Greit å være singel

Vi er single som aldri før. For første gang i historien finnes det nå flere single amerikanere enn amerikanere i forhold. 128 millioner, for å være nøyaktig. Men det er fremdeles en vanlig oppfatning at single mennesker ikke kan være like lykkelige som mennesker i parforhold.

Det er lett å gå med på denne forestillingen. Omgivelsene forventer at vi skal «etablere» oss, og de som allerede har gjort det, vil gjerne føle at de har gjort det rette valget, selv om de kanskje ikke er lykkeligere av den grunn. Stakkar deg som ikke får det til, liksom. Så er det jo også slik at hvis man er ulykkelig og samtidig singel, så har man alltid singeltilværelsen som hovedmistenkt for ulykkeligheten. Hadde man bare funnet en kjæreste, hadde alt vært i orden.

De må være vanskelig for dem som er single og lykkelige å kjenne etter og føle at de virkelig er det. Fordi det liksom skal være unormalt. Singeltilværelen er noe som «skjer» når man ikke får det til. Men ny forskning viser at lykke kommer ikke av å være i parforhold for enhver pris. Tvert imot så kan singeltilværelsen være løsningen for noen av oss.

Det skal riktig nok sies at i det store og det hele, så viser forskning at mennesker i parforhold er lykkeligere. Men om ulykken kommer av at man ikke har en partner, eller andre ting, er usikkert. For eksempel så har single mennesker, statistisk sett, også dårligere fysisk og psykisk helse. Mye rart går inn i den statistikken. Nå finnes det også en undersøkelse av 4000 New Zealendere som viser at for noen mennesker så er det like greit å være singel.

Lykkelige single er mennesker som ikke liker krangling, og som blir opprørte og engstelige hvis det er noe som ligger og «murrer» i forholdet. Og alle som har vært i forhold vet at det gjør det gjerne, før eller siden. Krangling er vel heller ikke til å unngå. Noen takler dette dramaet bedre enn andre. De som ikke er skapt for det, kan selvsagt fortsette å jakte på den perfekte kjæresten, men også være klar over at de like gjerne kan slappe av og nyte en singel tilværelse med langt mindre drama.

Logisk nok så viste studien også at mennesker som ikke blir stressa og opprørte over samlivsdrama, også er dem som blir lykkeligst av å være i parforhold, og som mistrives mest som single.

Sagt på en annen måte: for noen mennesker så er parforhold løsningen på det gode liv, men for andre så er det absolutt ikke det. Tvert imot så kan en kulturell forventning om at man skal «holde ut» i forholdet, eller være «realistisk», eller være villig til å «kompromisse», eller hva det nå er av grunner man hører, som skal få en til å være i et forhold, gjøre livet kjipere for noen av oss. Hva slags type er du?

Det finnes flere av oss som er klar over dette, antar jeg, og for noen av oss er det kanskje mer et ønske om familie, og barn, som er det egentlige motivet. Da blir det vanskeligere å kjenne at man har det helt fint alene. Men jeg tror også at det finnes dem av oss som faktisk har det nokså greit som single, rett og slett fordi man er skrudd sammen slik. Det er ingenting unormalt ved dette heller. Jeg tror heller ikke at man trenger å frykte at man skal ende opp isolert og alene, fordi alle andre er i forhold. Det finnes flere og flere single der ute, og mange av oss trives best som akkurat det. Er du en av dem, kanskje du heller skal slappe litt av,og nyte singeltilværelsen så lenge den den varer?

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

1 nov. 15 19:31

Nei, jeg er en av dem som prøver å slappe av, og som ofte tenker de tankene som luftes her. Kanskje er jeg ikke ment å være i et forhold..? Jeg har imidlertid et over 20 år langt ekteskap bak meg, og vet derfor, dessverre, at et lykkelig samliv er bedre enn en singeltilværelse. Men det er også sant at et dårlig samliv, der det skurrer og lugger til stadighet, er verre enn et velfungerende singelliv.

Sukkerbruker

19 nov. 15 19:13

Fordelen med å være single er å ikke ha noen å diskutere økonomien med. Ulempen er å måtte betale alle boutgiftene alene. Boligmarkedet er under så stort press at det frister meg å prøve å få meg en kjæreste, bare for å kunne dele boutgiftene, men velger å fortsatt være alene. Har ikke funnet helt ut hvem jeg vil bli sammen med. Så lenge jentene vil bestemme over hva jeg skal tenke og mene, er det beste for min del å være alene og kunne styre meg selv som jeg selv ønsker å ha det.