Kvinners mannlige "venner"

Hei Preben. Takk for kvalitetsblogg. Jeg trenger litt råd angående en dame jeg dater. Vel, vi har vel omtrent blitt kjærester tror jeg, men det er noe som plager meg. Det er et par karer som stadig sender henne meldinger, og hun svarer dem. Jeg er ikke en sjalu type, og jeg vet at det er nokså vanlig at menn sender meldinger til jenter helt umotivert, men dette er annerledes. Den ene fyren datet hun en liten stund før vi møtte hverandre. Hun droppet datingen etter kort tid, men de forble venner. Det er det hun kaller relasjonen, i hvertfall. Jeg er ikke så sikker.

Det er også et par andre karer hun svarer på meldinger fra. Også de er bare venner, i følge henne. Men de er single, finner jeg ut når jeg spør henne. Jeg har prøvd å forklare henne hvordan vi menn kan ha langsiktige strategier, og forskjellen mellom virkelig venner, disse mennene. Men hun insisterer fortsatt på at de bare er venner, og viser meg de vennlige og «ufarlige» samtalene de har hatt på telefonen. Det irriterer meg at hun later som at hun ikke skjønner hva som foregår. Det har også ført til at jeg holder tilbake, og ikke lenger stoler like mye på henne. Hva skal jeg gjøre? Hun er ellers en vakker og flott jente. Hvordan få henne til å forstå? Hilsen John.

Hei John. Takk for veldig interessant e-post. Dette tror jeg er noe som mange gutter og menn har opplevd. Meg selv inkludert. Det finnes jenter som omgir seg med single menn de kaller «venner», selv om de møter en fyr regelmessig, og kanskje til og med definerer seg som kjærester. Det er også åpenbart at disse relasjonene ikke er vanlige vennskapsforhold. Så hva er greia?

Spørsmålet jeg har stilt meg selv er: Tror hun selv at dette er en «venn», eller prøver hun bare å overbevise meg om det? Jeg tror mange kvinner kanskje ikke er klar over at så og si alle av oss menn har vært på den andre siden og spilt «vennskapsspillet» med en eller flere kvinner. Det er derfor umulig å overbevise oss at denne «vennen» er en ekte venn. Typen i andre enden driver et langsiktig spill i kulissene, sannsynligvis med flere kvinner på en gang, for å se om noe kan utvikle seg. Slik holder vi menn på. Og jeg tror at innerst inne så er dere kvinner også klar over det. Eller?

«Vennskapsspillet» oppstår når mannen (i noen tilfeller også kvinner, selvsagt) strategisk "friendzoner" seg selv. Er jenta singel så spiller vi menn vennskapsspillet når vi tviler på at vi har en umiddelbar kjangs til å få henne. Vennskapsspillet setter andre premisser for interaksjonen, slik at presset tas bort. Man kan smigre, være hyggelig og emosjonelt støttende, uten at hun trenger å gi noe tilbake. Man er bare «venner», mens man håper på at hun skal bli tiltrukket på sikt, eller at et eventuelt forhold skal rakne. Finner man en annen jente, oppgir man vennskapsspillet med henne. Hvis hun finner seg en annen kjæreste, revurderer man situasjonen, alt etter hvor stor tro man har på at denne nye rivalen vil lykkes på lang sikt.

Tror vi at rivalen vil mislykkes, eller vi bare ikke vil gi oss, friendzoner vi oss selv for at det skal bli moralsk mulig for henne å fortstt pleie kontakt med oss. Relasjonen kan da ikke defineres som utroskap i streng forstand. For en kvinne blir vennskapsspillet et slags samarbeid med en fyr hun har på gress. Hun sier gjerne umiddelbart: «Jeg treffer en fyr», eller «Jeg har kjæreste», men hun liker ham og inviterer: «Vi kan være venner». Eller hun bare fortsetter å svare på meldingene han sender, mens hun korrigerer ham fortløpende, om vennlighet skulle gli over i flørt. Slik kommuniserer hun at hun liker ham, og inntil videre, rammene for interaksjonen. Hun er fullstendig klar over at de ikke kommer til å dra på shoppingtur sammen og sladre om felles kjærester på kafé. Begge er klar over den underliggende spenningen. Men hun er en «god jente» og er ikke utro. Selvbildet skal også ivaretas. Hun tydelig på at hun er opptatt. Samtidig sier hun: Ta en kølapp om du vil. Jeg garanterer ingenting.

Det blir selvsagt like viktig for henne å insistere på at dette er en venn overfor andre, inkludert deg, John. Alternativet innebærer at hun er utro, og at hun må kutte kontakten. Men ikke nok med det. Det vil bety at hun ikke lenger kan definere relasjoner med andre menn på egenhånd, og det blir umulig for henne også i fremtiden å sette attraktive menn i et køsystem. Og å ha menn i et køsystem, er på mange måter den kvinnelige ekvivalenten til menn som dater eller flørter med flere kvinner på en gang i håp om å få napp. Hun håper på forpliktelse. Svikter han, har hun andre i bakhånd.

Hvis det er slik at kvinner (statisktisk sett) også har et større trygghetsbehov enn menn, er det ikke overraskende at det kan ta lenger tid for dem å gi slipp på dette sikkerhetsnettet av menn. Kanskje noen kvinner aldri gir slipp på det frivillig heller. For trygghet har en verdi i seg selv, og det føles godt å være begjært. Man får som sagt ros, komplimenter og emosjonell støtte av disse «vennene». Men problemet er selvsagt at å ikke gi slipp på dem kan ødelegge muligheten man har til å få til et seriøst forhold. I likhet med deg, så blir nok de fleste menn utrygg på en slik kvinne, eller i det minste frustrerte. Man holder tilbake forpliktelsen hun venter på, fordi hun ikke tilbyr det samme tilbake.

Så kan man selvsagt innta et mindre sympatisk perspektiv: Kanskje hun rett og slett ikke er sikker på følelsene hun har overfor deg. Man skal ikke sy puter under armene på folk, og jeg mener det er helt rimelig av deg å ta det opp med henne. Om nødvendig, gi henne et ultimatum. For dette er destruktivt både for forholdet dere har, og selvbildet ditt. Hun må gjerne late som at disse mennene er venner, disse mennene må gjerne late som at de er venner, men hun kan ikke kreve at du skal late som at de er det. Selv om det muligens er nettopp det hun ber om. Jeg har blitt bedt om å gjøre det samme av kvinner. Det skjedde selvsagt ikke.

La meg også si at det nødvendigvis må finnes kvinner som faktisk ikke skjønner at disse vennlige mennene ikke er venner. Jeg vil også invitere kvinnelige lesere til å kommentere rundt dette fenomenet. Det hadde vært veldig interessant å høre hva dere tenker nå som dere kan være anonyme. Jeg er også fullstendig klar over at mange av dere overhodet ikke vil kjenne dere igjen i disse beskrivelsene, så ikke ta dette personlig, da dette ikke er ment å generalisere, verken over kvinner eller menn. Å få litt tilbakemelding fra dere er også bra siden man alltid skal være skeptisk til en mann (meg) som uttaler seg overfor det motsatte kjønn. Til deg, John, vil jeg si, lykke til. Hold på integriteten din. Dette ordner du fint.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

10 jan. 18:04

Jeg er selv dame og har aldri opplevd dette. Jeg tror det kun er spesielt attraktive damer som erfarer dette. Jeg har flere ganger har vært vitne til menn som spiller dette spillet overfor spesielt attraktive damer og alenemødre. Menn som tilbyr damene tjenester som å fikse bil, hugge ved, fikse takrenner, være med på turer med barna etc., og dette er tjenester som normalt er vanskelig tilgjengelig for disse alenemødrene. Damene er tydelige på at de ikke ser ham som noen potensiell kjæreste, men de er også ærlig overfor venninnene at det er nyttig å ha slike venner som tilbyr å hjelpe med "mannfolkarbeid". Utfra mine egne observasjoner ser jeg også at de liker følelsen av å være attraktive, å få oppmerksomhet... også av menn de aldri ville ha vurdert som partner. Så dette med kølapp er jeg ikke enig i. Men damene liker å føle seg populær, og ha noen som sender sms, ringer og inviterer. Og mennene svirrer rundt i håpet om at hun en gang skal "oppdage" dem... Patetisk og litt trist.

