Gi oss en sjanse til

Hei Preben. Jeg setter stor pris på spalten din. Denne gang er det min tur til å be om råd. For cirka åtte måneder var jeg sammen med det jeg trodde var drømmedama. Jeg var forelsket, og for første gang hadde jeg følelsen av at jeg ikke ville holde tilbake noen ting. Jeg hadde giftet med meg henne, om omstendighetene hadde lagt til rette for det. Men det gjorde de ikke. Jeg fant ut at i de siste 4 månedene som ledet opp til bruddet, hadde hun truffet en annen mann. Ingen av oss kara viste om det og vi brøt med henne begge to, trodde jeg. Det viste seg likevel at de ble sammen etter en liten stund, så på sett og vis forlot hun meg for en annen mann. Det tok en liten stund, så forsvant gradvis følelsene. Til slutt plaget det meg ikke en gang at den andre fyren hadde henne. Hun hadde vært utro, og sveket meg på det groveste.

Så, for cirka 2 måneder siden dukket det opp poster på facebooken hennes som hintet om kjærlighetssorg. Skal jeg gjette så var det vel en mangel på tillit som har fått gnage på fyren en stund. Ubehaget når man lurer på om det er en annen fyr, akkurat som jeg var en annen fyr, og han var en annen fyr. Skjebnens ironi ville det til at hun ble dumpet, akkurat som jeg ble dumpet. Selv om det kanskje var litt uklart hva som førte til bruddet mellom oss. Det vil si, jeg oppdaget utroskapen, og konfronterte henne med det. Slik ble jeg en kilde til ubehag, så det var ikke så overraskende at hun gikk en annen vei da. Men alt dette er kanskje ikke så viktig. Jeg møtte henne her for leden. Hun virket sliten. Hun har sikkert ikke hatt det helt lett, hun heller. Hun virket imøtekommende og oppriktig, og jeg inviterte henne på middag. Jeg angret på det like etter jeg spurte henne. Men så virket hun så glad etter at jeg spurte. Jeg må innrømme at jeg fremdeles er tiltrukket av henne. Det var åpenbart at hun gjorde noe dumt, og hennes fremtreden viser tydelig at hun angrer, og har måttet ta noen runder med seg selv.

Nå skal jeg ikke dra dette for langt. Men saken er denne: Er det mulig å stole på en person som har vært utro på denne måten. Måned etter måned. Jeg er fremdeles svak for henne, og det føltes fint å møtes. Men hva om jeg åpner opp, og så klarer jeg ikke stole på henne likevel? Sånn umiddelbart tenker jeg at det er best å bare gå videre, og glemme henne. Men når jeg møtte henne, og så hvor sliten og nedkjørt hun var, tenkte jeg også at kanskje hun har fått en skikkelig lærepenge, og at mennesker kan endre seg som følge av det. Hva tror du Preben. Hilsen Jo.

Hei Jo. Takk for detaljert og utfyllende e-post. Det vil være så mange momenter som gjør seg gjeldende i det du beskriver, at man kan knapt kan være utfyllende nok i beskrivelsen. Man kan argumentere godt for at du skal glemme henne og gå videre. At det vil være mindre risikabelt for deg, og kanskje til og mer mer «moralsk» riktig. Man kan også argumentere for at man bør gi ekte kjærlighet en ny sjanse.

Kanskje fortellingen om når George Foreman skulle bokse mot Muhammed Ali kan være til hjelp. I 1974 var George Foreman uslåelig, selvsikker, og ifølge mange mennesker, en ufordragelig person. Ali var den unge, mindre, og rappkjeftede utfordreren som hadde fornærmet Foreman i tiden opp til boksekampen. Foreman skulle lære ham en lekse, og alle viste at Ali ikke ville tåle å gå hardt mot hardt, mot Foreman. Ali sin strategi var å «dance like a butterfly, and sting like a bee». Han brukte tiden til hjelp, og Foreman trøtnet. Det utrolige skjedde, Muhammed Ali vant kanskje verdens mest berømte boksekamp. Foreman hadde lært leksa.

