Det er ikke personlig

Hei Preben, takk for mange tankefulle og fine innlegg. Jeg har omsider vært på date med en kar jeg liker veldig godt. Det tok en stund før vi kom dit hen at vi ble enige om å møtes. Det har nemlig vært en del mislykkede dates tidligere, og jeg ville være mer sikker på hvem personen var i forkant. Da vi omsider møttes fikk jeg en god følelse helt fra første stund. Vi spiste middag og praten gikk lett. Han hadde mange av de samme perspektivene på livet som jeg har, og vi ble enige om å møtes igjen uken etter. Jeg så frem til dette, og mens dagene gikk, sendte vi et par meldinger frem og tilbake. Men så virket det som at han mistet noen av interessen. Deretter forsvant han helt.

Jeg har tenkt på hva det kan være som gikk galt, men jeg kommer ikke på noe. Og det er litt ubehagelig. Man skulle tro at man merket om kjemien var der eller ikke, og for meg så virket det som full klaff, til å være et første møte da. Vi lo sammen, dro videre etter middag og tok et par drinker, og holdt til og med hånden til hverandre et lite øyeblikk. Da vi forlot hverandre sa vi begge at vi hadde hatt det veldig fint sammen. Hva kan ha gått galt? Jeg skulle gjerne gitt noen ledetråder, men jeg vet sannelig ikke om jeg har noen. Håper på svar. Lisa.

Hei Lisa. Tusen takk for e-post. Ingenting er mer frustrerende enn når man endelig drar på en kjempebra date, etter en rekke bommerter, og så bare forsvinner personen man møtte. Som du skriver så kan det nok være litt ubehagelig også, når man ikke skjønner hvorfor. Daten gikk jo så bra. Hva skjedde? Vi mennesker prøver alltid å lete etter tegn som kan hjelpe oss til å forutse ubehagelig situasjoner, som et slags minimum av kontroll over omgivelsene. Når det kommer til dating, så tror jeg graden av kontroll vi har, er mye mindre enn vi liker å tro.

Kanskje ingenting gikk galt. Kanskje syntes også han at det var en fin date. Men kanskje timingen var litt uheldig, eller han hadde lyst til å møte en annen jente han også dater. Kanskje har han nettopp kommet ut av et forhold, og er ikke klar for noe nytt enda. Kanskje hadde han likevel lyst til å gå på en hyggelig date. Vi vil så gjerne forstå, slik at vi kan oppføre oss annerledes neste gang, slik at det ikke skjer igjen.

Jeg har sittet med frustrerte kompiser og analysert meldinger, hvor alt virket å gå kjempebra, helt til jenta de så gjerne vil ha, bare forsvant. Noen ganger får man aldri vite hvorfor, andre ganger kan man få man et lite innblikk, flere måneder, eller år senere, da det plutselig tikker inn en melding: «Hei, hvordan går det?». De få gangene jeg har opplevd dette selv, har det gjerne vist seg å være andre menn involvert. En eks-kjæreste de ikke har kommet over, som de går og håper på at skal komme tilbake til dem. En liten stund tror de at det det går veien, og så dropper de datingen. Eller det var en annen fyr de var forelsket i, eller som de bare likte litt mer enn meg, som plutselig ga dem respons.

De gangene hvor det tikket inn en melding, lenge etter, var tilfeller hvor jeg hold hodet kaldt, og ikke ble innpåsliten eller furten. Tilfeller hvor jeg bare trakk på skuldrene og gikk videre, eller hvor også jeg møtte andre, og derfor ikke brydde meg noe særlig. Når den andre personen ble klar for å møtes igjen, var det ikke noe annet en gode minner fra tiden vi hadde sammen. Kanskje var det da bare naturlig for den andre personene ville ta opp tråden igjen, fremfor å bruke tiden på vilt fremmede folk.

Her kommer også et slags råd fra meg til deg. Hold hodet kaldt du også. Vær hyggelig og imøtekommende, selv om det kan være vanskelig å ikke bli furten eller innpåsliten når man føler seg devaluert eller urettferdig forkastet. Noen ganger er det faktisk ikke personlig. Man kan ha en bra date som likevel ikke leder noe sted i første runde. Men så kan man være heldig og møtes igjen under andre omstendigher. Lykke til Lisa.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

18 juli 08:39

"Vær hyggelig og imøtekommende, selv om det kan være vanskelig å ikke bli furten eller innpåsliten når man føler seg devaluert eller urettferdig forkastet. Noen ganger er det faktisk ikke personlig."

Legger presiserende til: Også om det er personlig. Furten bygger ingenting. Eller: https://www.youtube.com/watch?v=WUcIrVWRxx4

Sukkerbruker

20 juli 00:03

Det er jo ikke bare enkelt å møte noen for første gang? Forskjellige forventninger- forskjellige håp - selv om en sier at en er åpen og treffes på likefot ? Og jeg tenker at en skal være høflig i alle fall - og det også kan være galt. Bare fryktelig vanskelig når det skjærer seg.

Sukkerbruker

23 juli 20:24

Jeg tror nettdating er i ferd med å ødelegge vår evne til tilknytning. Skal man lykkes å finne noen må man være villig til å stanse opp, gi det tid, og tåle tanken på at det finnes andre der ute, man ikke får "prøvd ut". Det er menneskelig å være skuffet, føle seg sviktet osv. Mister vi den evnen, mister vi noe av oss selv. Og samtidig evnen til å finne og holde fast ved noen.