Sukkerbruker

11 jan. 23:24

Dette går begge veier. Menn beholder også venninner ofte, uansett om motparten misliker det. Selv har jeg kontakt både med min eksmann og min ekskjæreste. Det er en trygghet jeg sliter med å gi slipp på. Vi lever i en tid der forhold er skjøre og ofte oppløses. Man tar liksom ikke sjansen på å gi slipp på det nettverket man har før man er hundre prosent sikker på at man har erstattet det. Mange opplever nok at det ikke lenger går an å stole på at noe varer. Så blir man heller en " samler", selv om etikken i det kan diskuteres...

Sukkerbruker

12 jan. 12:38

Jeg kjenner meg litt igjen her. Jeg har 5-6 "venninner" jeg holder på slik med. Sort of. Vi vet at det ikke blir noe forhold, men sexen og samtalene har vært så bra at de liker å ha meg i bakhånd når de er single en liten periode. Eller bare som en støtte ellers. Dette er jo populære damer som ikke er single lenge om gangen. De er gamle venner fra ONS eller korte forhold hvor kontakten fortsatt er der, men begrenset til Facebook. Kanskje en "like" her og der, og en melding om de sliter med noe. Kanskje de bare lurer på hvordan det går i livet mitt, med barna som de kanskje har blitt kjent med en gang. En lunsj kanskje. Ingen av oss er utro med et par unntak, og har et veldig avslappet forhold til det hele. De vet jeg er der, og vise versa. De er på en måte mitt hemmelige nettverk som ingen har noe med. Det blir kanskje pussig når jeg dør og det dukker opp fullt av fremmede eldre damer i kirken.

Sukkerbruker

13 jan. 01:15

Hei. Jeg er helt enig med john og preben. Dette er noe herk, og man blir beskyldt for å være både sjalu og kontrollerende når man tar opp emnet. Jeg gjorde det nettopp slutt med ei dame nettopp fordi hun ville tviholde på disse s.k vennene som jeg følte var en trussel mot forholdet. Spesielt fb er en styggedom for dette. Når en mann (de fleste, vil jeg anta), forelsker seg, så er damevenner ikke lenger noe man samler på, nettopp for å hindre misforståelser og konfrontasjoner som kan føre til sjalusi. Men kvinner (de fleste) velger å tviholde på gamle elskere, ekser osv som de gjerne kaller en venn for at det skal høres uskyldig ut. Skjerpings, damer..bli trygg på dere selv og kutt ut disse vennene som dere holder på gress, så får dere et stødigere og tryggere forhold med den nye mannen som da vil føke seg trygg.

Sukkerbruker

13 jan. 13:43

Jeg synes at det kommer ned til: stoler du på henne eller stoler du ikke på henne (eller ham.)

Hvis du tror at hun vil heller være med en annen, da har du svar. Hvis du tror at hun kommer til å være utro, da har du svar.

Å si at man vil ikke være venner fordi man har fått kjæreste er bare feil, da var de aldri venner. Og hvis partneren er ikke stolbar eller du stoler ikke på partneren er forholdet feil uansett.

Sukkerbruker

14 jan. 09:25

Er konklusjonen her virkelig at man ikke kan ha venner av motsatt kjønn?
Da tror jeg dating og "spillet" har gått til hodet på folk.
Er det forskjell på hvordan vennskapene har oppstått, hvor gamle de er, hva man gjør sammen, eller sorterer dere alle slike dame-mann-vennskap i samme bås?
Hilsen kanskje naiv dame med god kompis

Sukkerbruker

14 jan. 18:49

Jo, jeg synes det kommer an på veldig mye. Det viktige er at man ikke går bak ryggen på noen, eller er utro. Man skal respektere den nye partnerens følelser, men man kan ikke forvente at noen skal slå en strek over livet man har levd og stole fullt og helt på en ny relasjon som har vart noen uker/måneder. Nye forhold går ofte i stykker etter tre-fire måneder. Det er kort tid og skummelt å ofre folk man stoler på for.