Denne boksekampen ga George Foreman en alvorlig knekk. Han gikk inn i en depresjon. De som kjente ham, sa at hendelen endret ham permanent. Nederlaget førte til en eksistensiell krise som omstrukturerte personligheten hans. Inn i ringen gikk en drittsekk. Ut av ringen kom en snillere, mer ydmyk og empatisk person, skal vi tro fortellingen om det som skjedde. Jeg anser den som troverdig.

Jeg tar opp dette fordi denne fortellingen har likhetstrekk med den fortellingen du legger opp til, når du beskriver din utro ekskjæreste. Du sier hun så «sliten ut» og «nedkjørt», og at hun kanskje har «lært leksa». Er det mulig at mennesker endres som personer? Ja, definitivt. Er det mulig at ekskjæresten din har endret seg etter å har vært gjennom en krise? Kanskje. Men det er noe her som vi ikke har tatt opp enda, og som jeg mener er nokså viktig. Nemlig, hvorfor var hun utro? Slik du beskriver det så virker det som at forstår hendelsen som at hun har vært «uskikkelig». Som om hun har brutt en «regel» og at det har straffet seg. Og derfor vil hun ikke gjøre det igjen. Men mennesker er utro av ulike grunner.

Noen er utro fordi de kan, fordi de kjeder seg og har behov for spenning. Noen er utro fordi de ikke tar forholdet de er i seriøst. Noen er utro fordi de ikke er forelsket, men likevel foretrekker å være i et forhold inntil de blir forelsket i en annen. Noen er utro for å straffe partneren. Noen er utro fordi de ser en mulighet til å «oppgradere», noen er utro fordi de er kåte, fulle eller ruset. Og så videre, og så videre. Jeg tror at du er nødt til å gjøre en vurdering når det kommer til grunnen til utroskapet hennes, og senere bruddet. Det virker jo som at hun var forelsket i typen hun gikk til. Var hun da virkelig forelsket i deg? Å være nedkjørt fordi man har kjærlighetssorg overfor en mann hun forlot deg til fordel for, har lite å gjøre med å lære en lekse overfor deg.

Tenker du at lærdommen hun skal ta er, «slik går det når du går til en annen mann enn meg»? Det virker vel både temmelig søkt og urealistisk? Var han et lite sidesprang som skulle gi henne spenning, og at hun egentlig bare ville ha deg, så blir det annerledes, kanskje. Men her virker det som at du ble valgt bort. At du ble vurdert som ikke god nok. Problemet med det er, at selv om hun føler seg nedkjørt og deppa, og anser deg som bra nok nå, er det lite som taler for at mønsteret ikke repeteres når egoet hennes igjen er på topp. Når hun igjen skal ha mannen hun føler hun fortjener.

Jeg skjønner at utifra ditt perspektiv så var det en «feil» som ble begått. Slik føles det alltid når noen vi vil ha, ikke lenger vi ha oss. Sårbar som hun kanskje er nå, kan det være bekvemt for henne å gå med på dette. Kanskje hun til og med føler det slik. Nå er det slik at det bare er du som vet hva som virkelig skjedde. Dyttet du henne unna, eller var det hun som gikk? Hvorfor ble det slutt mellom dem to? Svar på slike spørsmål blir viktig når det kommer til å gi mening til avgjørelsene som ble tatt, og handlinger som ble begått. Jeg ville ikke gått for fort frem om jeg var deg. Vi mennesker kan endres, men sørg for å skille mellom personen og situasjonen. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

14 mars 19:31

Det jeg savner i både brevet og svaret er det ansvar de involverte har i å ta opp med en potensiell parner om ekslusivitet forventes og på hvilken måte. Hvilke handlinger med andre er ok, hvilke er ikke det og hvorfor?

Sukkerbruker

26 mars 11:09

Ein gang utro alltid utro, gå videre.