For mye hygge

I går satt jeg på en kafe, ved siden av et par som var ute på en slags date. Begge var temmelig unge, i starten, eller midten av tyveårene. Kafeen var gjerrig på plassen, så jeg overhørte deler av samtalen. Det var umulig å unngå. Hun satt der, temmelig rolig, og sa ikke så veldig mye. Ikke så unormalt for en jente på date, kanskje. Han sto for mesteparten av praten, men det var noe annerledes i måten han snakket på.

I begynnelsen tenkte jeg at han kanskje var litt enkel. Det han sa virket så trivielt. Om hvordan det var å gå ut på byen der han kom ifra. Hvor trent broren hans var. Imellom nokså lange pauser uten prat. Han sjekket telefonen et par ganger. Det plaget ikke henne noe. Det var faktisk avslappende å sitte der og høre på dem. De var så rolige. Jeg skjønte etter hvert at det var ham som sørget for roen. Han prøvde ikke å imponere, å lure inn små biter av informasjon her og der, han smilte heller ikke noe særlig. Det han sa virket å være naturlig motivert og ærlig. Han snakket om det han ville snakke om. Og det rareste av alt var at det virket så selvfølgelig. Slik skulle alle dater ha vært. Men slik er det ofte ikke.

For er det ikke slik at selv de mest selvsikre og vellykkede menn som vil ha dama foran dem, på en eller annen måte prøver i imponere henne. Selv irriterer jeg meg over hvor mange smilefjes jeg sender i meldinger til folk jeg ikke kjenner. Jeg er ikke desperat, og jeg mangler heller ikke selvsikkerhet. Menn som forsøker å imponere en dame på date er kanskje heller ikke desperate. Men er det ikke litt patetisk og kanskje også manipulativt? I den forstand at det vi sier og gjør, først og fremst har som hensikt å komme innpå kvinnene vi er på date med. Ikke å vise dem hvem vi virkelig er.

Den unge mannen på kafeen var annerledes. Han jaget ikke jenta han hadde foran seg. Skal man tro et nytt stykke forskningsarbeid så er det også dette som gjør en menn attraktive for mange kvinner. Menn på date som prøver å være svært hyggelige og imøtekommende overfor kvinner de ikke kjenner, risikerer å bli oppfattet som både lite mannlige og «sleipe».

Professor Gurit Birnbaum, som sto for undersøkelsen, tok utgangspunkt i at kvinner ofte sier de søker menn som er støttende og lyttende overfor deres behov og ønsker. Og dette er kanskje riktig. Men hvis vi menn er for hyggelige før man har blitt litt kjent med hverandre, kan det fort slå tilbake på oss.

Man gjennomførte en lignende undersøkelse ved Universitetet i Rochester i USA, hvor grupper av menn og kvinner ble gitt et bilde at «daten» sin, og hvor de deretter chattet med en person som enten var imøtekommende og hyggelig, eller mer nøytral og avmålt. Menn som chattet med kvinner som var hyggelige og imøtekommende oppfattet disse kvinnene som både mer feminine og tiltrekkende enn andre kvinner. Det ga positiv uttelling for dem.

Men kvinner som chattet med menn som var imøtekommende og hyggelige var derimot ikke like begeistret. De var skeptiske, og oppfattet dem som mindre maskuline og dominante, og dermed også mindre tiltrekkende. Professor Birnbaum tenker også at mange kvinner kan føle seg ukomfortable når fremmede menn vil komme innpå dem for fort. Og at dette kan ødelegge en potensiell seksuell tiltrekning fra deres side, uten at de nødvendigvis blir vurdert som mindre mandige.

Denne forskningen antyder at kvinner har lite å tjene på å være «hard to get», om målet er å skape tiltrekning. Det motsatte er tilfellet for menn. For oss lønner det seg å være litt utilgjengelige og avmålte på første date. Dette er noe å tenke på når man chatter online. Intuitivt prøver nok vi menn å være så hyggelige vi bare orker, mens kvinner gjerne vil demonstrere at de ikke er «lette på tråden». I startfasen kan det være en god ide å heller gjøre det motsatte. Ha en fin uke!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

15 april 21:59

Siste avsnittet: Rekapitulér erfaring selv og sammenlign. Definitivt riktig.