Fremmedfrykt?

Hei Preben! Jeg har vært med i sukker ei stund, kvinner jeg kontakter responderer ikke i det hele tatt eller de sier at matchen er ikke bra nok? Fra 90 til 96 er vell bra match eller ikke? Kanskje fordi jeg er utlending, jeg vet ikke? Jeg har bodd i Norge i mange år, var gift med en norsk dame i over 20 år har to store jenter. Fast jobb i staten osv. Er det fremmed frykt? Finnes andre innvandrer menn på sukker som søker kjæreste?? Takk, hilsen S.

Hei S. Kjipt å høre at du føler deg avvist på den måten. Jeg tror nok at mange menn føler at kvinner kan være vanskelige å få i samtale, men helt umulig skal det da ikke være. Selv ikke for en «innvandrer». Likevel tror jeg nok at det fort kan bli en liten ekstra utfordring om man viker fra sjekklista mange menn og kvinner har i hodet når de sorterer potensielle kjærester. I Norge, akkurat som i mange andre land, vil en representant for majoriteten være «normalen» som ofte dukker opp i hodet til folk. Ikke dermed sagt at så mange nødvendigvis vil ha noe imot å møte, og være sammen men en «utlending». Men det krever litt ekstra tankearbeid når man sitter der og sorterer, ofte etter svært overfladiske kriterier.

Noe jeg også mener du skal være OBS på, er at det kan være helt andre grunner enn hudfarge som gjør at du kommer til kort. Vi forelsker oss gjerne i hovedhypotesen, i den grad at vi overser andre mulige forklaringer. Prøv på en liten intern vurdering av andre årsaksforklaringer.

Så tror jeg også at folk sitter med en god del fordommer of "fremmedfrykt", uten at folk trenger å være fæle av den grunn. Det handler rett og slett om hvordan vi er skrudd sammen psykologisk. Hvis jeg kan få bruke et eksempel fra reklamebransjen, så kan man si at man hovedsakelig reklamerer på to ulike måter. Den ene måten er oppfordringer til å kjøpe. Man vil selge for å kjøpe penger, og hvert salg er penger i kassa.

Så finnes det en annen form for reklame, og det er varemerke eksponering. At man rett og slett bare eksponerer mennesker for varemerket, uten at man oppfordrer dem til å kjøpe noe som helst. Dette er en mer langsiktig strategi. Det har seg nemlig slik at det vi føler vi kjenner, skaper mindre utrygghet i oss, som igjen fører til positive holdninger. Når vi står ved hylla i butikken og skal kjøpe såpe, så er det såpen med varemerket vi har blitt eksponert oftest for, som fremstår som det «trygge valget». Vi vet ikke mer om den såpen, bare fordi vi har sett varemerket oftere, men det føles slik. Det er en glipp i rasjonaliteten vår, som reklamebransjen vet å benytte seg av.

Samme mekanisme gjelder i menneskelige relasjoner. Vi dras mot «kjendiser» vi ser hele tiden, fordi vi føler vi kjenner dem, og liker dem. En totalt fremmed som møter idolet sitt, begynner å prate til ham eller henne, som om de har kjent hverandre i mange år. Men det er en projeksjon. Kjendisen sitter der, lettere ukomfortabel, og prøver å være imøtekommende.

Med dette i mente så går det også an å snakke om fremmedfrykt på en meningsfull måte, uten at man trenger dra frem rasisme og demonisere folk. Vi mennesker foretrekker det vi er vant med, på godt og vondt. Det er ikke engang et bevisst valg for de fleste av oss. Vi liker mennesker som ligner oss selv, og såpen vi oftest ser. Det fremmede, eller de ukjente, skaper en vag utrygghet i oss. Når et valg skal gjøres på et veldig overfladisk grunnlag, enten det er såpen man rasker med seg i hylla man skynder seg fordi, eller profiler man skroller gjennom på Sukker, er denne vage utryggheten sannsynligvis nok til å gi utslag. Summen av disse små «fremmedfryktene» ender kanskje opp som en massiv avvisning, selv om de fleste egentlig ikke har noe imot deg i det hele tatt. Det er ikke personlig. Det er impulsive og overfladiske valg.

