Følelser og forventninger

Hei Preben. Må si jeg liker det du skriver. Jeg fikk også lyst til å dele noen tanker etter å ha lest det forrige innlegget ditt, «halvhjertet». Vi har jo alle vært gjennom vonde brudd, slik som innsenderen, og så omsider sett lyset i andre enden. Man skal være positiv. Selv følte jeg meg temmelig dum etter at noe lignende skjedde meg. Jeg tror følelsene mine ble hekta på utseende hennes. Når jeg tenker tilbake så var det lite vi hadde til felles i de 3 månedene vi datet, og den lille tiden vi kalte hverandre kjærester. Grunnen til at jeg følte meg så dum i etterkant, var fordi jeg innså hvor overfladisk jeg hadde vært. Samtidig ble jeg skremt over hvor lite jeg hadde kontroll over dette. Etter den gang å ha vært singel en god stund så var jeg veldig fokusert på at jeg skulle finne noen som passet meg. Og så gikk jeg rett i baret. Det var som om jeg hjernevasket meg selv.

Når jeg tenker tilbake så var det aldri noe tidspunkt hvor jeg var tilfreds i relasjonen vi hadde. Jeg tror også at jeg var delvis skyldig, i den forstand at jeg ikke lyttet noe særlig til min egen fornuft. Jeg tok meg heller ikke tid nok til å vurdere hvorvidt hun var tiltrukket av meg. Jeg ga bare gass, og brukte masse penger på turer og middager, i håp om at hun skulle la seg rive med. Og hun ble med. Jeg var jo rene fritidskoordinatoren. Men det var noe som ikke stemte helt. Jeg prøvde å skape kvalitets tid sammen, slik at vi kunne være sammen, bare oss to. Jeg ville komme nærmere henne, og gjøre forholdet dypere. Men det var liksom som at hun strittet imot. Aldri i den forstand at noe ble sagt. Snarere var det en følelse av at det jeg prøvde på, hele tiden ble sabotert av ulike grunner. Tilsynelatende tilfeldigheter, men som i ettertid utgjorde et mønster. Hun inviterte venner med på ting jeg hadde planlagt for bare oss to, uten å spørre. Hun var alltid veldig opptatt med mobiltelefonen. Det var liksom aldri nok at bare vi to var sammen. Og så var det veldig lite sex. Jeg tror at i etterkant så var hun kanskje ikke så veldig tiltrukket av meg fysisk heller. Men jeg var veldig tiltrukket av henne. Så dumme kan vi mennesker altså være. Og lærdommen jeg trakk ut av det, var at det er ingenting som kan erstatte ekte følelser.

Til slutt bør jeg kanskje også stille et spørsmål: Er et mulig å beskytte seg selv mot egen overfladiskhet, slik at man I større grad kan bruke fornuften, og følge de reglene man har satt seg når man leter etter en partner?

Hilsen Tord.

Hei Tord. Takk for fint og åpenhjertig innspill. Jeg skjønner at dette må ha vært en kjip periode i livet ditt, men som du samtidig har blitt klokere av. Så er spørsmålet ditt om man bruke denne klokskapen, slik at man ikke går i samme fella neste gang. Og det vet jeg sannelig ikke. Vi har nemlig en tendens til å rasjonalisere, som du selv så smertelig har erfart, i retning av at vi tror vi er like og har mye til felles med dem vi blir seksuelt tiltrukket av. Er ikke det sprøtt? I likhet med deg så mener også de fleste av oss at det er viktig å ha en del til felles med personen vi vil etablere oss med. Men så lures vi så lett av vår egen svakhet for ytre skjønnhet. Heldigvis så tiltrekkes vi også av dem vi har faktisk har mye felles med, og det er dem vi har størst sannsynlighet for å lykkes med på sikt. Men folk er forskjellige. Noen er «sårbare» for overfladisk skjønnhet, mens enkelte virker nesten immune, og blir med partneren sin nesten samme hva, etter at forelskelsen først har satt seg. De nærer en dyp empatisk kjærlighet overfor hverandre.

Jeg tror at ofte går og begjærer dem vi synes ser flotte ut, imellom de sjeldnere møtene med mennesker vi virkelig kan få en dypere kobling til. Det krever litt mer innsats å få øynene opp for disse menneskene, og man må være villig til å undersøke hvem personen virkelig er. Møter man ikke fremmede så ofte, i situasjoner hvor man kan bli bedre kjent på naturlig vis, som for eksempel jobb, utdanning, eller andre aktiviteter, blir det vanskeligere. Derfor er det ikke så dumt med tjenester som sukker, som har et system for å se forbi et vakkert ansikt eller en vakker kropp, til tross for alle alternativene som finnes der ute. De forsøker ikke å gå i dybden. Joda, vi sender meldinger til de vi synes ser flotte ut, uansett, men så blir det likevel ekstra interessant om man ser at man har mye til felles med en person også. Da gir man den personen litt mer oppmerksomhet, selv om han eller hun ikke er den skjønneste på lista. Og det gjør man lurt i.

Vi menn er bittelitt mer overfladiske enn kvinner. Når det er sagt, så har det ikke vært mangel på eksempler i min egen omgangskrets, hvor kvinner har svermet for magemuskler og ungdommelighet, selv om fyren de har presentert har vært dum som et brød. Damer kan være overfladiske de også.

Du spør om hva man kan gjøre for å gardere seg. Vel, jeg tror matching på sukker definitivt har noe for seg. Du må gjerne fortsette å sende meldinger til de alle pene jentene om du vil det, men ikke overse dem som ikke umiddelbart er favoritten. Noe annet man kan gjøre, er å ta seg mer tid i begynnelsen, selv om man skulle bli gira. Du beskrev en situasjon hvor du ble en slags «fritidskoordinator», hvor du la opp til attraktive situasjoner hvor hun skulle få gode følelser og gnisten antennes. Man kan gå for langt, som du sikkert er klar over, hvor man nærmest kjøper seg tid med den andre personen.

Jeg er klar over at i noen tilfeller så er det nesten det som forventes, om den andre er litt bortskjemt i kjønnsmarkedet. Men man må finne en balansegang, slik at man ikke gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det er lett for den andre å gå med på ting som er veldig spennende eller ekslusivt, uten å være romantisk motivert. Og om personen som inviterer er virkelig pågående og insisterende, kan man knapt klandre den andre.

Så skal man heller ikke glemme at dette er et sjansespill. Uansett om man tror man har mye til felles eller ikke. Om man er tiltrukket eller forelsket i en person som ikke har det samme følelsene, og man prøver å vekke slike følelser i den andre personen, så krever det selvdisiplin. Man kan ikke tvinge det frem, bli frustrert og stille krav og få forventinger, selv om man har spandert utallige middager eller turer. Til slutt vil jeg bare si meg hjertens enig i det du skriver. Å jage en person som ikke gjengjelder følelsene dine er ikke verdt det. Samme hvor flott og fin han eller hun er. Ingenting er bedre enn ekte kjærlighet.

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

26 okt. 12:30

Hei Tord!

Jeg er imponert over hvor ærlig og direkte du er. Det er ikke alle forunt å ha selvinnsikt nok til å forstå sin begrensning. Og ikke alle våger å tilkjennegi feil man har gjort slik du gjør her. Det inngir respekt at du gjør det. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Når jeg tidligere traff en kvinne var hennes utseende det som tiltrakk meg mest. At hun var attraktiv spilte en avgjørende rolle litt for ofte for meg, især da jeg var ung. Dessverre må jeg si da jeg har gjort grove feil av den grunn. Jeg tror utseendet betyr mest når man er ung og at det er naturlig. Slik var det iallfall for meg. Nå som jeg er blitt eldre tenker jeg annerledes og ser etter andre egenskaper i en kvinne jeg ønsker å bli kjent med. Joda, jeg liker fortsatt at hun er vakker og attraktiv, men andre egenskaper er nå mer avgjørende for meg. Først og fremst hennes modenhet, både som kvinne og menneske. Hvor langt hun har kommet med seg selv på bakgrunn av livet hun har levd. Jeg håper at jeg har lært noe og blitt litt klokere av de kvinnene som jeg har møtt og vært sammen med. Som nevnt innledningsvis virker det på meg som at du har selvinnsikt. Bruk den så mye du kan. Det er mitt råd. Legg det som var bak deg og gå videre. Men for all del! Lær av dine erfaringer, tenk igjennom hva du kunne ha gjort annerledes, og fremfor alt finn ut av hva du ønsker i ditt liv. Så er jeg sikker på at du en dag vil finne en kvinne som er attraktiv i dine øyne, og at hun liker deg slik du liker henne. Lykke til!