melding fra henne, hvor hun lurte på hvorfor jeg ikke hadde fortalt henne at hun hadde sjokolade på tenna. Søtt ikke sant? Bankers.

Det var herfra det begynte å rakne. Meldingen jeg sendte tilbake var alt for eskalerende (trodde jeg). Kanskje jeg slapp unna med den, men jeg tror de neste to tre meldingene satte i gang den negative spiralen (trodde jeg igjen). Det er også litt av problemet når man sender meldinger. Man får ikke observert den andre lenger, og slik kaliberere oppfølgingen like lett (mer desperat analyse). Hun svarte like høflig, og den eneste reelle indikatoren man får – lengden på svaret hennes – ignorerte jeg. Det var ikke lenge før meldingene mine gikk fra å være like lange som hennes, til dobbelt så lange, til tredobbelt så lange som, til uleste (et kjipt empirisk faktum, dessverre).

Det kunne jeg lett konstatere når jeg gikk gjennom meldingsloggen, husker jeg. Den lille kontrollen jeg hadde glapp ut av fingrene mine. Helt forjævlig. Og det skjedde selvfølgelig med hun som kunne ha vært DEN RETTE. Og jo, det har nok noe med at jeg ble for overivrig. Noe av dette kunne jeg kanskje ha kontrollert. Spilt kortene annerledes, og alt det der. Men faktum er at det er mange faktorer jeg ikke hadde forutsetning for å gjøre noe med.

Man sitter ofte med svært begrenset kunnskap. Kanskje scenarioet egentlig var et ganske annet i mitt tilfelle. Kanskje hun løy til meg da jeg spurte henne på daten om hun datet noen andre om dagen. Hadde ikke jeg løyet om jeg fikk det spørsmålet? Eller hva om en gammel flamme entret livet hennes dagen etter at vi møttes? Pene damer har også trøkk. Kanskje hun var vei av dating? I såfall så kunne ting kanskje ordne seg i fremtiden? Kanskje hun fikk avsmak for strategien min, som var å være klar på at jeg likte henne veldig godt. Noen jenter liker det. At man ikke skal være for kul. De er ikke så selvsikre som de later som, og de liker derfor tydelige kommunikasjon.

Men kanskje denne jenta var både selvsikker og blasert. Hun foretrakk karer som ga henne motstand. Karer som iverksetter ulike strategier som skal vise jenta at de er populære blant damene. Noen damer rynker på nesa av slikt, andre tiltrekkes av det. Det kan være hva som helst. Meldingene mine kan ha vært en del av problemet. De trenger ikke ha vært det. Spørsmålet blir vel heller bare om man klarte å stoppe tidsnok. Slik at man kan møtes som likeverdige senere. Klarte man å stoppe uten å drite seg ut? Klarte man å bite i seg trangen til å rette opp misforståelsen, og fortsette og fortsette og sende meldinger?

Det er lite annet å gjøre tror jeg, enn å la det ligge. Å trekke seg ut med verdighet og et hyggelig og høflig smil. Ja, det var en avvisning på uinformert grunnlag. Det er tross alt bedre enn hvis det var en informert avvisning.

I ditt konkrete tilfelle så antar du at det var kvaliteten på meldingen din som ødela. Du begrunner dette med at dere hadde veldig høy match, ergo hun burde være interessert. Dette er en antagelse, for å si det mildt, men det er alltid gøy å matche høyt. Og så er du ikke fornøyd med kvaliteten på meldingen din heller. Og det er helt fair. Kanskje den ikke var så bra. Men tenk nå tanken at det kan være andre ting som gjør at hun ikke svarer. Ting som du ikke kunne kontrollert eller visst på forhånd samme hva. Kanskje hun er forelsket i en annen fyr? Kanskje hun får så mange meldinger at det er svært sjelden at hun orker å svare, selv om meldingen er hyggelig nok? Kanskje hun ikke hadde tid der og da, og så glemte hun det? Kanskje match tall ikke var nok for henne til å bli overbevist? Kanskje du minner henne om eksen, eller noen andre hun ikke liker?

Hva skal du gjøre? Vel, hvis det er en person du ikke kommer til å møte under andre omstendigheter, så har du svært lite å tape. Har hun glemt deg, eller hun var for opptatt til å svare, så kan hun få en påminner. Om du dreit deg ut i meldingen, så har du mest sannsynlig bare en ny melding som mulighet, og da vil den gamle meldingen minne henne på førsteinntrykket hun fikk av deg, samme hvor lenge du venter. Det er dessverre liten kjangs for at du får en fersk start, slik sett. Skriv for all del kort, i ditt forsøk på å rette opp det dårlige førsteinntrykket. Har du mulighet til å møte henne under andre omstendigheter, foreslår jeg at du heller lar være å sende en melding i det hele tatt.

For min egen del, i eksempelet jeg kom med, så klarte jeg vel å trekke meg ut med verdighet. Det stakk i hjertet. Jeg har ikke møtt henne siden. Heldig han som fikk henne.

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer