Ting tar tid

Hei Preben. Jeg liker spalten din veldig godt, og lurte på om du kunne gi meg litt råd. Jeg anser meg selv for å være en temmelig oppegåede og forovelent fyr med god jobb og mange venner. Det hender at jeg møter kvinner jeg liker på nett og sosiale medier, men har litt problemer med å hale fisken i land. Ofte så kjølner chattingen etter en liten stund, og så blir det taust. Jeg lurer litt på hva som skal til for å komme dit hen at man faktisk møtes på en date. Synes chattingen ofte blir treg og overfladisk, og det er vanskelig å få til en interessant samtale eller å gi et skikkelig inntrykk av seg selv. Jeg ender ofte opp med å bruke et hav av tid på meldinger uten at jeg oppnår noe som helst. Hva gjør jeg galt, eller alternativt, hva bør man gjøre? Hilsen H.

Hei H. Joda, vi har alle vært der. Vi ser den flotte dama på nett og fyrer av en melding. Så får man et veldig hyggelig svar tilbake. Jackpot! Det er bare å kjøre på. Sende hyggelige meldinger, spørre om det ene og det andre, fortelle litt om hva man holder på med. Prøve å komme inn på personlige områder slik at man får presentert seg selv på en god og vinnende måte. Vise at man er en av de bra kara. Men så, uten at man helt skjønner hvorfor, blir meldingene hennes kortere og kortere. Og i stedet for at man sender annen hver melding frem og tilbake, blir det to fra deg før det kommer en fra henne. Så tre fra deg, før bare et veldig kort svar. Så sender du fire meldinger. Ingenting.

Jeg møtte en fyr som var veldig flink til å få til møter med vakre kvinner utelukkende gjennom å chatte med dem. Han var i slutten av trettiårene, og han viste meg et bilde av en nydelig dame han nå var på vei inn i et forhold med. Han fant henne tilfeldig på Instagram. Jeg tenkte at dette måtte være et supertalent som virkelig hadde knekt koden. Hvem klarer å sjekke opp damer på Instagram, av alle steder? Med mindre man selv er veldig kjekk, kjendis, eller vellykket? Denne fyren var ikke eksepsjonell på noen måter, slik jeg vurderte det. Så jeg spurte hvordan han hadde gått frem. Svaret var overraskende, men forståelig.

Han hadde chattet med henne i over to måneder før de hadde møtt hverandre for første gang. Han hadde ikke stresset med å eskalere chatten ved å gjøre den personlig. Ikke alltid fulgt opp med en ny melding rett etter at hun hadde svart ham. Han hadde oppført seg "naturlig". Tatt seg tid med å bli kjent med henne, og brukt stillheten som vingmann. Jeg vil anta at hun sakte men sikkert følte at hun kjente ham, og å lage teorier om hvordan han var og hvordan han tenkte. Han hadde vært tålmodig. Langt mer tålmodig enn jeg noen gang har vært. Snakk om å investere mye tid! Men så forsto jeg også at for ham så var det ikke så farlig. Han var cool. Sannsynligvis snakket han med flere kvinner på en gang. Men han var også en OK fyr som la merke til signalene hun sendte ham. Han husket også ting hun hadde sagt tidligere, og sannsynligvis klarte han å balansere både samtaletemaer og intensiteten på en måte som gjorde at han fremsto som snill, genuin, og attraktiv.

Jeg er en utålmodig fyr. Ikke liker jeg å chatte i utgangspunktet. Å chatte med en jente i over 2 måneder uten eskalere bare for å få en avklaring, hadde jeg neppe klart. Jeg er en av de karene som vil finne ut om hun liker meg eller ikke. Jeg er dårlig på å skape tiltrekning gjennom chat. Jeg vil anta at jeg er som deg, og veldig mange andre menn. Vi liker å være systematiske, effektive, og målbevisste. Å skravle i månedsvis er nesten «umandig», ikke sant? Jeg tror også at mange av oss menn kan ha vanskelig for å bruke et emosjonelt rikt språk når vi uttrykker oss gjennom tekst. Det er som du sier, vanskelig for oss å uttrykke hvem vi er og hva vi føler gjennom tastaturet. Det blir som å spille sjakk med et par boksehansker på hendene. Vi ender opp med floskler og overfladiskheter. Men det finnes altså noen menn som har lettere for å uttrykke seg, og som trives med å pludre i ukesvis og månedsvis, uten «håndfaste» resultater. Vi andre, derimot, chatter fordi vi må. Ikke fordi vi liker det.

Siden vi menn ofte ikke liker å chatte i utgangspunktet (om jeg kan få lov til å generalisere og slå fast det), har vi utviklet ulike strategier for å korte ned tiden vi bruker på å dette. Når vi chatter er det gjerne for å finne ut saker og ting. Hvor gammel hun er, om hun har barn, om hun har en jobb, om hun krever mye vedlikehold, om hun er singel, og så videre. Når vi så har funnet ut dette, vurderer vi om vi er interesserte eller ikke. Er vi ikke interesserte, kutter vi kontakten. Er vi interesserte er neste mål å få til et møte. Jeg vil anta at mange kvinner vil tolke dette som at vi prøver å få dem til sengs så fort som mulig, men jeg tror - som sagt - at det rett og slett handler om at vi menn ikke like å skrive metervis med tekst i stedet for å møtes i virkeligheten. Vi liker å være praktiske. Skriving er ikke praktisk. Ikke trenger vi menn å være engstelige for å møte en fremmed heller. Vi har det fysiske overtaket. Dessuten er vi mindre engstelige generelt. Så hvorfor vente, liksom?

En vanlig løype er å spørre hva slags mat hun liker. Etter litt frem og tilbake så spør man om hun har vært på den og den restauranten. Og så, om hun har lyst til å møtes der og spise en dag som passer. I løpet av tre minutter har man ledet samtalen inn på et spørsmål om hun vil møtes. Jeg vil anta at hun ser den komme fra første stund.

Slik holder mange av oss på, tror jeg. Vi rastløse, resultatorienterte, praktiske of effektive mannfolk. Kanskje kjenner du deg også litt igjen i dette. Jeg tror løsningen ligger i at man er nødt til å tenke langsiktig. Ikke bare se på chattingen som et middel til å møtes, men også et middel til å skape trygghet og tiltrekning. Prøv å se det litt fra hennes side. Du prøver å få henne til å ville møte en vilt fremmed fyr hun bare kan vurdere gjennom et lite «nøkkelhull». Før det å møtes i det hele tatt er er aktuelt, skal du overbevise henne om at du er verdt tiden hennes. Ting tar tid. Håper dette var et svar å reflektere over. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

29 nov. 16 08:08

Dette stemmer for mitt vedkommende( jeg er dame),- ikke det at det må ta flere mnd , men at det bygges opp en slags trygghet hvor man føler man eg blitt litt kjent. At jeg føler at han faktisk vil bli kjent med meg, og ikke faller for fristelsen å sikte på sengen m en gang, selv om tonen blir litt flørtete. For det er også en balansegang , som desverre de fleste jeg har vært i kontakt m ikke har mestret.

Sukkerbruker

2 des. 16 11:39

Jeg tenker at det ikke finnes noen fasit på dette. Selv er jeg rimelig lei av å chatte. Det har jo vært chatting på nettet siden før 2000. 16 år...
Så jeg foretrekker faktisk, som kvinne, å heller møtes. Ordene vi taster inn er en så utrolig liten del av hele kommunikasjonen vi gjør, at det bildet vi skaper inni oss selv om hvordan ting blir sagt kun blir basert på egen sansing og synsing. Og det skal noe til for at det stemmer.
Jeg stemmer for å glemme taktikker og heller være seg selv. En kaffekopp over 15 min på en travel hverdag, kan fort si meg mer enn tre uker på chatten.
Men som sagt; jeg er en utadvendt og frempå kvinne, så for meg kan en tilbaketrukket chattestil gi meg et indre bilde og følelse av at jeg faktisk ikke er så interessant for fyren. For andre som ikke er så frempå, så kan det være bra å bruke tid.

Sukkerbruker

17 des. 16 22:50

Det å chatte på dating side er en annen verden.Det er det samme som å prate på tlf uten å ha sett vedkommende før.Det skapes en trygghet,en forventning,en slags forelskelse i å være i den verden.Når døren til den virkelige verden møtes første gang da først vet du hva du står foran når det gjelder kjemi osv. Det er mange som blir avhengig av denne verden her inne,få oppmerksomhet,som igjen gir selvtillit.I den nettdating verden er det ingen regler dessverre,ingen respekt,ingen omtanke,bare dyrking av egoismen.Selv om mange jenter liker å bruke tid så forstår jeg ikke poenget selv om det gir en trygghet pga i og med at dette ikke er den virkelige verden så kan jo den tryggheten forsvinne når du først møtes.Vi alle vet jo at det er viktig med en kjemi (ikke som vennskap ) som må være der for at det skal gå videre og den vet du ikke om er der før du møtes selv om du kan ha kjem i denne uvirkelig verden.