Når man overrasker seg selv

Hvis man ikke har bilder som legger opp til fantasi/ønsker/lyster hos menn, eller du ikke kler deg "fristende", hva er det som gjør deg til et sexobjekt fremfor et kjæresteemne? Skjønner det med fysisk tiltrekning, og at det mentale også må være tilstede for å ønske noe langvarig. Men samtidig så skjønner man ikke greia likevel. Og skal man ta til takke med en "mindre fin" fyr for å kunne ha en kjæreste på lang sikt, er det eneste alternativ? Jeg er litt bekymret og litt redd for å hive seg uti dette igjen. Har vært her siden i oktober i fjor, men må innrømme jeg blir på gråten og gruer meg til å eventuelt måtte oppleve dette spillet igjen..Har ei venninne som møtte en kjæreste på nett, han tok kontakt med henne uten hun hadde bilde. Han hadde selv bilde. Han så ikke henne før de utvekslet snapchat. Vil det si at det er "tryggere" for noen å ta kontakt på denne måten,fordi de tror de ikke har sjangs på de med bilder, og heller bli overrasket om vedkommende er attraktiv. Det blir jo litt som bingo... Huff blir ikke klok på dette. Jeg nekter å bli sammen med noen som er "second best"... Håper du vil svare Preben!!! Hilsen <>

Hei <>. Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Du vil, som så mange andre, vite hvordan du skal skille «skitt fra kanel». Hvordan finne mennene som tar deg seriøst som potensiell kjæreste. Det er fint å registrere at innleggene mine blir lest, og at de oppleves som meningsfylte nok til at begrepene jeg av og til bruker, setter seg. Det analytiske skillet mellom «kjærestemarked» og «sexmarked» er jeg fornøyd med. Det er likevel slik at begreper, og spesielt analytiske skiller kan bli litt for ryddige for virkeligheten. Jeg trer begrepene nedover hverdagen for å gjøre den bedre synlig. Dette forenkler, på godt og vondt. I dette tilfellet vil jeg spesifisere litt, for slik å kunne svare deg.

Frykten for å ta til takke med andrevalget er reell, ser det ut som. At man aldri klarer å få dem man «virkelig vil ha» til å forplikte seg. Men da glemmer man at det er en selv som definerer hva som er «andre sortering» og «første sortering» av potensielle partnere. Jeg har også tidligere skrevet at kvinner som har låst seg på sexmarkedet sannsynligvis også har en tilbøyelighet til å være overfladiske når de setter poeng på ulike menn (menn er ikke bedre, men for diskusjonens skyld, holder jeg meg her til kvinner). Når jeg snakker om en absolutt skala av attraktivitet, la oss si fra 1-10, så finnes denne i form av universelt attraktive egenskaper. Alle liker symmetri, intelligens, korrekt hofte midje-ratio, sterk fysikk, høyde (for menn), fremtidsutsikter, sosial og økonomisk status, trygghet, et cetera.

Men kanskje har jeg hamret universal attraktivitet for hardt på plass. Sannsynligvis fordi det motsatte: nemlig ideen om «den rette for meg», er så sterk i vår kollektive bevissthet, og en vedvarende kilde til passivitet og selvbedrag hos single mennesker. Jeg har systematisk angrepet ideen om «den rette for meg». For hvis man sier til seg selv at man bare ikke har funnet den rette enda, den som vil ha oss for den «vi er», ja så fortsetter vi å sitte på sofaen og spise Grandiosa, i stedet for å dra til gymmen, gjøre karriere spranget, flytte på oss, endre på oss. Ideen om den rette er utrolig passiviserende, og bekvem for mennesker som i stedet for å forbedre seg for å gjøre seg mer attraktive, lyver for seg selv, slik at de kan fortsette som før. Og siden jeg blant annet tar for meg hvordan man bedre kan lykkes på kjønnsmarkedet, er naturligvis ideen om «den rette for meg», det samme for meg som The Joker er for Batman (jammen klarte jeg ikke å sammenligne meg med ham:)

Men når vi så omsider er klar over at vi konkurrerer mot hverandre, om de samme attraktive partnerne, og har fått ræva opp av sofaen, så er det på tide å også innse at det finnes individuelle preferanser. Vi har ulike personligheter og vi har gjort oss ulike erfaringer. Vi reagerer ulikt på de samme tingene og menneskene, og vi har hatt en oppvekst som former oss på ulike måter. Dette påvirker hvem vi går over ens med, og til og med seksuelt tenningsmønster.

Det finnes noen som passer oss bedre enn andre, selv om disse skulle score mer eller mindre identisk på universalt attraktive egenskaper. Og det finnes de som både vil passe oss bedre, og gjøre oss mer tent seksuelt, rett og slett fordi deres unike personlighet virker sterkere på oss, enn en mer generisk attraktiv person.

Jeg mistenker dem som bare bryr seg om universalt attraktive egenskaper mindre i stand til å knytte seg til andre mennesker. De har mindre behov for å bli sett for hvem de er, og mindre behov for å finne et unikt menneske. De ser etter en partner slik man ser etter en god veddeløpshest. Man er mindre avhengig av en dyp emosjonell tilknytning for å bli tiltrukket, man man har også vanskeligere for å knytte emosjonelt seg til andre mennesker, generelt. Det handler i større grad om overflate.

Men så er det dem som ser etter den beste veddeløphesten, helt til de plutselig finner de «den rette personen». Når du spør en dame eller mann om hva de ser etter, så ramser de gjerne opp en rekke universalt attraktive egenskaper. Den såkalte «lista». Og slike er det jo gjerne. Hvordan kan man lage en lite over de rare spesialitetene som kjennetegner en unik person man ikke har møtt enda. Den objektive lista finnes i en kjøligere verden enn «Den rette for meg». At man til slutt finner noen som ikke scorer på topp på hele lista, betyr ikke nødvendigvis at man tar til takke med andre valget, men personen i stedet scorer høyt på en rekke ting, men helt rævva på de tingene jeg også scorer rævva på. Eller scorer ræva på en måte som utfyller meg.

For eksempel, kvinner liker selvsikre menn. Men for noen kvinner kan dette skape utrygghet, som gjør dem ute av stand til å knytte seg følelsesmessig, som igjen kan gjøre det umulig for dem til å tenne seksuelt. Andre kvinner liker kreative fremfor materialistiske menn. Noen vil ha «jordnære og snille» menn fremfor breiale kjekkaser, fordi de har hatt dårlige erfaringer. Eller fordi pappaene deres var slik eller slik. Det er også derfor man skal la ulike menn(esker) få mulighet til å presentere seg skikkelig, gjerne på date. For hvis man klamrer seg til lista, opprettholder en lett en slags distanse til det unike, og man minster muligheten til å overraske seg selv.

Derfor vil jeg ikke at du skal forveksle skillet mellom sexmarkedet og kjærestemarkedet med et skille mellom et marked av «fine og mindre fine» fyrer som sådan. Jo, skillet i kvalitet finnes når det er snakk om universalene, og kvinner kan «ligge seg oppover». Men ikke tro at det nødvendigvis er der oppe du vil finne mannen som passer best for deg. Det kommer an på verdisettet ditt. Hvordan du er skrudd sammen emosjonelt og seksuelt, og prioriteringen dine. De er du som avgjør i hvilken grad du leter etter en trofé kjæreste, eller noen som du kan skape den dype koblingen til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

11 juni 23:48

Det er nok mye rett i det at oppvekst og minner skaper helt særegne preferanser som man bærer med seg, og er mer eller mindre klar over. Noen vil reagere umiddelbart positivt på langt lyst hår, mens andres hjerner lyser opp ved synet av ei oppstoppernese og en veltrimmet bart..(primært på menn). Så noen gang når ting "bare ikke føles rett" tror jeg det er fordi personen foran deg visuelt eller fysisk sett ikke aktiverer positive minner, eller kanskje verre; vekker negative. Vi har nok ikke alltid oversikt over hvordan vi velger og velger bort. Vi bare tror vi er rasjonelle. Tror jeg:)

Sukkerbruker

30 okt. 19:37

Hei jeg hater sadumba jeg søke ei jente å du så kose på meg