Halvhjertet

Hei Preben. Takk for fin spalte. Jeg tenkte du kanskje kunne gi meg litt opperksomhet og trøst denne gangen. Jeg har nettopp blitt singel igjen, etter en lang drakamp hvor jeg prøvde å holde oss sammen. Sakte med sikkert gled vi lenger og lenger fra hverandre. Hun hadde ikke nok følelser for meg, har jeg omsider akseptert. Jeg føler meg helt utmattet men er samtidig på en måte lettet av at katastrofen er et faktum. Nå vil jeg helst bare komme meg videre, karre meg opp på beina, og finne energien til å starte på nytt. Men det er jammen ikke lett.

Jeg tar meg i å savne henne, og det er vanskelig å bli motivert til å ta kontakt med andre kvinner. Det er en sabla jobb for oss karer. Jeg tro det kan være litt lettere for kvinner akkurat der. De trenger ikke være så helsikes optimistiske og gira hver gang de møter en potensiell partner. Det blir ofte halvhjertet fra min side, og jeg tror det er lett å se også. Ikke overraskende så lykkes jeg ikke noe særlig om dagen. Jeg har vel skjønt at jeg trenger mer tid. Men hvordan kan jeg fremskynde prosessen?

Hilsen T.

Hei T. Takk for brevet ditt. Og leit å høre om bruddet du har vært gjennom. Jeg, og mange andre vet hvordan det kan føles, både mens det pågår, og i etterkant. Det er nå fint å likevel se at du er ved godt mot og fokuserer fremover. La oss også bare slå fast at en person som ikke er villig til å forplikte seg, umulig kan være den rette person å være sammen med. Selv om det føles slik, der og da.

Jeg tror også at vi menn kan ha det litt for travelt med å komme oss videre etter et slitsomt brudd. Det er liksom noe umandig i å bli lammet av egne følelser. Ekte mannfolk skal ikke styres av følelser. Vi handler, og sitter ikke og kjenner etter. Når vi blir såret, går vi ofte alene. Som om vi skjems av vår egne svakhet. Alternativt prøver vi å overse det som kan være et lite traume. Du beskriver en emosjonell utmattelse. Det er omtrent det samme som en depresjon. Man blir apatisk og «halvhjertet». Og jeg synes det er et bra ordvalg du kommer med. Halve hjertet blir knust. Det tar tid før det gror helt ut igjen.

Det høres ut som at dette har vært ett av de bruddene hvor sorgprosessen pågår samtidig som man fremdeles kjemper og håper. Man føle at man er kommet over bruddet omtrent samtidig med at hun flytter ut. Men å være emosjonelt utmattet er ikke det samme som å være restaurert. Selv om du ikke lenger føler den samme sorgen, fordi du rett og slett er tømt, så betyr ikke dette at du har overskuddet som skal til for å koble deg emosjonelt til en annen person. Du kan heller se på apatien og tomheten din mer som en mental overlevelsesstrategi. Nå har du hatt det kjipt så lenge, at hodet ditt har fått nok. Klarer du ikke føle noe godt snart, er det bedre å ikke føle noe i det hele tatt. Og etter å ha hatt det vondt en stund, kan denne nummenheten sikkert forveksles med et slags gjennombrudd.

Men la oss være konstruktive og komme oss videre. Du spør hvordan kan man fremskynde prosessen. Jeg vil påstå at den korteste veien går gjennom vennene dine. Hvis jeg gjetter riktig så har bruddet du har vært gjennom vært nokså altoppslukende. Du har ikke fulgt opp vennene dine, og i stedet nærmest isolert i din besettelse av å få det til å fungere med eksen din. For å få det halve hjertet ditt til å gro helt igjen, er det viktig at du får positiv input fra omgivelsene dine. Ikke vær den såra hunden som ligger i et hull. Ikke legg opp til flere mislykkede forsøk med andre damer. Spis pizza og se fotball med vennene dine. Selv om du ikke føler at du har så mye bidra med sosialt, så skjønner de deg, og aksepterer dette.

Endring i mennesker skjer stort sett utenfra. Men instinktivt føler vi ofte at det skal skje innenfra. At man skal tenke seg ut av problemet. Men lite eller ingen forskning støtter dette. Start med å sende en melding til din beste venn. Si noe enkelt som at du har det litt kjipt om dagen, og hvorfor, og at du gjerne vil ha litt selskap. Jeg har ikke enda møtt en eneste fyr som ikke blir glad for muligheten til å stille opp for en kompis som strekker ut en hånd. Det er en mulighet for oss til å vise vi bryr oss. Sist men ikke minst, gi deg selv nok tid. Ikke fokuser så veldig på at du skal jage videre. Det er 100% sannsynlighet for at dette går bra og at du finner motivasjonen når du omsider blir klar igjen. Så opp av sofaen. Heng med venner. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

28 sep. 22:28

Nå går det framover! Når det ikke er noe å hente, er det ikke det! Da er det å gi slipp og gå videre. Om ikke lenge vil du ikke skjønne hvorfor du var så trist. Mye sitter i hodet, men det er ikke det samme som det virkelige livet. Det finnes massevis av damer som liker deg som du er og som passer :-)

Sukkerbruker

11 okt. 19:44

Syns rådet fra Preben hørtes veldig bra ut :) Vær så snill, ikke hopp inn i et nytt forhold med en dame før du er over eksen. Hilsen en som har vært rebound litt for mange ganger...

Sukkerbruker

27 okt. 14:33

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Det er ikke en uvanlig erfaring du har gjort. Svært mange av oss har opplevd å bli avvist og/eller dumpet av en vi har vært forelsket eller glad i.

Jeg er enig med Preben i at du bør være sammen med dine venner nå. En god venn sier deg det du trenger å høre, ikke det du liker å høre. Og en god venn tar seg tid til deg og lytter når du forteller. Det ligger mye terapi i sånt.

Å bli emosjonelt utmattet etter et vondt brudd er normalt. Jeg har selv vært igjennom det noen ganger. Hvorvidt det kan kalles depresjon vil jeg ikke uttale meg om. Jeg vet godt hva depresjon er da jeg har opplevd det ett par ganger i mitt liv. Årsaken dengang bunnet i andre forhold enn tap av kjæreste. Opplever du imidlertid at du er deprimert vil din familie og dine venner kunne gi deg viktig støtte. Hvis depresjonen varer over lengre tid - ett halvt år eller lengre - og blir altoppslukende bør du vurdere psykolog. Det er mitt råd. En psykolog kan hjelpe deg til å få nødvendig distanse til de vonde følelsene og bearbeide de. Og en psykolog kan hjelpe deg til å se det du har vært igjennom i perspektiv.

Jeg er helt enig med Jordbær som sier at du ikke må hoppe inn i et nytt forhold før du er over eksen. Hvis du innleder et nytt forhold mens du ennå har eksen i tankene vil det skjære seg. Det kan du være helt sikker på.

Du spør om hva som kan fremskynde prosessen. Mitt svar er at du bør ta tiden du trenger og ikke forhaste deg. Å gå fort frem når det gjelder å finne seg en partner/kjæreste er aldri bra. Det kommer da an på hva du vil med et forhold. Ønsker du et godt og varig forhold der du blir tett knyttet til henne og at det er gjensidig må du bare ta tiden til hjelp. Det finnes ingen annen god måte å gjøre det på.

Jeg ønsker deg alt godt og krysser fingrene for deg. En dag finner du henne som vil gi deg sin hengivenhet. Eller kanskje er det hun som finner deg.