Den lille stemmen i hodet

Det finnes mange grunner til at man er singel, men til felles har de fleste single at de har vært gjennom ett eller flere brudd, med mennesker de på ett eller annet tidspunkt har vært forelsket i. Noen har hatt gode brudd bak seg, noen har hatt vonde, og noen har opplevd begge deler. Noen ganger har vi valgt å bryte, og noen ganger har vi blitt forlatt. Det føles aldri bra, og det påvirker oss. Så finnes det noen få av oss som er skikkelig uheldige, som faller hardt for mennesker som av en eller annen grunn velger å være med oss, selv om de ikke selv er forelsket. Som er utro, og som lyver, selv når utroskapet et fullstendig åpenbart. Mennesker som kan drive oss til vannvidd, og etterlate gapende sår i sjelen vår.

For en god stund tilbake i tid var jeg på vei inn i en slik relasjon, men ferden ble heldigvis avbrutt før det hadde gått veldig lang tid. Jeg ble kontaktet av den andre fyren hun traff, paralellt med meg. Han hadde, akkurat some meg, følelser for henne, og heldigvis var han en fornuftig og moden mann, som rettet sårheten og sinnet mot henne, og ikke meg. Vi var begge ofre. Men det kunne gått mye lengre, og vært langt vondere enn det til slutt ble. Verre gikk det med en venn som ble singel i helgen.

Etter å ha trodd at hun var drømmekjæresten hans i over ett år, fant han ut at hun nesten hele denne tiden også hadde pleiet et forhold med en annen mann. Han fant et bilde av dem sammen, etter å ha besøkt Instagram profilen til en mann som ofte “likte” bildene hennes. Han trodde hun skulle besøke familien sin den helgen. I stedet dro hun til Barcelona. Han kontaktet så dette mannen og fortalte hvem han var, og hvem hun var. De neste to dagene hadde de gått gjennom hverandres meldingshistorikk og puslet frem en tidslinje som avslørte hva hun hadde holdt på med. De delte bilder hun hadde sendt til dem. Bilder de hadde tatt med mobiltelefonen hennes. Når hun var ute på middag med kompisen min, tok hun bilder av den fine maten på tallerken og sendte til den andre mannen, mens han satt der med henne. Vice versa. “Middag med venninner”, kalte hun det.

De fleste av oss slipper heldigvis å oppleve noe slikt. Joda, utroskap er forholdvis vanlig, men ikke at noen holder på slik så lenge, og så samvittighetsløst. Det tror jeg bare noen få i stand til. Det er vel også derfor disse spesielle menneskene klarer å lure oss. Fordi det de gjør er så utenkelig for oss. På en selv, kjenner man andre, sa min bestmor. Altså, vi forstår andre mennesker slik vi forstår oss selv. Hva vi er i stand til, og hvor for vi gjør som vi gjør. En person som er “naiv” og “godtroende”, er kanskje bare ærlig og snill, og forstår andre mennesker på samme måte. Diametralt til dette: en person som alltid er mistenksom, som vil sjekke mobiltelfonen din, som ikke stoler på deg, skal man ikke automatisk synes synd på og tro har opplevd noe vondt. Kanskje han eller hun i stedet vet hva en selv er i stand til.

Da vi pratet om våre lignende erfaringer, så stemte dette om begge kvinnene som hadde lurt oss. De trodde alltid det verste om oss. Vi måtte ofte “bevise” ting, og tolket dette som sjalusi, usikkerhet og kjærlighet. Vi tolket dem i beste mening. Men til tross for denne “naiviteten” var det likevel en liten stemme i hodet vårt som sa at noe var galt. En stemme som hadde vært der nesten fra begynnelsen. Som følge av en nærhet som ofte uteble. Rare forklaringer og reiser. Han møtte sjelden noen av hennes venninner, og han var ikke synlig på hennes sosiale medier. Hun hadde alltid en forklaring, de få gangene han dristet seg til å spørre. “Hun trengte tid”. “Hun var overarbeidet”. Men som oftest spurte han aldri. Det var nok av andre menn som vil ha henne, så det var risikabelt å lage dårlig stemning. Og han elsket henne.

Jeg hadde også den lille stemmen i hodet den gang. Noe var galt. Men av enn eller annen grunn valgte ingen av oss å lytte til den delen av oss som ikke hadde druknet i følelser. Dessuten, løgnene var så overbevisende og uanstrengte, og alternativet så vannvittig, at vi tvilte på oss selv. Men jeg lærte den gang å lytte til den lille stemmen i hodet, og nå hadde min venn også lært det, på en langt vondere måte enn meg.

For tre år siden gjennomførte er gruppe psykologer et eksperiment som tyder på at den lille stemmen i hodet kan ha vært forårsaket av vår egen underbevissthet. Det at vi mennesker er så flinke til å lyve, gjør det vanskelig for oss. Men hvis underbevisstheten får litt tid til å gruble over den andre personens oppførsel og påstander, er vi langt flinkere til å skille løgn fra sannhet, skal vi tro resultatet fra eksperimentet. Et panel av forsøkspersoner presentert personer som avla ulike vitnesbyrd. Noen snakket sant, og noen løy. Hvor lang betenkninstid forsøkspersonene fikk, virker alene ikke inn på deres evne til å skille løgn fra fakta. Men når de ble tvunget til å tenke på noe helt annet et stund, slik at underbevisstheten fikk jobbe litt på egenhånd, før de bevisst gikk tilbake vurderingen om hvorvidt de hadde blitt løyet til eller ikke, var de signifikant flinkere til å identifisere løgnerne.

Forskerne mente at denne evnen kommer av at vi underbevisst vurderer mer informasjon en vi klarer å ta in over oss i et gitt øyeblikk. Vi fanger kanskje opp ting vi ikke helt skjønner betydningen av, eller som rett og slett ikke registerer bevisst. Sanseinntrykk som blir liggende i underbevisstheten og ulme, until vi får følelsen av at noe er galt. Derfor, selv om du ikke helt vet hvorfor, er det lurt å ta denne følelsen alvorlig.

Hvis man har vært så uheldig å oppleve et utroskap like grovt som det min venn opplevde, er det viktig at man ikke lar det være en hindring videre i kjærlighetslivet. Folk flest er empatiske og ærlige, og hvis et forhold ikke fungerer, vil de aller fleste forsøke å avslutte det på en ryddig og skånsom måte, før de leter etter den neste kjæreligheten. Så derfor, single Sukkerfolk, forelsk dere og ta vare på hverandre.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer