I en tynn tråd

Hei, Preben. Jeg trenger råd fra deg. Jeg har møtt en fantastisk mann. Han har nesten alt jeg ser etter hos en mann, i alle fall det som er viktig. Hans mindre flatterende sider er ikke så viktige. Han har sikkert flere skjulte mangler enn de få jeg til nå har oppdaget. Har faktisk virkelig lett etter sider som ikke er positive. Du vet, brent barn og alt det der. Jeg har nemlig ei lang liste med "krav" i ulike kategorier (absolutte krav, viktige krav, mindre viktige og så videre). Det høres snålt ut, men det har vært viktig for meg for å unngå å havne der jeg ikke ønsker å havne, nemlig i voldsom forelskelse i en mann som ikke er bra.

Denne mannen er bra. La meg ta det fra starten. Jeg har visst hvem denne mannen er i flere år gjennom barn i samme barnehage. Vi har begge vært single noen år. Møttes på nettet, og han spurte spontant om et møte. Fordi jeg visste hvem han var, dukket jeg opp. Det startet rolig. Meldinger og dates i passe intervaller mellom barn og jobb. Rolig eskalering. Nå har vi møttes i ca tre måneder. Han legger til rette for at vi skal møtes selv om han har barna. Han tar initiativ og er på. Han har også spurt om vi skal dra på fjelltur i sommerferien.

Men, vi møtes kun hos han eller hos meg, eller på tur et øde sted. Har forsiktig foreslått kino, men det blir ikke svart på. Han ble stresset da han trodde naboen hadde sett meg da jeg ringte på. Han ble stresset på en foreldrekveld på skolen da jeg hilste. Han tar ikke initiativ til å treffe noen av vennene sine. Han gir meg få komplimenter. Nå skal det sies at jeg har noen issues med menn. Derfor sa jeg innledningsvis at jeg ikke var interessert i å "go public" før jeg vet hva dette kunne føre til. Nå har det gått litt tid, og for meg har behovet for en slags bekreftelse på hva vår relasjon er, tvunget seg fram. Har forsiktig ymtet frempå, men får til svar at han vet ikke hva han tenker eller føler. "Jeg løper jo til deg hver gang jeg har sjansen", sa han en gang. Vi ventet 6 uker før vi hadde sex. Og mye av tiden vi er sammen, sitter vi og prater sammen. Derfor har jeg latt være å mase og heller kost meg i hans nærvær. For det gjør jeg virkelig.

Min utfordring er denne. Jeg er ikke interessert i tull og tøys. Dette ga jeg beskjed om tidlig, men innen nå bør han jo vite om jeg er en han ønsker å satse på. Jeg vet at menn utvikler følelser senere enn kvinner. Så, hvordan ta opp dette på en måte som ikke ødelegger, men som tar forholdet videre? Hvis han synes jeg er uaktuell som kjæreste, vil jeg bare avslutte det hele før jeg blir sittende med knust hjerte. Altså, hvordan gå fra dating til forhold i 2017?

Hilsen frustrert og sliten.

Hei frustrert og sliten. Takk så mye for lang og utfyllende e-post. Mitt første inntrykk er at du er nødt til å ta ting rolig, eller så risikerer du å ødelegge relasjonen du har med denne «drømmemannen». For å si det litt hardt og brutalt, så synes jeg du er selvsentrert. Ikke at det er så veldig uvanlig å tenke på en selv i jakten på kjærligheten. Når man har blitt sikker på at man vil satse på et forhold, er det ikke noe som irriterer mer enn når den andre ikke har kommet til samme konklusjon omtrent samtidig med en selv.

Du sier at han «er på» ved å ta initiativ til å møtes. Det virker nesten som at du sammenstiller dette med at han er «all in», og følgelig bør gå med på eskaleringen du har bestemt deg for. Og slike egoistiske ultimatum setter vi ofte opp, kanskje bare i vårt eget hode, når vi prøver å ta kontrollen tilbake, når vi innser at vi har mistet den. Slik du mistet den, da du fant ut at selv om du nå var klar til å «go public», så var ikke han det.

Hva om vi vender litt på situasjonen. Om det var han som ville «go public» før du var klar? Nå som han er klar til å hoppe i det, forventer han at du også er det. Ville de vært urimelig av deg å da holde tilbake, fordi du hadde vært med på å ta initiativ til datingen? Jeg tror du da hadde ment noe sånt som at han ikke gir deg nok tid. At han ikke forstår at ting er komplisert når man har barn, at han er nødt til å forstå alle disse følelsene og redslene du har etter å ha vært «brent før», et ceterea.

Er du i gang med å presse ham til å gjøre relasjonen deres offisiell? Jeg kan ta feil, selvsagt, ut ifra beskrivelsene dine. Men hvis han blir stresset over at naboene ser deg, eller lærerne på skolen skal se at dere har noe på gang, så er ikke dette et tegn på at han er uredelig og at du er i din fulle rett i å arrestere ham. Kanskje er det tegn på at du ikke respekterer hans følelser, behov for tid, eller tar hensyn til mulige komplikasjoner med barnas mor? Det er ikke du alene som bestemmer tempoet. Og respekterer du ikke det, så vil du bevege deg bort fra det å være en positiv faktor i livet hans, til å bli en negativ faktor. Og så er det slutt.

Om jeg forstår deg riktig så har dere hatt en seksuell relasjon i 1,5 måneder, og dere har datet i 3 måneder. Synes du virkelig at det er så lenge at det er urimelig å fortsatt ville ta det forsiktig, bare dere to, en liten stund til? Hva vet du om relasjonen han har til eksen sin? Noen fedre kan føle seg veldig sårbare etter samværsbrudd. Det finnes mange eksempler på fedre som straffes av barnas mor, ved å bli nektet tilgang til egne barn, i tilfeller hvor moren har blitt forlatt og såret. Dette kalles «samværssabotasje», og jeg har venner som har blitt utsatt for det. En av dem måtte alltid være veldig forsiktig med å ikke fortelle barnas mor noe om sitt eget privatliv, fordi han visste at hun ville bli i dårlig humør hvis hun oppdaget at han traff andre kvinner, og gjøre ting vanskelig for ham og barna. Selv to år etter bruddet.

Jeg har hørt andre kvinner si rett ut at hvis han (faren) ikke vil ha henne (moren), så trenger han heller ikke se barna sine, og så videre. Jeg tipper og håper at dette bare har vært følelsesutbrudd for de fleste. Men kan du komme på andre ting som vil gi ham god grunn til å holde relasjonen deres privat en liten stund til? Jeg kan komme på flere, men det er ikke poenget.

Poenget er at det virker som at du ikke er villig til å innta et sympatisk perspektiv, hvor du åpner opp for muligheten at han er legitime grunner til å ville ta det rolig. Du har blitt brent. Du vil ha kontroll. Men det er ikke hans ansvar at du har hatt erfaringer som gjør det vanskelig for deg å gi han rimelig med tid og rom til å finne ut om det er verdt å satse, og muligens risikere mulige konsekvenser du ikke vet om. Du sier dere har datet i 3 måneder. Jeg antar at dere travle og voksne mennesker, med barn. 3 måneder er tidsrommet dere har blitt kjent i. Men hvor mange timer har dere vært sammen i dette tidsrommet? Og i hvor mange situasjoner? Nei, han «bør» ikke være sikker på deg enda. Han sier jo rett ut at han ikke er det. Vil du flytte inn? Vil du bli kjent med barna? Vil du møte vennene hans? Foreldrene? Etter å ha datet i 3 måneder? Er han urimelig hvis ikke?

Hvis du vil finne kjærlighet, er du nødt til å risikere å få hjertet knust igjen. Det er jo hele greia. Å henge der i en tynn tråd, med alle følelsene man har. Hvis det ikke hadde vært grusomt å bli forlatt av den andre personen, så har man jo heller ikke følelsene som hadde gjort det grusomt. Eller? Og hvis du har lyst å ta dette til et forhold i 2017, så tror jeg du er nødt til å forstå at det ikke er du alene som bestemmer når man har ankommet et ordentlig «forhold», eller hvor åpne og offentlige dere skal være. Handler det ikke om dere to da? Er du nødt til å ha et publikum for at relasjonen deres skal eksistere? Vær noe positivt i livet hans, uten å forsøke å kontrollere ham. Du har allerede gitt ham overtaket. Om du ikke er i stand til å takle avmakten en forelskelse innebærer, har du jo allerede tapt. Å unngå å havne i en voldsom forelskelse med en mann som «ikke er bra» (hva nå enn det betyr), er ikke det samme som å unngå å havne i en voldsom forelskelse med en mann man ikke har overtaket på. Men for mange blir det nok ofte slik. Man takler ikke sårbarheten. Prøv å gi ham mer tid. Slapp av.

Håper dette svaret er noe som kan gi deg et litt annerledes perspektiv, og ro nok til å håndtere situasjonen på en mer balanser måte. Lykke til med prosjekt: Forhold 2017! (PS: At menn som en regel utvikler følelser senere enn kvinner er jeg ikke sikker på).

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

7 feb. 12:20

Joda, Preben, du nevner kontrollbehovet en kvinne kan ha overfor en mann i en sårbar situasjon som dating er når man har utviklet følelser. Men du glemmer helt å nevne kontrollbehovet en mann kan ha.

Mange, både menn og kvinner, kjører opplegget med å spille den parten som er minst på; altså minst interessert, fordi dette fremprovoserer handling og erklæringer fra den andre. Altså ved å spille litt mindre interessert en den andre så oppnår man både å være den minst sårbare parten, og at den andre parten gir flere kjærkomne bekreftelser på at denne virkelig er interessert.

Selvfølgelig er det dårlig gjort å verne om sin egen sårbarhet på bekostning av den andres, men som du "beskylder" kvinnen for her: alle er seg selv nærmest.

Jeg er enig med kvinnen her jeg: Etter 3 måneder så bør man vite nok til å kunne trygge hverandre, og ikke som mannen i dette tilfellet svare vagt og unnvikende med: "Jeg vet ikke hva jeg føler jeg"

Om mannen her ikke tåler hennes "mas" som jo opplagt bare er kjærlighetsærklæringer, så kan man jo undres om han senere er i stand til å ta vare på et annet menneskes sårbarhet og følelser.

Det er den sterke parten i et forhold som er flinkest til å blottstille sin egen sårbarhet for å trygge den andre ved å fortelle at "Jeg elsker deg, og ønsker å ta forholdet videre"

Sukkerbruker

7 feb. 20:22

kkk

Sukkerbruker

7 feb. 20:35

Er det noen som er selvsentrert så er det deg Preben. Du har jammen meg din sleipe måte å vri ting på og få det til å høres ut som det er noe i veien med henne! Det er ikke noe myte at menn er treige i utviklingen og tviholder på usikkerheten til de er 40 år.

Nei, tror du fortjener bedre enn dette! ;)

Sukkerbruker

7 feb. 20:45

...40 år eller til det uendelige. Hvis du er klar for et forhold nå og han ikke er det så bør du selv vurdere om han er verdt å vente på eller ikke. Du trenger ingen "ekspert" råd for det ;)



Sukkerbruker

7 feb. 23:02

@mann 50+
Hadde jeg visst hvem du var, så skulle jeg sendt deg en melding. Veldig fin kommentar :)

Sukkerbruker

7 feb. 23:45

@Camilla
Takk for det! Hadde jeg vist hvem du er, så skulle du fått epostadressen min ;)

Sukkerbruker

14 feb. 20:45

Til frustrert og sliten
"Har forsiktig ymtet frempå, men får til svar at han vet ikke hva han tenker eller føler. "Jeg løper jo til deg hver gang jeg har sjansen", sa han en gang."
Den har jeg også fått servert. De haler ut, i månedsvis til og med, men hele tiden brenner det litt under beina deres, og til slutt fader de med en eller annen klein grunn. Hvis du ikke er overbevist nå, vet underbevissheten din at dette bare er litt lånt tid. Du er en inbetween. Kutt ham ut, eller ha ham som FWB.