Kjærlighetsvitne

Hei Preben. Jeg vet at mange skriver til deg og lufter ulike problemer og bekymringer. Nå fikk jeg lyst til i stedet å skrive av glede. Jeg har nenlig funnet kjærligheten. Den store, store kjærligheten. Han er alt jeg har lett etter, selv om det har tatt en del tid for meg å skjønne det. Jeg har flere å takke, både sukker og deg, og venner som har støttet meg underveis, og gitt meg råd og hjelp. I begynnelsen klarte jeg ikke å fri meg fra jakten på den perfekte mannen. Jeg hadde en tendens til å forstørre alt jeg mente var feil og mangler, mens jeg glatt overså det som var det aller viktigste. Nemlig at dette var en mann som var genuint interessert i meg som person. Som fulgte opp og hold det han lovte, hele tiden, og som ville det samme som meg.

Hvordan kunne jeg overse den flotte fysikken hans, intellektet, og alle de unike livserfaringene han hadde gjort seg? Eller hvordan han laget frokost til meg, og hold ut humørsvingningene, og bare hadde lyst å være sammen med meg? Det eneste jeg så, var at han ikke hadde etablert et firma, kjørte Tesla, eller lunsjet med de rette folkene. Ja, jeg skammer meg. Men det var miljøet mitt.

OK, jeg tar kanskje litt hardt i. Jeg hadde nok ikke datet ham så lenge hvis jeg ikke visste at han dypest sett hadde kvaliteter. Det er bare så rart å se tilbake, hvor ute på bærtur jeg egentlig var. Jeg tror man lett kan bli fartsblind når man dater. Man har alltid noe på gang. Uroen setter seg i kroppen. Skal man ikke bare date en person til da, for sikkerhets skyld, tenker man. Og så klarer vi ikke å fokuserer på noen ting. Det er en slags grådighet, spør du meg.

Jeg kommer fortsatt til å lese spalten din, Preben. Selv om min tid på Sukker er forbi. Håper også at alle dere andre ikke gir opp. Jeg kan med hånden på hjertet si at kjærligheten finnes der ute, og den er verdt stresset, sorgen, frustrasjonen og jobbingen.

Lykkelig hilsen, Anette.

Hei Anette. Her var det ikke noe spørsmål, men jeg tenkte at det kunne være greit å ta med den positive e-posten din likevel. Det blir jo ofte slik at spørsmålene sukkerfolket kommer med er problemfokuserte. Det ligger i sakens natur; ingenting i veien med det. Og det virker også som at mange av leserne både setter pris på, og kjenner seg igjen i både spørsmålene, svarene og diskusjonene som følger.

Det som likevel er litt kjipt, og kanskje også uungåelig, er at alle de positive erfaringene og fortellingene uteblir. Jeg har merket det selv, at det kan heftes noe negativt ved sukkerbloggen av den grunn. Det blir en slags klagemur. Riktig nok en klagemur med et konstruktivt utgangspunkt. Man vil finne løsninger, få noen gode råd, bli vist vei, eller rett og slett bare få et annet blikk på sin situasjon, fordi man føler at man holder på bli gal.

Anettes e-post er et friskt pust av lettelse. Fra et sted de aller fleste av oss har vært. Den andre siden. Den tause siden, kan vi kanskje kalle den. De etablerte, eller snart etablerte, er opptatt av seg og sitt. Opptatt med hverandre. De skriver ikke fortvilte eposter. Inntil ting begynner å gå galt da. For noen. Og så begynner man å lengte tilbake til det store, single og søkende fellesskapet. Det føles vel kanskje ikke som et fellesskap. Man har kanskje noen venner man er singel sammen med. Jakter med. Trøster seg med, og fester med. Når man har vært singel lenge, føles det som at det er hver man og kvinne for seg selv. Til livbåtene!

Noen ganger er det kanskje ikke bare råd og tips og trøst som skal til. Men faktisk bare observere at folk finner kjærligheten hele tiden. Et kjærlighetsvitne, kan vi kalle Anette. Og Anette var akkurat som de single, like før.

Anette forteller oss også noe vi har hørt hundre ganger før. Nemlig at kjærligheten er lettere finne når vi dropper arrogansen og overfladiskheten. Det er ikke bare å «ta seg sammen». Men jeg tror at singellivet har en tendens til å gjøre oss mer ydmyke på sikt. Cirka 80 prosent av menneskene har en tendens til å vurdere seg seg selv som over gjennomsnittet. La dem jakten på den perfekte partneren de som ikke enda er interessert i å møte et virkelig menneske. Men la oss håpe at de en dag blir det. Takk for den positive tilbakemeldingen Anette.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer