Bare useriøse karer

Hei Preben! Har nå sett meg ubeskrivelig lei av å treffe på menn som viser seg å være ulv i fåreklær, og/eller spiller ''spillet''. Altså de som bare LEKER med følelsene dine, enten fra starten av eller at de ''skifter underveis''. Har i lange tider oppriktig følt at ''nesten alle menn'' bare er ute etter å tenke med det nederste hodet, og at det er ''hele verden'' det er noe galt med. Men så var jeg på et kurs i London hvor det muligens gikk opp et lys for meg?

Nemlig det at det er JEG som tiltrekker meg disse karene med ''skitne hensikter'', gang på gang på gang. Fikk servert denne newsflashen hardt og brutalt i fjeset, men etter å ha fått summet meg litt, innser jeg at veldig mye av det som ble sagt virker logisk. Det ER jeg som har 'ansvaret' for hvilke energier som sendes ut, og ordtaket ''Where focus goes, energy flows'' stemmer jo på mange områder, så hvorfor ikke også når det gjelder det å finne seg en partner - hvilken type er det man tiltrekker seg? Det er altså opp til meg selv å styre dette, ta kontrollen - i følge kurslederen!

Så mitt spørsmål til deg blir derfor, hvis det er slik at det er oss selv som avgjør hvordan menn vi 'ramler over', hvordan slutter vi da å tiltrekke oss det som ikke er bra for en - og starter med å møte på de riktige karene istedenfor?

Jeg har jo allerede forsøkt å endre arena blant annet, ''If you always do what you always did, you always get what you always got''.. Også tror jeg selv at jeg er blitt flinkere til å skille ut de jeg føler bare er på jakt etter å kle av meg buksa raskest mulig. Eliminerer bort mange før jeg i det hele tatt MØTER de - da jeg har lært å stille en del spørsmål som JEG føler forteller meg en god del hva de er ute etter, eller om vi er en match ''verdt nok til å ta en kaffe å sjekke kjemien''. I tillegg er jeg mer ærlig nå på hva jeg selv ønsker. Dette føler jeg har hjulpet LITT på veien, har merket en betraktelig forbedring i kvaliteten på menn jeg nå treffer... Men likevel er jeg ikke i mål?

Akkurat NÅ sitter jeg igjen med følelsen av at det eneste som har endret seg er at de potensielle partnerne bare er blitt enda flinkere til å skjule sine innerste intensjoner, og de går veldig langt for å lure meg til å tro at de ønsker noe seriøst - helt til de får ''gulrota'', som jo faktisk kan ta flere måneder fordi jeg tror jeg ''kvalitetssikrer at de er ordentlige dersom jeg venter kjeempeelenge'', og at douch-bags faller av lasset lenge før 1 mnd uten sex er nådd. De skal liksom gi opp å gå til neste lettere utbytte da tenker jeg!

Eller så bare møter jeg på snille ordentlige karer som i utgangspunktet ikke er douch men ender likevel opp med å ikke ville ha en fremtid / eventuelt er det JEG som ikke finner en kjemi med DE. Er som regel ingen mellomting, enten er de så snille at de kjøper månen til meg eller så vil de bare utnytte meg. Førstnevnte er en kategori jeg blir fysisk kvalm av, jeg TAKLER ikke slike menn som selvutsletter seg selv totalt for å tilfredsstille mine behov til enhver tid. Så joda, jeg vil ha en snill kar som ikke leker med følelsene mine bevisst, men jeg vil ikke ha noen tøffelhelt heller.

Beklager om dette ble et rotete innlegg, men håper du skjønner hva jeg vil frem til og at du har et råd til meg? Jeg er så klar for å finne en partner å dele hverdagsgledene med, men jeg er så utrolig lei av å falle av den hesten å bli så innmari hardt såret. Har prøvd og feilet i 10 år, jeg vet selv at de første årene var det mangel på selvsikkerhet og egenverdi som antakelig var hovedproblemet mitt. Dette har jeg jobbet meg godt igjennom de siste 3 årene og idag kan jeg med handa på hjertet si at jeg er en flott person som fortjener et kjærlig og respektfullt forhold - så hva gjør jeg egentlig feil og hvordan snur jeg?

Med vennlig hilsen ''mæ''.

Hei «Mæ». Takk for e-post. Joda, jeg kan saktens gi deg noen råd. For det første så leser jeg i første del av brevet ditt at du har vært i kontakt med «positiv psykologi», eller «The Secret», eller hva man i dag kaller ideen om at man (kosmisk) tiltrekker det man sender ut. At man selv er årsaken, og derfor også har muligheten å endre omstendighetene sine bare man har riktig «innstilling». Det er en kjerne av sannhet i at man kan lage, eller bryte med såkalte selvoppfyllende profetier. At omverden reagere på hvordan man selv agerer. Men det er lenge siden positiv psykologi, eller «The Secret» forlot det rasjonelle kretsløpet, og i stedet ble en astral og kokko selvhjelps industri. Et lite tips, alle som snakker om «energier», uten å være i stand til å forklare hva denne energien er, vitenskapelig, styr unna.

Men det er selvsagt ikke lett hvis man ikke har noen andre forklaringer å støtte seg på. Og det er ikke alltid lett å skjønne mekanismene i kjønnsmarkedet. Det er gjerne fordi man ikke klarer å distansere seg tilstrekkelig til å analysere. Følelser er involvert, og egoet skal ivaretas, koste hva det koste vil, ofte. Det er rett og slett bare slik vi er skrudd sammen. Når det er sagt så vil jeg legge til at du virker å ha en temmelig nøktern strategi utover disse «energiene» i London.

Menn er stort sett ute etter det samme som kvinner. De vil finne en dame de kan ta seriøst, forelske seg i, få familie med og leve lykkelig livet ut. På samme måte som deg, så vet de ikke om du er den riktige dama for dem, før de har møtt deg. Men det finnes en forskjell mellom menn og kvinner som gjør at dynamikken kan endres etter dette første, andre, eller tredje møtet. Menn har en lavere terskel for å ville ha sex med en person de ikke tar seriøst, enn kvinner. Sagt på en annen måte, hvis en kvinne møter en fyr hun ikke vil være seriøs med, er det større sannsynlighet for at hun heller ikke vil har sex med ham, enn det er for menn i tilsvarende situasjon.

Her oppstår problemet. «Ulv i fåreklær» - som du kaller det. For ulikt kvinner som ikke tar en mann seriøst, endrer ikke nødvendigivs strategien til menn seg så lenge de fremdeles vil ligge med henne. En mann kan fortsette kurtisen, selv etter at hun har diskvalifisert som kjæreste. Dette kan virke veldig forvirrende på kvinner, fordi de selv ville har gjort annerledes. Hvis de ikke tar fyren seriøst, endrer gjerne strategien seg umiddelbart. Hun er ikke interessert i verken sex eller samliv, og han får merke det.

Denne lille forskjellen i kjønnsdrift mellom menn og kvinner, om vi kan kalle det det, eller at menn er «billigere» enn kvinner, får nokså store konsekvenser når dette aggregeres over et helt liv. For når en kvinne fremdeles kan ligge med menn som ikke tar henne seriøst, år etter år, kan hun lett få inntrykk av at menn «bare er ute etter sex». Men hvorfor velger hun disse mennene som ikke tar henne seriøst? Vel, det er gjerne fordi disse mennene oppleves som mer attraktive enn de mennene som virkelig vil ta henne seriøst. For å være litt vulgær, en kvinne kan ligge seg høyere opp på «attraktivitetsskalaen», for menn er i større grad villige til å ligge nedover. Men når det kommer til en gjensidig forpliktelse som kjærester, så er ikke menn mer fleksible enn kvinner.

For en viss type kvinner, som liker bad boys, som blir ekstra tiltrukket av fysisk utseende, og som heller foretrekker den emosjonelle slitasjen som kommer av disse korte forholdene med disse kjekkasene, kan kjønnsmarkedet rett og lett virke umulig. Ingen menn vil forplikte seg. Det som i stedet har skjedd, er at hun har forvekslet sex markedet, med kjærestemarkedet. Hun har mistet av syne det faktum at selv om hun kan ligge med en kar, så betyr ikke det at han og hans like, er villige til å forplikte seg til henne. Og siden vi vet hvor vanskelig det er å å velge det som i første omgang fremstår som andre valget, kan noen kvinner miste det reelle kjærestemarkedet helt av syne.

Men, det er noe som endrer seg for menn som ikke lenger tar en kvinne seriøst, men som de fremdeles vil ligge med. Nemlig villigheten til å investere tid og penger i kurtisen. En mann er villig til å gå mye lengre for en kvinne han virkelig vil ha. Derfor er den ene strategien din, tilbakeholdelse av sex, fornuftig. Det er en strategi kvinner og døtres fedre har brukt gjennom mange generasjoner, for å skille de seriøse, fra de useriøse beilerne. Men så har du merket at selv om du venter en måned eller mer, så opplever du fremdeles at mennene stikker etter at de har fått «gulroten». Så hva skjer?

Vel, det koster en mann lite å chatte med en jente i ny og ne, og lite å møte henne de gangene han ikke har noe annet å gjøre. Spontane dates som ikke er planlagte, og dermed ikke legger beslag på tiden hans, er mindre kostbare en møter som er planlagte tid i forveien, og som låser tid han egentlig vil ha åpen og tilgjengelig for å møte «den rette». Derfor sier noen at en kvinne ikke skal si ja til «spontane dates». Bare når de er planlagte minst 3 dager inn i fremtiden. En mann som ikke er seriøs er mindre villig til å forplikte sin egen tid på denne måten, fordi i hans hode, låser han tid han kunne brukt på å møte et kjæresteemne. Hvis man også planlegger å møtes en fredag eller lørdag, koster det ham enda mer, da dette ofte er tiden han vil være ute og lete etter en ny date.

Så er det et siste moment jeg vil ta opp. Og det er at du tydelig skriver hvordan du ikke liker menn som «selvutsletter» seg selv på date. Du foretrekker dem som gir litt mer blaffen. Dette er vel et klart varsko om at du tiltrekkes menn som tilsynelatende ikke er like motiverte. Sier ikke dette deg noe om hva som foregår? Det er lett for en mann å være kul og utilgjengelig overfor en kvinne han ikke er så redd for å miste, enn enn han er redd for å miste. Du blir faktisk «kvalm» av menn som «vil kjøpe månen til deg». Men du skal vite at disse kule og utilgjengelige mennene du dåner for, ikke lenge etter å ha møtt deg, kanskje sitter på samme måte foran en annen jente de virkelig vil ha. Tenk litt på dette. Bare fordi en mann virkelig er interessert i deg, gjør det ham mindre verdt?

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

2 mai 21:46

Sånn er det Preben. Jeg har selv irritert meg over at kvinner er lettere å få tak i når jeg selv ikke er så ivrig. Men straks jeg virkelig fatter interesse, og viser henne at jeg er interessert så kjølner hun. Så må en mann til å spille både likegyldig, og også mer utilgjengelig en reelt, for å holde på en kvinnes interesse over lengre tid. Det er jo både slitsomt, og en form for uærlighet; Spille en rolle for å oppnå noe. Og dette "noe" er jo det både menn og kvinner drømmer om: Et livslangt forhold som bygger på tillit, åpenhet, nærhet, varme og trygghet.

Kvinner liker at menn er besluttsomme, målbevisste og i stand til å tilegne seg det de vil ha. Men av en eller annen finurlig grunn så greier ikke kvinner å se STYRKEN hans i det han gjør når han har funnet DEN kvinnen han vil HA Da beslutter han seg selvfølgelig for å få henne, og målbevisst så ønsker han selvsagt å bruke både sin tid og annen "kapital" han er i besittelse på henne; han elsker henne jo over alt på jord. Men kvinnen ser i stedet på dette som om han underkaster seg henne ved å være en pleaser, og ser ned på ham, og stikker heller av med en badass som KUN tenker på seg selv. Hun misstolker hans egoisme med besluttsomhet.

Jaja, heldige oss menn som greier den hårfine ballansen mellom "snill mann" og "badguy". Men vi er for få til å være nok av slagsen for alle kvinner. Så kvinner bør begynne å gi de "snille mennene" noe mer oppmerksomhet, og fortelle seg selv at: "Han er faktisk bare snill, han er ikke dumsnill...

Sukkerbruker

4 mai 15:15

Veldig merkelig at man avfeie at energier er tilstedet. Hvordan kan man ha nettkjemi Preben når det kun er ord? Og samme ord med annen person betyr null og nx?

Hvis energi og kjemi og disse tingene ikkje var utløsende fakta på hvem vi faller for og ikkje -om man ser bort fra bilder så hva er da x faktoren som gjør at det er nett den og den man liker og ikkje den og den?
På papiret opplever eg at mange menn er flotte kandidater,men etter å ha chattet med dem litt føler eg at nei her er det noe feil. Hva er det da? Energi, intuisjon magefølelse eller whatever du kaller det. Vi faller for folk emosjonelt fysiologisk og psykologisk.....men når man møtes via en skjerm må man bli kjent på andre måter og man får ikkje lest kroppsspråk mm......alikevel er det mulig å føle energien til folk annet enn kun basert på hva de faktisk sier -så eg er helt uenig med deg Preben i nett det, ellers en flott artikkel og gode svar :)

Mæ må gjerne kontakte meg om hun ønsker
mvh Fendi

Sukkerbruker

5 mai 19:55

Takk, Preben for dine svar. Jeg ønsker å presisere at du misforstår meg på et punkt. Det er ikke de kule og utilgjengelige karene jeg ønsker å treffe, dette stemte overens med hvordan jeg datet TIDLIGERE. Jeg liker at han tar initiativ, jeg liker at han viser interesse, jeg liker at han er ivrig - gleder seg til å treffe meg, og jeg overlever om han sender 50 meldinger per dag (selv om dette ikke er favorittegenskapen min hos en mann). Det jeg derimot blir kvalm av, det er de som ved en hver anledning skal påpeke hvor villige de er til å gjøre alt for meg. Da snakker jeg om at ALLE setningene som kommer ut av munnen hans dreier seg nogenlunde i denne retningen ; ''Hei. Ser på facebook at du har familiesavn, jeg kan godt kjøre deg til Trondheim så du får si hei til mammaen din, så kjører vi tilbake igjen samme dag. Det tar jo bare 12 timer en vei''. Eller denne : ''Åh, jeg ser du fryser. Ta på deg jakken din nå, det er veldig viktig at du ikke fryser, for fryser du så blir du syk, å blir du syk så kan ikke vi treffes. Nå må du kle på deg. Skal jeg kle på deg for deg stakkars, du har vondt i armen din så det er kanskje vanskelig for deg å kle på deg selv? Skal jeg kjøpe en varmere jakke til deg?''. De som aldri har egne meninger fordi de er mer opptatt av å tilfredstille MEG. ''Du kan få gjøre AKKURAT hva du vil kjære, for your wish is my command''.
Menn som spør ''hvor høyt'', når jeg sier ''HOPP'', de klarer jeg ikke å falle for. Jeg trenger motstand, utfordring, jeg trenger at personen tør å ha litt baller.

Det er helt sikkert mange jenter der ute som elsker å bli behandlet som et barn, men JEG er ikke en av de. Det betyr likevel ikke at jeg ønsker å treffe de som gir seg faen / delvis faen / virker umotiverte og er typiske ''care-bears''.

Når det kommer til det å investere tiden sin, så har jeg faktisk hengt sammen med disse guttene nesten hver eneste dag - på DERES initiativ. Og de bruker definitivt MER penger på meg jo lenger jeg holder tilbake gulroten.

Sukkerbruker

27 mai 23:34

Jeg kjenner meg så utslitt av dette spillet. Har ikke møtt noen fra nett på 6 år. Har vært litt av og på, av og på, på Tinder. Snakket med endel "potensielle" men pga avstand osv så har det ikke blitt noe. Har tenkt tanken om å flytte til storbyen, da jeg ikke har noe som holder meg igjen, her jeg er. Og det er flere potensielle kandidater man kunne tenke seg å treffe i byen. Men jeg kjenner etter å ha lest innlegget fra "mæ" at jeg blir utmattet før jeg har startet. Jeg har opplevd mye av det samme oppgjennom årene, og det er lite kjekt. Men si meg, kan ikke en fyr med pent ytre også være grei i oppførsel? altså et kjæresteemne. Alle "badguys" blir jo snille som lam(myke menn) for den rette dama. Hva er det hun gjør som vi "andre" som kun er bra nok til sengekos, ikke gjør eller mangler? Hvorfor vil de bare ligge med "oss andre", forstår at sex betyr mindre for menn enn oss kvinner, men jeg mener, det må vel være en form for tiltrekning som gjør at de vil ha sex med oss i utgangspunktet?Hva mangler "vi" da for å være god nok som kjæreste? Nå har ikke jeg ligget med alle badguysa jeg har hatt kontakt med, har ofte brøte kontakta når de begynner med sexprat eller mønstrene sine.
Men jeg er også en person som ikke vil ha ting servert på sølvfat, liker litt motstand osv. Ikke at mannen er "altfor snill".
Forvekslet kjærestemarked med sexmarked sier du, men hvis disse mennene sier på forhånd(før dere møtes og kanskje underveis)de er ute etter forhold, men det viser seg til syvende å sist at de bare holdt deg varm,mens de venter på <>. Hvis man ikke har bilder som legger opp til fantasi/ønsker/lyster hos menn, eller du ikke kler deg "fristende", hva er det som gjør deg til et sexobjekt fremfor et kjæresteemne? Skjønner det med fysisk tiltrekning, og at det mentale også må være tilstede for å ønske noe langvarig. Men samtidig så skjønner man ikke greia likevel.
Og skal man ta til takke med en "mindre fin" fyr for å kunne ha en kjæreste på lang sikt, er det eneste alternativ? Jeg er litt bekymret og litt redd for å hive seg uti dette igjen. Har vært her siden i oktober i fjor,men må innrømme jeg blir på gråten og gruer meg til å evt måtte oppleve dette spillet igjen..Har ei veninne som møtte en kjæreste på en annen datingside, han tok kontakt med henne uten hun hadde bilde. Han hadde selv bilde. Han så ikke henne før de utvekslet snapchat. Vil det si at det er "tryggere" for noen å ta kontakt på denne måten,fordi de tror de ikke har sjangs på de med bilder, og heller bli overrasket om vedkommende er attraktiv. Det blir jo litt som bingo...Huff blir ikke klok på dette. Jeg nekter å bli sammen med noen som er "second best"...
Håper du vil svare Preben!!!
Hilsen <>

Sukkerbruker

13 juni 20:33

Her er en liten brannfakkel fra en som er over 40, og har en del erfaringer fra det moderne datemarkedet. Jeg tilhører kategorien "snill", men har likevel valgt å date både "snille"og mindre "snille" jenter. Jeg tror at jenter som stadig vekk, over lang tid, involverer seg med bad guys, til slutt selv kan ende opp som litt kald og utilgjengelig, selv om de innerst inne kan være varme og følsomme

Sukkerbruker

29 juni 23:34

Jenter som liker bad guys er for meg de aller minst interessante så om det kommer for en dag så skygger ihvertfall jeg banen. Og jeg setter aldri mitt liv helt til side for en kvinne - og hadde blitt livredd om hun gjorde nettopp det. Huffa meg. Likevel havner jeg somregel i denne vennefella og får vite at jeg er både kul, morsom og hyggelig å være sammen med. Så hva som gjør at jeg stadig er like singel vet jeg ikke. Min teori er at alle vil helst date noen som er oppover på skalaen, altså noen som er mer attraktiv enn en selv. Også tror jeg at utvalget er så stort (jeg bor i Oslo) at det er lettere å gå videre enn å faktisk prøve å bli noe mer enn en deit eller tre. En 80 % match er ikke nok virker det som. Kanskje skal det litt til å få frem det bra i en person? Har vi det for travelt?

Sukkerbruker

6 aug. 13:35

Som mann kan jeg bekrefte at veldig mange menn er ute etter å samle mast mulig mus på kukken, uanswett hvor lang tid det tar, for så å droppe dama når de har "kommet i mål". Desverre er det slik, og desverre er de også slik at mange av oss havner i "vennefella" fordi vi er lojale venner som våre venninner ikke ønsker å ofre vennskapet til ved å gå inn i forhold med, for det er mye bedre å bli lurt av en "bad boy" enda noen ganger enn å tørre å go inn i forhild med noen som har vert der for de som en støttende venn, noe som r synd, da der er mange menn som er fanget i "Vennefella". Jeg vil faktisk si a l man "trenger ikke å gå uver bekken etter vann" det kan faktisk hende at "drømmemannen" allerede er i omgangskretsen din, men at du rett og slett har oversett ham over lengre tid fordi han er en så god venn at du ikke tør å miste vennskapet om det skulle gå galt. Til det vil jeg bare si: Det skjer ikke, for er han en så god venn, så vil han også la deg gå om ting skulle bli feil, fordi han vil deg det beste, og setter vennskapet ditt høyt.