Når noia kommer

Hei Preben. Takk for fin blogg. Grunnen til at jeg skriver til deg er at jeg begynner å få litt noia. Jeg er en 37 år gammel singel mann, og det begynner å bli nesten to år siden jeg var i et seriøst forhold. Gjennom livet har jeg vært i en rekke forhold, men aldri funnet «den rette» som det heter, selv om jeg vet at du ikke helt kjøper ideen om «den rette». Med tilbakeblikk så kan jeg ikke helt se hva jeg har hatt tilfelles med kjærestene jeg har hatt, eller hva de har hatt til felles med hverandre. Er det litt rart? Det har bare ikke funket. Men jeg har alltid hatt relativt lett for å finne ny kjæreste. Inntil nylig.

Det virker som at i løpet av det siste året, så blir jeg sett på en annen måte av jenter. Eller for å være mer presis, jeg har blitt mer usynlig, føler jeg. Jeg får mindre respons av dem, praten går ikke like lett, de ler ikke like mye av vitsene mine, og det går helger hvor jeg ikke klarer å få til en eneste date. Jeg kan sende meldinger frem og tilbake med flere jenter. Men når det blir snakk om å spikre en date, så blir dem fjerne og treige i kontakten. Jeg stresser, rett og slett, for jeg vet ikke hva det er. Ble jeg plutselig gammel? Gjør jeg noe feil? Jeg blir ikke overrasket om jeg også begynner å fremstå som litt desperat. Jeg er i en hengemyr, rett og slett, og hadde satt pris på litt veiledning. Hilsen G.

Hei G. Angsten kommer snikende, skjønner jeg. Men før vi går ut i full panikk, la oss ta for oss noen mulige forklaringer på hvorfor du føler at du har krympet. Det kan godt være at dette bare er en mental greie. Jeg kan også kjenne meg igjen i deler av det du skriver.

Javel, 37 år og singel er ikke det kuleste i verden, men det er langt fra det kjipeste. Du skriver også at du har hatt jevnt tilfang på kjærester, selv om du ikke helt har klart å skjønne hvorfor det aldri fungerte med noen av dem. Du er altså ikke er blant dem som har levd i ufrivillig sølibat. Du har «noe» som damene liker. Og med mindre noe har endret seg drastisk, eller du foretrekker veldig unge jenter, så er en 37 årig mann fremdeles verdt noe på det norske kjønnsmarkedet. Jeg har venner godt oppi førtiåra som har det greit, for å si det slik.

Litt artig dette med at du skriver hvordan du plutselig har blitt mindre synlig for jentene. At du ikke får blikkene, responsen, eller reaksjonene du er vant med når du står og snakker med dem. Det er noe jeg selv har opplevd. En av mine laster er at jeg er glupsk. Jeg kan spise fort og mye, uten å merke det. I tider med inaktivitet, eller hvis jeg har mye motgang eller har vært deppa, som igjen fører til inaktivitet, kan jeg lett gå opp noen kilo og bli en tjukkas. Faktisk uten at jeg merker det selv.

I skriveperioder har dette også skjedd, men så renner det av når det nærmer seg lansering, når jeg ble gira og «stimulert», og derfor spiste mindre. Også uten å merke det faktisk. Men jeg merket at jeg ble mindre attraktiv for kvinner. Ansiktet mitt endrer seg litt. Dobbelhake tendenser, ja du vet. Ting som ikke kjennetegner den virile krigeren, akkurat. Poenget mitt er: Du sier at du frykter at du har blitt gammal. Men hvis det faktisk handler om utseende, i stedet for å skylde på alderen, kan det rett og slett være at du ikke er like trimma som før? Jeg har sett det skje. Venner som legger seg ut. Deretter skylder man på alderen. For det kan man jo ikke gjøre noe med, ikke sant? Men alder er ingen unnskylding. Ta en liten runde med deg selv, og se om det er rynker eller bilring som kanskje ødelegger for deg.

Det fysiske og psykiske henger i hop. Ble du deppa fordi damene er borte, eller er damene borte fordi du ble deppa? Måten du skriver på virker litt fortvilt. Du ser tilbake på en historie av mislykkede forhold du ikke skjønner noe av. Du føler deg gammel? Og jeg antar at du har det som de fleste single i den alderen: Omgitt av venner som får barn og blir godt etablerte, og som har mindre til venner 8deg). Det er nok til å gjøre den sterkeste single skjelven i knærne.

Dette handler om innstilling og selvtillit, og hva slags energi du gir fra deg i møte med potensielle partnere. Jeg er klar over at du vet dette selv. Men på samme måte som med vektøkningen (min), så kommer også negativiteten snikende. Den påvirker humøret vårt, men også monologene i hodet vårt, og hvordan vi prater med andre mennesker. Du sier at du antar at du sikkert virker desperat, etter så mye motgang, og at dette er med på å forsterke motgangen. Men hva er det du gjør, sier og tenker, som gjør at du fremstår desperat?

Sender du for mange meldinger, og for ofte, slik at du virker litt for tilgjengelig for den andre, og at du slik reduserer din egen verdi i hennes øyne? Velger du temaer når dere snakker sammen som gjør at du fremstår som uinspirert, negativ, stresset og at du har hastverk? Sender du slurvete meldinger litt sånn i hytt og pine til flere på en gang, uten å være virkelig tilstede? Har du kuttet ut å være med vennene du har, eller mangler du venner, slik at du fremstår som en ensom ulv? Har du blitt usosial i det siste? Hvordan føler du deg utover dette med singeltilværelsen?

Jeg har selv vært i hengemyra, vært stressa og deppa. Men så snur det seg plutselig. Man skjønner ikke helt hvorfor. Jeg er sikker på at det finnes mennesker som er mer bevisst sin egen sinnstilstand enn det jeg, og kanskje du også er. For noen av oss, er det et mysterium hvorfor vi plutselig mister draget, og så plutselig kommer tilbake igjen. Det gjelder å puste med nesa. Jeg ga et tips til en kamerat en gang som også slet med dette. Ikke bare for moro skyld, ga jeg ham en utfordring. Et forbud mot å prøve seg på damer i en hel måned. Han sa det hjalp fordi det fjernet noe av presset, og han fikk fokusert på andre ting. Jeg gir deg samme råd. Stress ned. Se også an dette med trening og vekt, om noe har endret seg. Gjør ting som du vet får opp humøret. Alle liker å møte glade mennesker. De er rett og slett mer attraktive. Helt til slutt, dette med at det "går helger uten at du får til en eneste date", er litt av et luksusproblem, tror jeg mange vil si:) Ta nå en velfortjent tredve dagers pause og ro litt ned. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer