Stabil elsker

Det er alltid hyggelig med tilbakemelding, også når svaret ikke treffer spikeren på hodet. Det vil man jo gjerne, så la meg følge opp et kvinnelig Sukker medlem som jakter på en elsker, men ikke er ute etter one-night stands, ikke vil endre stilen for å tiltrekke seg menn som primært er motivert av sex, eller gi ut telefonnummeret til «fremmede». Hun nyter egentlig singellivet, har en ansvarsfull lederstilling og kler seg heller elegant/sporty. Hun er ikke klar for en kjæreste eller samboer, men har samtidig ikke samvittighet til å pleie kontakt med et mannlig sukker medlem som er ute etter et seriøst og langvarig forhold.

Men hun vil ha en slags stabil «kjæreste»/elsker når det passer seg. Er dette mulig da?

Hun skriver: «At mannfolkene spiller "kjærestespillet" trenger jo ikke å legitimere at jeg skal gjøre det samme. Derav spørsmålet. Jeg kan gjerne være hun som "låner" ham i påvente av at den rette (for ham .red) dukker opp. Ja, hun skal bli hans kone, for det vil nemlig ikke jeg. Skjønner? Jeg vil egentlig ha det beste fra to verdener. Holde på singellivet, men samtidig ha en kjæreste når det passer meg. I ferier, helger, kanskje en kinokveld i blant. Ok, om han bare er til låns. Da "låner" jeg en ny en da, noen år etter. Jeg har overhodet ikke tenkt å være den ensporede "drittsekken" som mange kvinner hevder at menn er. Jeg ønsker bare å være meg selv. En selvstendig seriøs kvinne, men med ønsker om å oppleve noe ekstra.»

Jeg tror kanskje det gikk noen misforståtte antagelser begge veier. Det er fort gjort. Jeg tenker at fra min side, så var en elsker ikke ensbetydende med one-night stands. Tvert imot så bærer begrepet bud om en relativt stabil relasjon, primært basert på elskov, men lite annet. Det var altså et spørsmål om hvordan man skal tiltrekke seg en elsker, fremfor menn som er ute etter langvarige og forpliktende forhold. Du fortalte meg at du kommuniserer feil, i den forstand at du tiltrekker deg feil menn. Siden man gjerne også kommuniserer på kjønnsmarkedet uten uten ord, så foreslo jeg at man kan endre hvordan man kommuniserer visuelt.

Hvis man insisterer på å «være seg selv» - fortsette som før - men samtidig vil ha andre reaksjoner fra omgivelsene, gjør man det vanskelig for seg selv. Dessuten, man kan legge egne tolkinger på ulike stiler og væremåter. Vi er da komplekse og sammensatte vesener. Dessuten, mennesker opptrer alltid på et slags teater, ut ifra hvordan vi ønsker å bli sett av andre. Samme hvor «ekte» vi tror vi er. Slik er vi. Det er vel heller snakk om å innta ulike roller ut ifra strategiske hensyn, i ulike situasjoner. Man kan fint gjøre dette uten å gå på akkord med ens identitet.

Så tror jeg også at vi er uenige om hvordan et elsker-forhold sannsynligvis vil oppstå. Det kan selvsagt skje på flere måter, men det virker som at du ikke bare vil ha en elsker. Det skal være en situasjon hvor du også beholder kontrollen. Det er kanskje her jeg var litt utydelig og er uenig. Jeg tror nemlig at man gjerne kan mene og tro mye om hva man vil og ikke vil med en relasjon før den oppstår. Men hva du vil faktisk i etterkant, kan fort endre seg. Og så er det selvsagt spørsmål om hva den andre vil. Du vil ha en ryddig relasjon til en mann som bekvemt stiller opp i «ferier, helger og kino en gang i blant». Når og hvis han finner sin drømmekvinne kan du finne en ny elsker.

Han skal altså være singel, forutsigelig i kontakten, emosjonelt tilstede og ikke bare ensporet motivert av sex. Som du selv sier, «det beste fra to verdener: Holde på singellivet, men samtidig ha en kjæreste når det passer meg». Jo, jeg skjønte vel at det var dette du skrev. Jeg tolket deg bare dit hen at du ville at jeg skulle dra denne drømmen inn i virkeligheten, og spekulerer litt rundt hvordan man kan legge til rette for noe tilnærmet likt. Ikke ta deg bokstavelig. For hvilke single mennesker er det som vil være kjærester, i ordets rette forstand, bare når det passer den andre parten, og synes at det er helt greit?

Sånn umiddelbart ser jeg for meg to kategorier av menn som vil passe i den rollen, uten at de fyller kriteriene dine: Gifte menn som forblir i ekteskapet av hensyn til barn eller andre ting, og mannlige eskorter. Alternativene til dette tror jeg er relasjoner hvor du både er nødt til å gi slipp på en del kontroll, og moralske ambisjoner.

Siden jeg selv har vært en forholdvis stabil elsker et et par kvinner opp gjennom årene, kan jeg enkelt skissere opp noen situasjoner hvor premissene dine kolliderer med virkeligheten. Å stille opp i helger for en kvinne jeg ikke vil noe seriøst med: For det første så vil alle avtaler jeg gjør være kortsiktige. Siden jeg er singel vil jeg holde kvalitetstiden min åpen for å finne en kvinne jeg kan dele livet mitt med. I helgene er jeg enten på date eller ute på byen i håp om å finne henne. Det kan selvsagt hende at en helg blir ledig i ny og ne, hvis jeg er sliten, eller en date ble avlyst i siste sekund, eller at kompisene mine er bortreist. Men mest sannsynlig blir det en forespørsel som tikker inn på din mobil klokken tre en lørdagsnatt, eller om du vil komme en søndagskveld og se på Netflix. I alle tilfeller blir det spontant. Jeg reserverer ikke hele helger, flere dager i forveien til deg, og jeg foreslår heller ingen aktiviteter som koster noe særlig, med mindre du er spandabel. Vi drar ikke på "ferie" sammen.

Men ikke misforstå. Jeg kan likevel sette stor pris på tiden vi har sammen, og jeg respekterer deg. Vi spiser kanskje frokost sammen, og går kanskje til og med ut på kino. Men jeg er ikke tilstede i livet ditt slik en kjæreste er. Du er rett og slett ikke viktig nok for meg. For siden jeg ikke vil noe mer så mangler du noe jeg vil ha. Og dette er alltid skyggesiden til denne typen relasjoner mellom to single. Det ligger en kjip avvisning og lurer et sted, og sjelden er avvisningen balansert mellom partene.

Nå utelukker jeg ikke at to single mennesker kan klare å finne hverandre på mer intime måter, uten at det utvikler seg et ønske om noe mer enn et elskovsforhold hos den ene eller begge parter. Jeg sier bare at jeg tror det er svært usannsynlig. Å identifisere mennene til dette, er umulig, vil jeg påstå. Jeg tror at det enten blir et kjøligere forhold, slik jeg nettopp beskrev, eller så blir det sølete, rent følelsesmessig.

Jeg håper dette svaret var mer utfyllende og treffende, og at det også satt forrige svar i bedre relieff. At du beskrev en ideell relasjon jeg tolket som urealistisk, gjorde nok at jeg tok meg noen friheter og endret litt på premissene, slik at jeg kunne gjøre et realistisk spørsmål ut av det. Nyt singellivet. Men at du skal kunne få en mann til å stille opp slik du ønsker, på den måten du ønsker, uten å lede ham bak lyset, eller i det minste være åpen for noe seriøst, tror jeg du vil ha problemer med. Så skjønner jeg heller ikke hvorfor du så kategorisk ikke vil ha noe seriøst? Jeg mener, er det ikke fantastisk om man forelsker seg da? Hvorfor vil man forsøke å definere relasjonen før den har oppstått? Man kan da være en selvstendig og seriøs kvinne, selv om man er hodestups forelsket, sier nå jeg. Ha en god uke:)

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

26 jan. 15:04

Dette fikk jeg lyst til å kommentere på. Jeg synes du har gitt mange kloke og innsiktsfulle svar tidligere, men dette topper alt. Selve problemstillingen er nok veldig relevant for mange sukkermedlemmer, ikke minst for de som er godt voksne og som har noen forhold bak seg. De yngre er nok mere innstilt på å etablere nye varige forhold.

Selv befinner jeg meg midt i dette. Jeg er nok eldre enn de fleste på Sukker, og har to ekteskap bak meg. Jeg søker noe som er litt mer enn det som er beskrevet ovenfor her, noe i retning av kjæreste, men særbo. Men teksten over har fått meg til å reflektere en del over temaet. Det ble trigget av det du skrev: ....... og sjelden er avvisningen balansert mellom partene ........ Det tolker jeg som at to mennesker befinner seg sjelden helt på samme sted i det de søker, hvis det da ikke er kommunisert veldig tydelig hva man ønsker/ikke ønsker. Og selv om man er synkron i utgangspunktet, vil dette kunne forskyves underveis. Jeg kan ikke se for meg en relasjon som over tid er helt statisk på det punktet. En intim relasjon vil gjøre noe med partene. Og da er risikoen der, at den ene utvikler mere følelser, mens den andre ikke gjør det. Med andre ord, det vil alltid være en mulighet for at den ene blir såret. Gjelder jo forsåvidt alle typer forhold, det.

Dette illustrerer jo bare hvor vanskelig slikt er, og at det er viktig å vise ansvar og respekt. Men alt i alt en risikosport ....

Sukkerbruker

30 jan. 19:50

Synes det er flott av innsender at hun ikke vil føre noen bak lyset og være ærlig på at hun kun er interessert i et fysisk forhold.
Synes det er litt typisk "sukker" faktisk at man ikke kan tro på at noe slikt kan fungere.
Hvorfor skal det ikke gjøre det?
Viktig at man er ærlig om dette selvfølgelig, tror du tar feil i at en mann ikke vil prioritere et slikt forhold. Min erfaring er ikke slik.
Hvis sukker er så i mot dette, hvorfor har dere da søndagskjæreste som et alternativ?

Sukkerbruker

13 feb. 18:59

Hei Preben :)

Mens du akademisk drøfter dette videre i bloggen her - kan ikke du sørge for at sukker formidler den kontakten med "Undrende" som stilte det opprinnelige spørsmålet. Jeg er den som du i blogginnlegget etter sa hun "fikk etter seg". Spørsmålet jeg stilte var:

"Skjult ID med pseudonym: Elskern 17 jan. 12:14
Er artikkelen og kommentarene nylige - altså av januar 2016?

Om så kan sukker formidle kontakt mellom "Undrende" som skrev etter elsker 17. jan 2016 og meg. Er vi en noenlunde match innenfor fornuftig avstand bør vi kunne få orden på dette :)"

Så kan vi finne ut på egenhånd, mens det drøftes videre her. Litt handlekraft please? Herre drep meg gjerne, men ikkje med vassgraut...