Sukkerbruker

30 jan. 09:46


Sjalusi og skeptisisme mot en kjæreste som ønsker å beholde vennskap handler vel kanskje om usikker på egen evne til trofasthet eller lav følelse av egenverdi? Selv levde jeg i et 25 års langt ekteskap hvor jeg levde i streng tosomhet, i et forhold hvor det ikke var lov å ha venner av motsatt kjønn- og det var totalt ødeleggende for forholdet og for min egen psyke. Om man kjenner kjærligheten og tilliten/selvtilliten i et forhold er på plass, bør man være glad for at kjæresten har venner og ivaretar sine egne sosiale behov- da kan det bli et godt forhold som virkelig virker og utvikler seg over tid- og kanskje varer evig. Ikke lat som om du eier noen! Det å føle seg eid er totalt ødeleggende for kjærligheten og kan føre til at partneren stadig søker utover. For kvinner som har vært single over tid er det jo helt naturlig å pådra seg venner av forskjellige slag- og de må få tid til å lande og kanskje avslutte vennskap som tar "for mye tid" eller er uavklarte. Å sørge for å selv være spennende, attraktiv og morsom å bruke tid på, vil være den beste måten å få til et forhold. Stadig mas/sutring om "hvem har du kontakt med nå?" og mistillit, er turn off og vil ikke gi en solid grunnmur for et langt og lykkelig samliv. If you love someone , let them free!

Sukkerbruker

4 feb. 18:34

Jeg synest sånne spill at bortkastet energi og tid fra begge parter og skitten spill. Best at begge er åpne og ærlige og definerer hva slags forhold de ønsker at det skal bli mellom dem fra dag 1. Er man enig , da må begge jobbe for samme mål, og kutte ut andre spill!

Sukkerbruker

14 feb. 03:36

Oioioi!! Jeg er en av de damene som har flere mannlige venner. En av de er jeg mye sammen med. Vi støtter og hjelper hverandre med alt fra kjøring, samtaler, råd ved dating/forhold etc. Vi er veldig nær.
Ved han og en av de andre mannlige vennene begynte det med daiting som skled over da vi innså at vi trivdes i hverandres selskap men thats it.
Da jeg var gift hadde min mann en slik venninne. Jeg var helt trygg på henne. Følte hun var en ressurs. Og mine barn synes det er helt normalt å ha venner av begge kjønn.
Jeg har vært i forhold samtidig som jeg har hatt mannlig kompis. Og det har ikke vært noe problem. Men en kar jeg deita tålte det Ikke, ble meget sjalu og vi inngikk en kompromiss om at jeg ikke kunne drikke vin og kræsje på sofan til kompisen, men kaffebesøk var ok.
Vi daiter ikke lenger. Jeg snakker fortsatt med han og han sier at i dag har han forstått at min kompis og jeg bare var venner.
Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å forstå, samtidig som at jeg selvfølgelig vil beholde mine venner.
Jeg håper alt naturlig faller på plass når jeg er i ett forhold.

Sukkerbruker

19 feb. 02:30

Jeg er også en av de damene som har flere mannlige venner og bekjente. Tidligere klassekamerater og studievenner, tidligere naboer, tidligere kolleger, en eks, en date hvor vi etter første møte fant ut at det ikke ville bli "noe mer", men at vi gjerne ville møtes som venner. Noen av dem er single, andre ikke. Hvor ofte jeg har kontakt med disse varierer. Iblant møtes vi, iblant tekstes vi, iblant ringes vi.

Jeg nekter å tro at alle disse mennene egentlig bare svirrer rundt i påvente på at de skal komme i buksa på meg eller at jeg plutselig skal få øynene opp for dem som mulige partnere! Kan ikke menn og kvinner "kun" være venner?!

For meg er disse vennskapene og bekjentskapene svært verdifulle, og gir meg masse, som jeg ikke er villig til å gi slipp på når jeg igjen er i et forhold. Av naturlige grunner har man mer tid og mer anledning til å møte venner (av begge kjønn) når man er singel, og kanskje fylles noe av kommunikasjonsbehovet gjennom en kjæreste slik at man i en ikke-singel tilværelse har noe mindre kontakt med disse venne-mennene. Men å skulle kutte dem helt ut på grunn av en sjalu partner som ikke forstår at mange menn faktisk IKKE er ute etter et forhold eller et ligg med meg? No way!