Jeg tror den samme formen for diskriminering kan gjøre seg gjeldende på arbeidsmarkedet. Uten at det trenger være ondskap eller rasisme som ligger til grunn. Den som diskriminerer forsøker simpelt hen å minimere følelsen utrygghet når et viktig valg skal tas.

Alt dette er selvsagt mager trøst for den som rammes. Når det kommer til kjønnsmarkedet så handler det selvsagt også om hva man fysisk tiltrekkes av. Men hvis du kjøper argumentasjonen min så burde det går an å gjøre seg mer attraktiv ved å prøve å fremstå som mindre «fremmed». Man trenger ikke ta på seg lusekofte eller bunad nødvendigvis, men prøv å formidle at du deler verdiene til norske folk flest. Stikk hull på stereotypiene du vet finnes der ute. Sørg for at grammatikken er feilfri. Samtidig kan du kanskje si noe om hvordan det oppleves å fremstå som utlending i mange menneskers øyne, mens du kanskje føler deg temmelig norsk innvendig. Jeg tror det er like greit å nevne det. Man kan også gi folk en følelse av å kjenne deg gjennom det du skriver. Så vær raus med ordene. Vær positiv, og ikke mist motet. De finnes sikkert mange kvinner som vil like deg. Lykke til.

Innlegg

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

24 aug. 13:36

Som norsk dame så må jeg si at jeg personlig gir de en sjanse som jeg tror jeg passer sammen med, uansett hudfarge eller etnisitet. Jeg har fått mange henvendelser fra mørkhudede menn, og dere får respons ut fra bildene, personlighetsprofil og hva dere skriver. Høflige, fornuftige gutter som er en passende match på attraktivitet, de får en sjanse hos meg, uansett hudfarge. Som med hvite menn bryter jeg kontakten hvis det blir for mye kroppsfokus, eller hvis matchtreet viser at du er veldig forskjellig fra meg på sentrale områder. Hvis vi er for forskjellige på de punktene, så skygger jeg unna, uansett hudfarge eller hvor du kommer fra. Du må bare ikke gi opp :) Det finnes kvinner som er fargeblinde ;)

Sukkerbruker

27 aug. 14:15

Som hvit så skal glatt innrømme at jeg aldri matcher med de som har mørk hudfarge på looks. Jeg tenner ikke på det, sånn er det bare. Da har du ingen sjans, uansett matchtall og profil.

Sukkerbruker

28 aug. 11:15

Det kan være tusen andre grunner en hudfarge. Personlig går jeg aldri under match på 94. Det er uendelig mange som kan passe bedre enn deg, av mange grunner.
Min erfaring er også at hudfarge har lite å si, men kultur og verdier er viktigere. Når det er sagt, noe "annerledeshet" på ett eller annet mindre betydningsfullt område kan være en fordel :-)

Sukkerbruker

26 sep. 00:01

Nettdating er et overfladisk medium. Jeg skriver ikke med lave menn, menn uten hår, menn med litt høy BMI, menn med feil dialekt, menn med feil hudfarge, feil hobby, feil husdyr, feil bil, feil bilder...feil...for meg!
Mitt tips er å komme deg ut og møte damer i den virkelige verden, og der du kan få vist fram din humor og personlighet. Med glimt i øyet har alt det andre mindre å si.

Sukkerbruker

29 okt. 09:13

Jeg kommer fra et vesteuropeisk land, med en kultur som er ikke mye forskjellig fra den norske kulturen. Jeg har jobbet og bodd her i 5 år. Det er sant at det finnes mye mer skepsis overfor utlendinger enn man skulle tro.